3

Bilder

Dekkprodusenter, kontrollører, utøvere og organisasjonene er alle enige: Dagens regler er for dårlige. Årene har gått, ingenting er endret. Ulykker skjer. Dette går ikke lenger, mener tungt.no sin redaktør, Svein-Ove Arnesen Foto: Privat

Kommentar av tungt-redaktør, Svein-Ove Arnesen

Siden krav om vinterdekk på tunge kjøretøy kom i 2013, har tungt.no hevdet det samme: Kravene er for dårlige. I realiteten er de ikke bare for dårlige; satt på spissen virker de mot sin hensikt og er trafikkfarlige.

Årsaken er enkel: Kontrollørene må forholde seg til kravene de er satt til å håndheve. Det er verktøyet de har. Det svake leddet er ikke kontrollene, men hjemmelen. Selv dekkbransjen etterlyser bedre merking av vinterdekk. Det har de gjort siden kravene kom. Det samme har organisasjonene.

I dag er minstekravet at dekkene skal være merket «M+S». Den amerikanske normen betyr «mud and snow» og refererer til dekkmønster hvor rillene peker innover mot midten av dekket, altså at lamellene ligger i vinkel. Mønsteret passer bra for eksempel på anleggsmaskiner og kjøretøyer som opererer på gjørmete underlag.

Et lite tillegg i lovkravet er i dag halmstrået som benyttes i enkelte tilfeller. Det står nemlig nederst i regelverket at «….dekkene skal være særskilt fremstilt for vinterkjøring.»

I realiteten betyr det at dersom føret er bra på kontrollplassen og frem til fraktbrevets losseplass, sendes transporten videre. Er det derimot meldt dårlig vær, kan de nektes. Slik praktiseres tolkningen i dag av kontrollørene vi har vært i kontakt med.

Det er altså terningkastene til meteorologisk instritutt som avgjør om du møter et vogntog med gode eller dårlige dekk på veien. Et væromslag eller et kabotasjeoppdrag senere og ulykken kan være et faktum.

Nå har tollerne fått myndighet til å kontrollere dekk, men det skal sannelig godt gjøres å kun kikke på et dekk for å avgjøre om det er godt nok. De gjør som alle andre: Ser om det står M+S på dekket og om det har nok mønsterdybde. Deretter er det god tur videre.

Jeg skrev samme sak i 2014. Lite har skjedd siden den gang.

Tyskland har tatt grep. De har innført kravet som både bransjefolk og Norges Lastebileier Forbund (NLF) fronter: nemlig det såkalte «3PMSF» merket eller «Three Peak Mountain Snowflake». Dette er en EU-regulert standard som også setter krav til gummiblandingen.

På NLF sin transportkonferanse i fjor, lovte vår tidligere samferdselsminister å ta tak i dette og sterkt vurdere om vi skulle ha det samme kravet som Tyskland. - Vi prater om dette, fortalte Solvik-Olsen og hevdet at mye trolig ville vært gjort innen temaet i 2019.

Den siste tiden har saken blitt svært aktualisert etter en rekke ulykker i nord. Vår nye samferdelsminister Jon Georg Dale, har denne uken sendt ekstra kontrollører på jobb nordover.

En rekke biler blir stanset, men når det kommer til dekk, er det dog kun halmstrå-regelen som benyttes. Det er for dårlig. Enten må tolkningen av "særskilt fremstilt for vinterkjøring" endres fra dagens praksis og skjerpes inn. Dette kan gjøres relativt raskt. Eller så må man endre lovkravet, sløyfe M+S og innføre det tyske kravet. Det forventer vi.

I dag luller vi oss inn i et lovkrav «alle» rister på hodet av.

Det gir ikke bare falsk trygghet - det kan også ta liv.