23948sdkhjf

Oslo Havn gjenåpner historisk bygg

Etter to års arbeid er Oslo Havns administrasjonsbygg ferdig renovert med høye miljøkrav.

– Oslo Havn har vært et bærekraft-forbilde ved rehabilitering av Skur 38, sier Michael Lommertz, daglig leder i Zero Emission Studio.

Lommertz (bildet) har i samarbeid med Bollinger+Gromann vært rådgiver i renoveringsprosjektet Skur 38, med mål om å oppnå miljøsertifiseringen BREEAM-NOR Excellent.

– Jeg opplever fra tid til annen at en byggherre har store ambisjoner i startfasen, men demper ambisjonene underveis i prosjektet. Skur 38 er et forbildeprosjekt, og jeg har opplevd at det har vært enklere å få gjennom ambisjonene her sammenlignet med andre prosjekter jeg har jobbet med, uttaler Lommertz  i en pressemelding fra Oslo Havn.

Bygget for Den norske Amerikalinje i 1915

Skur 38 på Akershusstranda er Oslo Havns administrasjonsbygg. Etter to år med totalrenovering flyttet de ansatte tilbake i forrige måned. Inn flytter også Oslo Havns heleide datterselskap HAV Eiendom.

Skur 38 ble reist som lager og administrasjonsbygg for rederiet Den norske Amerikalinje i 1915. Den gangen var det et av Norges første armerte betongbygg. Nå er det nyrenovert med høye miljøkrav. Foto: Motion Air/Oslo Havn

Byggets arkitektoniske og interiørmessige stil bærer preg av at bygget ble reist som lager og administrasjonsbygg for rederiet Den norske Amerikalinje i 1915. Den gangen var det et av Norges første armerte betongbygg. I 1919 flyttet rederiets administrasjon til bygget som nå huser hotellet Amerikalinjen ved Jernbanetorget i Oslo.

Skur 38 ble snart for lite for amerikakoffertene, amerikanske varer og et voksende antall passasjerer. I 1924 flyttet Den norske Amerikalinje lager og passasjerer til et nybygg på Utstikker 1, og overlot Amerikaskuret til Fred. Olsen & Co. Herfra gikk rederiets passasjertrafikk til Newcastle og Antwerpen fram til Oslo Havn KFs administrasjon flyttet inn i 1987.

På slutten av 60-tallet overtok flyreisene, og medførte slutten for rutene til Den norske Amerikalinje. Men legendariske skip som Stavangerfjord og Bergensfjord lever fortsatt i mange familiers minne. De fraktet utvandrere også fra Kristiansand, Stavanger og Bergen. I 1972 opphørte den transatlantiske passasjertrafikken.

Les også: Skur 38 på Vippetangen blir FutureBuilt-prosjekt

Skur 38 var tidligere rødt og hvitt. Nå har det fått farger som passer med det øvrige havnemiljøet. Inngangspartiet er flyttet fra sjøsiden til bysiden. Foto: Hans Kristian Riise/Oslo Havn

Forbildeprosjekt i FutureBuilt

Det enkleste kunne kanskje ha vært å rive Skur 38, men betongkonstruksjonen var i så god stand at totalrenovering var mer miljøvennlig. Det ga redusert CO2-avtrykk og redusert forbruk av nye byggematerialer. Skur 38 ble derfor et forbildeprosjekt i FutureBuilt, som skal bidra til å utvikle en bærekraftig og attraktiv nullutslippsby.

– Vi er stolte av at det nye Skur 38 er det første forbildeprosjektet i det vi kaller FutureBuilt 2.0, der vi stiller en hel rekke bærekraftskriterier. Vi vet ikke om andre like gamle bygg i Norge der det er mål om å oppnå like høy miljøsertifisering, sier Erlend Seilskjær, arkitekt og rådgiver i FutureBuilt.

– Bygget skal sertifiseres av en revisor, og vi ligger an til å få et lavt klimagassutslipp fra bygget, både fra transport, energibruk og ikke minst materialbruk. Det er svært viktig for oss, sier Seilskjær.

Han legger til at det viktigst har vært å bevare så mye som mulig av det opprinnelige bygget, både fra et kulturminnefaglig perspektiv og for å redusere klimagassutlipp.

