Otta: Alle får læreplasser nå - store kull på teknologi- og industrifag
UVANLIG STORE KULL: På Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Otta er det nå 3 parallellklasser på TIF-linja. I fjor var det like mange.
På landsbasis får nær 9 av 10 søkere innen bygg- og anleggsteknikk
Vi har snakket med Hans Asbjørn Saglien som er faglærer på TIF påskolen, og Emil Damstuen som er faglærer på VG2 transport- og logistikk og VG1 TIF.
De forteller til Building Supply at tre parallellklasser er uvanlig store kull og at interessen lokalt og statusen til yrkesfag øker. Med arbeid i sikte, ligger det an til at denne trenden bare kommer til å fortsette.
Av 46 elever på TIF-linja var 10 av dem jenter i årets kull. For ti år siden var tilsvarende tall 29 elever med bare 2 jenter.
Med ni forskjellige VG2-kurs, gir det nesten 90 forskjellige yrkesretninger etter TIF på VG1.
Rekordmange fikk læreplass i 2022
- Det er et stort behov for arbeidskraft i Nord-Gudbrandsdalen, og alle får læreplasser nå, sier Hans Asbjørn Saglien, faglærer på TIF på Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Otta.
På landsbasis hadde 81 prosent av søkerne ved utgangen av fjoråret fått en lærekontrakt. Det er en økning på 3 prosentpoeng fra året før og er den høyeste andelen som er registrert siden målingene startet i 2011, skriver Udir i en pressemelding på regjeringens nettsider.
Nye tall fra Utdanningsdirektoratet, Udir, viser at det i 2021-2022 ble inngått 25 000 nye lærekontrakter. Det er 400 flere enn året før og et historisk høyt tall.
Nær 9 av 10 søkere innen bygg- og anleggsteknikk fikk lærekontrakt
Også i årets statsbudsjett er det satt av betydelige midler til yrkesfagløftet. 460 millioner kroner, som er en økning på om lag 90 millioner kroner fra året før, skal gå til blant annet å styrke arbeidet for flere læreplasser, bedre formidlingen og kvalifisere flere elever til læreplass.
Det er variasjon mellom de ulike utdanningsprogrammene når det gjelder hvor lett det er å få en læreplass. Innenfor bygg- og anleggsteknikk fikk 87 prosent av søkerne en lærekontrakt.
– Lærlingene er vårt felles ansvar. Når flere tusen ungdommer og voksne hvert år står uten en læreplass, taper både samfunnet og den enkelte. Jeg håper alle bransjer og det offentlige er seg bevisst det samfunnsansvaret de har. Ved å ta inn en lærling sikrer man også rekrutteringen, sier Brenna.
God utvikling i Innlandet
– De siste årene har vi hatt en god utvikling på mange resultatindikatorer innenfor fag- og yrkesopplæringsområdet, på tross av pandemi og usikkerhet i arbeidsmarkedet, forteller Jørn Olav Bekkelund, seksjonssjef for Fagopplæring og skoletilbud i Innlandet Fylkeskommune til Building Supply.
Videre forteller Bekkelund at en økende andel søkere får lærekontrakt, overgangen fra vg2 yrkesfag forbedres, flere består fag- og svenneprøver, og flere førstegangssøkere til videregående skole søker yrkesfaglige utdanningsprogrammer.
Fylkeskommunen opplever at en langsiktig satsning på yrkesfag, og et godt målrettet samarbeid mellom skole og arbeidsliv gir resultater.
Det er inngått et historisk høyt antall lærekontrakter i 2021-2022. I innlandet har 83.5 prosent av søkerne fått lærekontrakt. 3,3 prosent har inngått opplæringskontrakt og 1 prosent har fagopplæring i skole.
Innlandet har den største nasjonale økning, der 83,5 prosent fikk lærekontrakt i 2022, mot 77,1 prosent i 2021.
I Innlandet er det spesielt Bygg og anleggsteknikk (87,3 prosent) som har høy andel søkere som har fått en godkjent lærekontrakt, foruten Elektro/datateknologi (90,7 prosent)
Samtidig opplever vi en positiv utvikling når det gjelder overgang fra Vg2 yrkesfag. Andelen yrkesfagelever som går direkte fra vg2 til vg3/lære har siden 2013 økt med 8,3 prosentpoeng (nasjonalt).
Innlandet fylke er tredje beste fylket i landet med en ordinær progresjon på 78.8 prosent på yrkesfaglige program.
– Det er spennende å se at sysselsettingsstatus for fagutdannede første år etter oppnådd fag- eller svennebrev (2020+2021) er positiv. Andelen nyutdannede fagarbeidere i jobb varierer fra 83,1 prosent i Innlandet, til 76 prosent i Møre og Romsdal, sier Bekkelund.
Innlandet har i dag høyest andel nyutdannede fagarbeidere i jobb (med fagprøver i 2020+2021). Det er imidlertid forskjeller mellom fylkenes andel som er utenfor både arbeid og utdanning. I Troms og Finnmark, Agder og Oslo er 7 prosent av fagarbeidere utenfor utdanning og arbeid, mens tilsvarende del er kun 5 prosent i Innlandet.
Prognoser viser at det vil være behov for yrkesfaglig kompetanse i framtiden. I Innlandet er det et variert næringsliv med ulike behov for rekruttering. Fylkeskommunen vil fortsette sitt målrettede arbeid for å bidra til å dekke opp arbeidslivets behov for faglært arbeidskraft.
Opphav og kilder: Intervju med Building Supply og pressemelding fra Udir
