Reisebrev fra Mr X: Nordens «spanjol" på ville vinterveier (og på feil side)
Av TUNGT MED X: Faste lesere husker nok Mr X – eller Leif Erik Nordmo som han jo heter – fra en serie reisebrev forrige vinter. Det lett oppsiktsvekkende var «norsk sjåfør tar seg jobb i spanske selskap og kjører Europa rundt».
Nå har karrieren til Nordmo tatt en vending nok en gang, se egen rammesak under.
Dette reisebrevet, som vi publisere i to deler, handler om en jobb en hvilken som helst Oslo-sjåfør kunne fått slengt til seg i desember – men som likevel er artig å lese om i detalj.
- Del 1 – Oslo – Andenes – Oslo
- Del 2 – Oslo – Skottland - Oslo
Ett eksempel på galskap i rode, er rett før Mo, der er endelig E6 strødd med sand, men midt i en bakke, har strøbilen snudd, for roden stopper tydeligvis der, som gir en lite hyggelig opplevelse opp de siste 200 meter
Lørdag 3. desember - Alicante
Lørdag 3/12 gikk flyet fra Alicante til Oslo og jeg gikk om bord i 20 grader og strålende sol og lander 3 timer og 40 min senere på Gardermoen i minus 7 og lurer egentlig på hvorfor utsette seg for dette...
Kvelden går med til å skaffe proviant og ta frem egnet og varmt tøy for turen. Jeg er så heldig å få låne plass hos en god kamerat i Norge til litt utstyr og en bil jeg bruker når jeg er på oppdrag.
Nordmo forklarer
Etter lærerik tid i Fuster Transportes SL i Alicante, har jeg siden april 2022 blåst liv i mitt eget firma igjen, og jobber som instruktør innen YSK og fagbrevkurs.
Jeg pendler til Norge for oppdrag. Siden kursene holdes i hovedsak i helger, bruker jeg å leie meg ut som sjåfør i ukedagene mellom kursene, da mest lokalkjøring på Østlandet eller turer øst/vest eller mot Trøndelag og Møre.
Tidlig i desember fikk jeg en telefon fra min gode venn og bileier Bjørn Nordnes i Nordnes Transport AS med spørsmål om jeg kan hjelpe med en tur fra Oslo til Andenes, videre til Skottland og tilbake til Oslo. Jeg allerede hadde planlagt å reise til Norge for en familiemiddag 10. desember, så med noen raske tastetrykk og tilhørende betaling av gebyrer var flybillett endret, og det var bare å pakke kofferten
Søndag 4/12. Turen går til Nannestad for overtakelse av bil og ferdig lastet trailer. Bilen er en Scania R520 med 430.000 km på telleren og er i god skikk.
Etter en rask sjekk av utstyr og dokumenter sammen med Bjørn Nordnes, starter jeg opp ca. kl 13, og legger i vei nordover på kalde, men bare veier, tror det var rundt minus 5 ved oppstart.
Turen går problemfritt oppover Østerdalen og ved Kvikne er det på tide med en 45 min pause. I minus 19 er det lite å gjøre utenfor bilen, så pausen benyttes til å fjerne noen irritasjonsmomenter jeg har oppdaget under ferden, en gardinkappe i frontruten som henger lavere enn solskjermen og bilens kupelys får igjen hvitt lys.
JA jeg er en sur gammel gubbe som setter pris på å Iese og skrive i hvitt lys og kunne se ut av vinduene uten hinder! Jeg kan godt like å ha "horelys" (for de som ikke vet kommer uttrykket fra at i de europeiske gledeshus som reklamerte med sitt nærvær med rødt lys) men jeg vii ikke ha HELE bilen badet i rødt lys.
Etter pausen går turen videre på litt småglatte veier, siden tåken begynner å falle til bakken, men ingen store problemer. Må tilføye at siden min første solotur til Trondheim i 1995, har det skjedd mye positivt med både RV 3 og E6, spesielt mellom Berkåk og Støren er blitt en nydelig vei å kjøre.
Tar en ny 45 på CK Klett og investerer i en burger, siden min planlagte middag i bilen ble forhindret av manglende strøm til vannkokeren. Fra Trondheim til Steinkjer, er det fine veier, med kun litt varierende dryss av snø og en temp rundt 0 til minus 2.
Etter Steinkjer, begynner det å snø/sludde mer og det er stedvis ganske glatt.
