23948sdkhjf

Urettferdig gebyr? Aksnes sier: - Du har rett til å klage innen tre uker

TUNG TVIST: Advokat Odd Robert Aksnes mener Statens vegvesen i mange tilfeller ikke viser god nok skjønnsutøvelse, og ber sjåførene klage på vedtak der de er urettferdig behandlet.

Selv om noe kan anses å være i strid med loven og straffbart, så er det ikke nødvendigvis slik at det er straffverdig

Får du et gebyr, pålegg eller forbud i en kontroll, kan du klage til Statens vegvesen. Men det må skje innen tre uker. Statens vegvesen ønsker klager velkommen, og sier at klagesaker er viktig for å få prøvd gyldigheten av utekontrollørene sine vedtak.

Advokat Odd Robert Aksnes, som er ansatt i advokatfirma Vectio, sier at for en sjåfør eller arbeidsgiver kan det koste både tid og penger å klage, og det er ikke sikkert man får igjen det man har av utlegg til eventuell juridisk bistand.

Aksnes har tidligere vært juridisk direktør og advokat i Norges Lastebileier-Forbund, og kjenner godt til transportbransjen og sjåførenes hverdag.

Klagefrist

Skal du ha mulighet til å få erstattet et tap grunnet et gebyr, pålegg eller forbud, så må du starte med å klage. Klagefristen er tre uker.

- I de tilfeller der sjåføren jobber i en bedrift som er medlem i NLF, så er rådet mitt å snakke med arbeidsgiver. Hvis de er medlem i andre organisasjoner som Fellesforbundet eller Yrkestrafikkforbundet så bør man ta kontakt med dem for å se om du kan få hjelp, sier Aksnes.

- Det som kan gjøre det vanskelig å klage til Statens vegvesen er at man må klage innen tre uker, og man må holde prosessen gående. Hvis ikke er eventuelle krav tapt. Det gjelder blant annet hvis man har fått pålagt hvile, kjøreforbud, gebyr for kjøre- og hviletid, eller gebyr for overlast, sier Aksnes.

Klager er viktig for Statens vegvesen

På henvendelse fra tungt.no kan ikke Statens vegvesen gi et eksakt tall på antall klagesaker, men skriver i en e-post til tungt.no at de utsteder et høyt antall vedtak gjennom sin kontrollvirksomhet. I e-posten står det at vedtakene grovt kan deles i to:

"Det ene er vedtak etter tekniske bestemmelser eks. kjøretøytekniske mangler, kjøre- og hviletid, lastsikring mv. De andre sakene gjelder vedtak hvor det gis gebyrer for ulike overtredelser etter vegtrafikklovgivningen."

Statens vegvesen skriver videre i sitt svar til tungt.no om antall klagesaker, og at de ikke opplever at antallet er høyt i forhold til antall vedtak som de gjør. Antall saker som omgjøres av klageinstansen, som i saken til Øystein Barstad, er i et mindretall i forhold til totalt antall saker.

De skriver også at antall klagesaker er viktig for å få prøvd gyldigheten av at vedtak skjer i henhold til gjeldende regelverk.

"En omgjøring av utekontrollens vedtak er alltid gjenstand for en vurdering om vi må endre forvaltningspraksis i gjennomføring av kontroller."

Hårfine grenser mellom rett og galt

Advokat Aksnes mener at vi må kunne forvente en større utøvelse av et fornuftig skjønn fra øverste fagmyndighet på området, som er Statens vegvesen.

- Selv om noe kan anses å være i strid med loven og straffbart, så er det ikke nødvendigvis slik at det er straffverdig. Gebyrforskriftene har en adgang til å gi unntak. I praksis er dette en så snever unntaksregel, at den i praksis ikke får anvendelse. Det blir litt for firkantet, og formålet med reglene bør i større grad tas med i betraktning når kontrollørene skal avgjøre om de skal reagere eller ikke. Når de også har adgang til å gi advarsel, og har gode verktøy for å føre oversikt over disse, vil dette gi en bedre veiledning enn å ilegge gebyr eller anmelde til politiet, sier advokat Odd Robert Aksnes.

Han mener det er hårfine grenser mellom rett og galt, og stiller spørsmålstegn ved at sjåførene, eller arbeidsgivere som sender sjåførene ut på jobb, skal kunne klare å holde seg oppdatert på alt av regler?

- Er det riktig å straffe slike tilfeller der sjåførene forsøker å gjøre det riktig, men reglene er for kompliserte? I slike tilfeller kommer ofte domstolene til at sjåføren ikke skal straffes. Det er i disse tilfellene jeg mener politiet er flinkere til å bruke sunn fornuft, sier Aksnes.

Byrden blir lagt på sjåføren

Statens vegvesen har i dag mulighet til å gi gebyr for flere ulike forhold i sine kontroller. Dette mener advokat Aksnes er uheldig.

- Det at Statens vegvesen i stadig større grad får tilgang til å ilegge gebyr, gjør at vi mister den silingsinstansen som politiet er. Politiet foretar en juridisk strafferettslig vurdering, og henlegger saker der det kan være tvil om bevisene. Hvis de opprettholder forelegget så har man mulighet til å få prøvd saken i retten etter straffeprosessens regler. Hvis man taper så er omkostningene på en beskjeden størrelse, sier Aksnes.

- Slik det er nå, hvor Statens vegvesen pålegger noen å gjøre noe eller ilegger et gebyr, så er det et vedtak. Når de blir tillagt så stor myndighet, så legges samtidig søksmålsbyrden over på den enkelte sjåføren. Sjåførene har søksmålsbyrden, og det er sjåføren som må engasjere advokat. Tidligere var det det offentlige som reiste sak hvis de mente at dette er noe man burde straffes for, sier Aksnes.

Han legger til at skjønnsutøvelsen som Statens vegvesen viser ovenfor sjåfører ikke bestandig er like bra, og at det virker som om de er mer opptatt av å ta sjåførene for brudd på bestemmelser som kan være vanskelig for sjåførene å forstå.

- Når reaksjonen strider mot det de fleste oppfatter som rettferdig, så bør de kanskje bruke adgangen til å ikke reagere, og i stedet gi advarsel, sier Aksnes.

KLIKK for alle artikler i Trafikk og utekontroll.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.141