Statens vegvesen svarer på sjåførkritikk av YSK etterutdanning
17. juni publiserte tungt.no artikkelen "Ny undersøkelse med tydelige signaler: Viser hvorfor sjåførene er negative til YSK etterutdanning". Seniorrådgiver i Statens vegvesen, Arvid Mytting svarer her på resultatene som kom frem i undersøkelsen.
17. juni 2022 publiserte tungt.no resultatet av en undersøkelse, som er en del av en Stine Flemmen sin bacheloroppgave, som viser hvorfor sjåførene er negative til YSK etterutdanning. Statens vegvesen vil gjerne gi tilbakemelding på artikkelen.
Resultatene fra undersøkelsen som framlegges i Tungt.no er delvis sammenfallende med vår erfaring med etterutdanningen. Transportøkonomisk institutt (TØI) har på oppdrag fra Vegdirektoratet levert to rapporter, en i 2011 og en i 2016, omhandlende etterutdanning av yrkessjåfører.
TØI rapport 1181/2011, var et forprosjekt for evaluering av etterutdanning, og rapport 1467/2016 tok for seg hvordan den obligatoriske etterutdanningen for yrkessjåfører blir gjennomført ved lærestedene.
En viktig konklusjon fra siste rapporten (1467/2016) var at etterutdanningen på mange måter er vellykket, men at det fremdeles var store grupper blant elevene som både rapporterte negative forventninger og dårlig utbytte.
Funn i bachelorundersøkelsen m/kommentar
I undersøkelsen ifm. bachelor oppgaven framkommer at det er positivt med lastsikring, førstehjelp og kjøre- og hviletid, som er i samsvar med vår erfaring. At sjåførene ønsker læringsutbytte knyttet direkte opp mot hverdagssituasjonen er et viktig signal, og er i samsvar med kravene i yrkessjåførforskriften med tilhørende læreplan, som det enkelte lærested forvalter.
At det burde være nok med to dager, eller at det «viktige» kunne vært gjennomgått på en dag hvert år, eller kortes ned til mindre enn dagens 40 timer, og heller sette søkelys på de aller viktigste temaene er andre opplysninger i artikkelen.
Yrkessjåførdirektivet fastsetter at opplæringen skal være 35 klokketimer, som er et ufravikelig krav.
I artikkelen sier Flemmen at det er mange som er positive til å ha en oppfriskning, men det må vinkles mer riktig med innhold som: (hvor lærestoffet finnes, er spesifisert under hvert kulepunkt, i kursiv)
• Relevant lærestoff (eks kjøre- og hviletid)
Se: Ysf §43 andre ledd bokstav c)
• Ny teknologi
Se Ysf §44 andre ledd bokstav f)
• Økonomi
Se Ysf §43 andre ledd bokstav f) og §47 andre ledd bokstav c)
• Hverdagssituasjoner
Se Ysf § 50 andre ledd, §51 og §52 tredje ledd
• Relevant lastsikring
Se Ysf § 46 spesielt andre ledd bokstav c)
• Ulykkesberedskap
Se Ysf § 43
• Traumereaksjoner
Se Ysf §2, §43, § 51, § 52 og § 53 andre ledd bokstav b) med tilhørende læreplan (psykiske reaksjoner)
• Nye lover og regler
Se Ysf § 44 andre ledd bokstav a) § 45 og § 47 andre ledd bokstav b)
Ut fra ovenstående gjennomgang mener vi dagens forskrift med tilhørende læreplan oppfyller det en sjåfør forventer som faglig relevant, men at det er en viss avstand mellom forskriftskravet og undervisningskvaliteten hos enkelte læresteder, er en realitet som vi ønsker å gjøre noe med, blant annet med godkjenninger av undervisningspersonellet.
Kostnadene for utdanningen kan ikke vi kommentere, det er opp til den enkelte tilbyder å fastsette sine priser.
Krav til lærested og undervisningsansvarlige/undervisningspersonell
I 2019 endret vi forskriften slik at lærestedene fikk hele 19 undervisningstimer de kunne benytte til å tilpasse undervisningen til de forskjellige yrkessjåførgruppene. Håndbok V859 inneholder flere forslag til alternative temaer innenfor forskriften som gjør det mulig for lærestedene å gjøre kursene enda bedre for elevene.
Yrkessjåførforskriften (Ysf) § 50 stiller krav til at undervisning ved lærestedet skal være av slik kvalitet at yrkessjåføren etter endt utdanning oppfyller hovedmålene i forskriften.
Det er lagt opp til at lærestoffet skal tilpasses den enkelte yrkessjåfør, gruppe av yrkessjåfører og/eller bedriftens behov for kompetanseheving vurdert ut fra et helse-, miljø og trafikksikkerhetsperspektiv.
Undervisningen skal også tilrettelegges slik at yrkessjåførene får oppdatert, utdypet og repetert kunnskap som er vesentlig for sine daglige arbeidsoppgaver.
Det å utvikle en undervisningsplan til yrkessjåførutdanning er arbeidskrevende. Fagområdet er svært omfattende, variert og til tider komplisert, og det i seg selv stiller strenge krav til undervisningsplanen og undervisningspersonellet. Undervisningsplanen skal være styrende for undervisningen, og være slik at den kan benyttes på en faglig og pedagogisk god måte og med god måloppnåelse.
I gjeldende forskrift er det flere bestemmelser som omhandler krav om godkjenning av personell tilknyttet yrkessjåførutdanningen. Tidligere var det kun lærestedet og undervisningsansvarlig som krevde godkjenning. Fra 1. januar 2024 vil det innføres krav om generell godkjenning av undervisningspersonell etter yrkessjåførforskriften §18 og §25 og for personell som skal undervise i etterutdanningen slik det framkommer i §28. Det blir også mulighet for å bruke reaksjonsmidler for undervisningspersonell etter §33.