Fra toppen etter Snåsavatnet, setter snøen inn for alvor og ved passering Grong, er snømengden i veien stigende og temperaturen synkende. Litt dårlig sikt til tider, men godt grep i kald snø. Etter 9 timer og 40 min, stopper jeg på Namsen inn kl 2350 og tenker det er kjekt å kunne ta en dusj og få en tur på toalettet på morgen.
Mandag 5/12 - fra Namsen
Våkner litt før alarmen kl 08, det snør og er minus 7, ikke snødd mye, kun 7-8 cm i løpet av natten. Etter en god frokost i bilen, pakker jeg baggen, for i følge Google åpner kroa kl 09.
Vel fremme ved døren, står det at den åpner kl 12 på mandager. Så dritatrengt, kaffe tørst og med lyst på en dusj, blir det slukøret gange tilbake til bilen for å vente på siste 15 minutter før 9-timeren er ferdig.
Kjører 5 min til CK Namskogan, hvor toalett, tannpuss og kaffe blir utført, og sammen med en pose boller settes turen videre nordover. På kald og fin snø, er det bare å nyte kjøreturen og spesielt utbedrede E6 etter Majavatn.
Når jeg kommer til Trofors, endrer været seg, det blir varmere og snøen går mer over mot regn. Inn til Mosjøen er det mange ganske glatte partier...
Mellom Mosjøen og Mo i Rana, er det helt jævlig å kjøre!
Snøen fra kvelden/natten før har rukket å bli kjørt ned og med +2 og regn på dette er det en kontinuerlig vurdering om jeg skaI stoppe og legge kjetting, eller se om det blir bedre...
Jeg kan bruke mye og lang tid på innspill til vegvedlikeholdet, for det blir bare dårligere og dårligere, på tross av stadig bedre veier. Jeg er ikke kritisk til de som utfører jobben, men anbudsprosessene, anbudene og oppfølging er langt under hva som er fornuftig.
SVV og Fylkesting/Storting setter liv i fare med de elendige prosesser og fokus de har nå og de kan glemme alt om en 0-visjon, så lenge de ikke gjør mer for å sikre friksjon på veiene. Rodene er for lange, kravene til friksjon er for dårlig og beredskapskapasitet ved væromslag er for dårlig.
Vi som sjåfører dømmes etter vegtrafikkloven §3, men SVV bryter Vegloven §1A daglig på vinteren.
Ett eksempel på galskap i rode, er rett før Mo, er endelig E6 strødd med sand og endelig faller skuldrene ned litt, men midt i en bakke, har strøbilen snudd, for roden stopper tydeligvis der, noe som gir meg en lite hyggelig opplevelse opp de siste 200 meter, men lett last og gode dekk, hindrer katastrofen
Vel inne i Mo i Rana, er det kaldere og mer snø i luften, så på vei ut av byen er det bade bedre brøytet og bedre forhold, på tross av mye snøfokk.
Jeg har ikke vært nord for Mo med vogntog siden 1998, så i tett snø drev, kan jeg glede meg over en fantastisk forbedret vei nordover og på vei opp Saltfjellet, letter snøen og det er en flott tur over fjellet i kun lett snødrev.
I Saltdal blir det 45 min og en dusj på den nye parkeringen, med flott servicebygg for sjåførene. Inn mot Fauske tar igjen snøen seg opp til mye snø på vei mot Hamarøy.
Jeg er ikke "fersk" på vintervei, jeg har kjørt absolutt alle fjelloverganger sør for Trondheim mange ganger, sommer som vinter og har opplevd bade gamle rullestad og Åkrafjorden før tunellen, kjørt Hol-Aurland før Lærdalstunellen, så er ikke ukjent med dårlig vei, eller dårlig føre, men Hamarøy er en spesiell opplevelse, selv om det er blitt ny og bedre vei over Kråkmofjellet.
For å sette Hamarøy i perspektiv for en øst/vest sjåfør, er det som å kjøre fra Seljestad til Svandalsflona, snu og kjøre samme vei frem og tilbake 3 ganger
Når du legger til en variasjon i temperatur fra +2 til -4 og fra kraftig regn til kraftig snø med 50 høydemeter forskjell, skaI jeg være ærlig å si at jeg aldri har vært mer sliten og hatt vondt armene enn ved ankomst Bognes fergekai.
En god venn så til meg en gang at Verdensmester er noe du kan bli, eller har vært, med hentydning til at ingen ER verdensmester, men jeg mener helt oppriktig at dere som kjører daglig eller ukentlig over Hamarøy, fortjener tittelen for utholdenhet!