– De gamle materialene, særlig de tunge konstruksjonene, kan betraktes som et karbonlager som i praksis lagrer CO2 i hele byggets levetid. Transformasjon av gamle bygg er dermed et viktig tiltak i seg selv. Det er inspirerende å se at et gammelt havnelager kan brukes som et moderne kontorbygg. I tillegg er det benyttet brukte byggematerialer og komponenter fra andre bygg, såkalte donorbygg, i tråd med FutureBuilts kriterier for sirkulære bygg, sier Seilskjær.

Skur 38 er etterisolert utvendig med en pussløsning som kalles isokalk. Foto: Oslo Havn

Vanskelig å etterisolere

– Når vi jobber med gamle bygg, er det viktig å redusere energiforbruket. I Skur 38 var det vanskelig å etterisolere på grunn av vernehensyn. Løsningen ble en utvendig pussløsning som kalles Isokalk. Den har svært god isolasjonsevne, samtidig som vi bevarer det opprinnelige fasadeutrykket med pusset mur. Det er første gang Isokalk brukes i stor skala i Norge. Vi håper og tror det skal gå bra, selv om bygget ligger ut mot fjorden og er svært utsatt mot vær og vind, sier Seilskjær.

Futurecem gir lavt klimagassutslipp sammenlignet med vanlig betong. Foto: Oslo Havn

En annen nyvinning i prosjektet er bruken av Futurecem, en betongtype der deler av den klimaintensive klinkeren i betongen er erstattet av brent leire. Produktet har aldri vært anvendt i Norge, men er nå brukt på gulvet i Skur 38. Erfaringene med produktet har vært svært gode, så både entreprenøren og interiørarkitekten er fornøyde med støpeegenskapene og fargetonen i den ferdige betongen. I tillegg til å ha lavt klimagassutslipp sammenlignet med vanlig betong, er det verd å merke seg at det finnes rikelige forekomster av leire. Trolig vil leire bli brukt i større utstrekning i Norge i fremtiden, mener Erlend Seilskjær i FutureBuilt.

Nest høyeste sertifiseringsnivå

Sertifiseringen BREEAM-Nor Excellent er det nest høyeste sertifiseringsnivået, og oppnås for de ti prosent beste byggene i eiendomsbransjen.

– I praksis er det i Skur 38 gjort bærekraft-tiltak som gir bygget 70% av alle tilgjengelige poeng i BREEAM-NOR. I tillegg har bygget oppfylt en rekke minstekrav som lavt energiforbruk, energikilde med lavt utslipp av klimagass, lav avgassing fra innendørs byggematerialer, spesielle krav til byggeplass, og gode overtakelsesprosedyrer som sikrer at bygget kommer godt i gang med driften, sier Viel Sørensen (bildet), sertifiseringssjef i Grønn Byggallianse.

BREEAM vurderer miljøvennlige bygg etter ni kriterier. Hvert tiltak gir poeng og man får resultater etter vekting.

– I Norge teller energibruk i bygget, bruk av materialer, samt helse- og miljø mest. Man må oppnå flere minstekrav for å bli sertifisert. Antallet øker jo høyere sertifiseringsnivå man går for. BREEAM er teknologinøytral, så aktører kan oppnå samme resultat med ulike teknologier, sier Sørensen.

Skur 38 er åpnet opp med store vindusflater mot sjøen. Foto: Hans Kristian Riise /Oslo Havn

BREEAM registrerer ikke byggeår, men hun kjenner ikke til at bygg fra Skur 38s tidsperiode har blitt sertifisert til Excellent.

– Det er positivt om Skur 38 blir det første. Jeg synes det er flott at Oslo Havn har høye BREEAM-ambisjoner, og er en byggherre som vektlegger å ta vare på eksisterende bygg, sier Viel Sørensen.

Skur 38, til venstre i bildet, er nymalt i gult og grønt i tråd med farger fra ca. 1950. Det passer godt inn blant den øvrige bebyggelsen på Vippetangen. Foto: Motion Air/Oslo Havn

Parkeringsplasser erstattet av park og sykkelskur

Det gir BREEAM-poeng at samtlige parkeringsplasser for de ansatte er fjernet ved Skur 38 og erstattet med sykkelskur. Allerede i 2019 forsvant mange parkeringsplasser på byggets vestside da Oslo Havn bygget ny park. På byggets fremside er parkeringsplassene byttet ut med grønne vekster. Det nye sykkelskuret har el-sykkel ladning og flere sykkelparkeringer enn Oslo kommunes norm tilsier. Syklene har i tillegg fått tak og syklistene fine garderober med dusj, opplyser Oslo Havn.

Kilde: Oslo Havn

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Se seneste nyhetsbrev ???id_11737???

Send til en kollega

0.063