Etter en svindyr og middels middag på fergen, går turen fra Løddingen videre til Andenes. Det er fremdeles en kraftig nedbør som veksler mellom regn, sludd, underkjølt regn og snø, hele veien inn mot Sortlandskrysset.
Videre ut mot Andenes, er det kraftig vind og regn. Vinden gjør det åha lett last ganske ubehagelig, jeg er til tider i tvil om tralle holder seg på veien, men det kraftige regnet og sludd gjør det umulig å se noe i speilene. Blir etter hvert også meget sliten i nakke og skuldre, etter som jeg sitter og kompenserer med hodet for svingningen i hytten.
Jeg ble fortalt før oppstart at de pleide å bruke en 10 timer og en 9 timer på veien opp, men jeg ender med å bruke 10 timer og 8 minutter for å komme helt frem. Velger å gå minuttene over for å kunne stå et fornuftig sted med tilgang til toalett. Jeg er for gammel til å pisse på flasker eller drite i grøfta om det ikke her helt krise.
Tirsdag 6/12 - fra Andenes
Vinden har gjort at jeg har ligget i køyen og følt meg som en vindusvisker som har gått frem og tilbake hele natten.
Klokken ringer 0730, etter en meget dårlig natts søvn. Drar opp gardinen og oppdager at det som var regn når du dro igjen, har blitt til deilig bløt snø, som nå totalt dekker front og siderute. Etter en frokost og kaffe (fikk liv i vannkokeren) en runde med snømåking av vinduer er det bort til kunden kl 08 for lossing og lasting av godset til Skottland
Turen tilbake til Lødingen går i tett snø og mye vind over Andøya og enda tettere snødrev mellom Sortland og Lødingen.
En fergetur senere og vi er tilbake på Hamarøy, som nå har fatt stabilt snøvær og noe lavere temperatur, så med godt brøytede veier og godt med sand på problemområdene, går turen lettere enn i gårsdagens varierende veier. Inn mot Fauske øker igjen snøen og det er ganske dårlig sikt.
Er ganske sliten i hodet, når det igjen blir pause i Saltdal. Med en dusj og selvlaget middag i bilen, går turen opp og over Saltfjellet, hvor været er helt annet enn dagen før, med vind og mye snø. Tett snø og darlig sikt helt til Mo i Rana.
Mellom Mo og Mosjøen, er fremdeles veien like dårlig som dagen før, issvuller, hardpakket snø, sporete og jævlig. Skjønner at bilene i Norge må ha mye vedlikehold med sann belastning på understellet.
Tanker opp i Mosjøen og kjører til Majavatn og tar kvelden etter prikk 10 timer. Minus 19 og flott klar vinterhimmel når jeg legger meg i køya
Onsdag 7/12 - fra Majavatn
Klokken ringer 06, slår opp gardinene og ser at det varslede snøværet har slått til og det ligger 15-20 cm nysnø på bakken.
Starter ut på E6 og angrer umiddelbart på at jeg begynte å kjøre. Sikten er maks 1 brøytestikke av gangen og det ligger store mengder snø i veien. Vindusviskere kladder på tross av varmetråder i ruta. Det blir meget lange mil, før jeg kommer til Namsskogan, her velger jeg å stoppe for å vente på dagslys, er helt nytteløst å fortsette med så lite sikt.
0930 er det blitt lysere, så da fortsetter turen. Tett snø og dårlig sikt hele veien til Steinkjer, her letter det litt og blir en grei tur videre til Trondheim.
Har hørt på radioen om kaoset rundt Trondheim på morgen, men jeg går klar av dette og kommer meg ut av området før det starter igjen på ettermiddagen. En grei tur videre nedover RV3 til Koppang, hvor kjøretiden er slutt.
Torsdag 8/12 - fra Koppang
Oppstart 0600 på Koppang, fantastisk å ha mulighet for toalett på morgenen og slippe å holde seg til kl har passert 8 eller 9 på morgenen.
Er helt elendig med fasiliteter for folk som ferdes etter kl 20 på kvelden til 8 på morgenen i Norge, spesielt nord for Trondheim.
Turen tilbake til Nannestad går i minus 13 og lett snø, men uten store hendelser. En stopp på Esso Gardermoen for topping av tanker,
før jeg setter bilen tilbake i samme stand som jeg fant den, med gardinkapper og rødelys på uegnede steder ifølge meg.
Nå er det helgehvil og juleselskap med familien, før avreise mot Skottland på mandag.
Opphav og kilder: Tungt.no, Leif Erik Nordmo
