- En stor utfordring
Brigadesjef Tormod Mehus i Brannvesenet Sør-Rogaland har et våkent øye til tunnelene i fylket. Han har tidligere hatt noen kortere opphold på forebyggende avdeling og oppdaterte dengang beredskap og objektplaner for tunnelene i regionen. Nå er han med i den tverrfaglige tunnelgruppen i Rogaland for å ivareta beredskapen. Deler han Statens vegvesens syn når det kommer til tunneler og brannsikkerhet?
Utfordring
- En tunnelbrann ligger høyt oppe på skalaen. Det er et av de verste objektene vi har å forholde oss til hvis en brann oppstår. Ikke for å skremme noen, men det er en stor utfordring for oss. Derfor prøver vi å være godt forberedt i forhold til beredskaps- og objektplaner, befaringer og øvelser. Vi må blant annet kjenne tunnelens kurvatur, lengde, tekniske innretninger, oppmøteplasser og vifteretning. Det er avgjørende for oss, sier han.
Flaks
Tormod Mehus var selv med i Mastrafjordtunnelen under brannen i 2006. - Vi var heldige der. Meldingen som kom til oss var dramatisk. Det ble sagt at det sto en gassbil nært brannen, blant annet. Det er ikke kjekke meldinger å få. En ting er brannen, men vi vil gjerne vite om og eventuelt hvor det er folk i tunnelen også.
Brigadesjefen innrømmer at vi har hatt en stor porsjon flaks i de store tunnelbrannene som har vært i Norge de siste årene. Han råder lastebilsjåfører og transportbransjen forøvrig til selv å ha stort fokus på tunnel. Tenk på det tekniske i kjøretøyet, er det i god forsvarlig stand. Ha en plan hvis noe skulle oppstå. Hva gjør du hvis brannen oppstår i eget kjøretøy? Får du snudd hvis du møter røyk?
Radio
- Via radio eller skilting kan du få informasjon tidlig hvis noe skulle skje i en tunnel. Veitrafikksentralen (VTS) kan raskt gi innsnakk til bilister om hva som har skjedd, og hva de bør gjøre. Brannvesenet kan også gi informasjon til bilistene fra kioskene på utsiden av tunnelen. Blir bilistene varslet raskt, øker sjansene for å klare å komme seg ut, fastslår Mehus. Selvberging og god beredskap fra nødetatene er alfa og omega.
Ett løp
Nye vifter i tunnelene med kraftigere kapasitet vil gjøre det lettere å skyve røyk i tunneler med lengde og kurvatur. Brannvesenet er uansett ikke beroliget med tanke på sikkerheten i Rennfast. - Det er fortsatt en ettløpstunnel. Dessuten skal røyken skyves i motbakke ut av en undersjøisk tunnel. Det er mye termiske krefter inne i bildet. Fordelen med Rennfast er at nå har vi kamera, kombinert med mulighet til å styre viftene. Men oppstår det en brann i et vogntog er vi også veldig spente på hvilket gods som befinner seg på bilen, sier Mehus.
Langvarig
Som kjent trenger det ikke være ADR-gods for at en brann skal bli heftig og farlig. I 1999 tok en semitrailer med 20 tonn margarin fyr i Mont Blanc-tunnelen mellom Italia og Frankrike. Den brant i flere dager og 40 mennesker mistet livet. I januar 2013 brant en henger fullastet med brunost i fire dager i Brattlitunnelen i Tysfjord.
Til vinteren skal Mehus og resten av tunnelgruppen på studietur til Sveits for å se hvordan de håndterer lange tunneler.
IR-kamera
Skal brannvesenet inn i en tunnel som brenner, må de ha vifteretningen i ryggen. Mehus og kollegene har full oversikt over hvilken side av tunnelene de skal angripe når alarmen går. Samtidig tenker de alternativer. Det er teknisk mulig å snu vifteretning for deretter å angripe fra andre siden. - Dette er ting vi skal øve på og diskutere nøye. En av brannbilene våre har nå fått installert IR-kamera og kan manøvrere i dårlig sikt. Dette skal testes ut på øvelse i Byfjordtunnelen i høst. På ønskelisten står også ATV med henger, luftbank og IR kamera montert.
Ventilasjon
- Kankje er det også en løsning å vente med brannventilasjon til det er helt nødvendig. Dette kan vi avdekke der det er kamera i tunnelen. En slik avventing vil kunne hindre røyken i å spre seg for raskt, slik at folk rekker å ta seg ut. Dette er situasjonsbetinget, sier brigadesjefen.
Det aller beste er selvsagt at ikke branner oppstår. Forebyggende arbeid og godt samarbeid med vegvesenet er viktig her.
Selvslukker
I Rogaland Brann og Redning har de i tillegg kontakt med store aktører som Norges Lastebileier Forbund, trafikkskoler, NHO logistikk og transport, forskningsmiljøer, Stangeland Maskin, Boreal og Jarl Kvam Transport, for å nevne noen. - Det er prisverdig at vi snakker sammen og tar dette på alvor i vår region. Noen tyngre kjøretøy er også utstyrt med selvutløsende slukkemidler og de entreprenørene som driver med utbygging av Ryfast har det på sine maskiner i tillegg til håndslukkere, forteller Mehus.
ADR
Han tar gjerne en diskusjon om ADR-gods bør ledes gjennom enkelte tunneler til tider på døgnet der trafikken ikke er tettest. Når det er sagt, roser han rutinene enkelte transportører har med å vente til fergekøen har reist, før de entrer Rennfast.
Helt til slutt: Hva tenker Mehus om dem som investerer i gassmasker?
- Det forutsetter at folk har kjennskap til maskens egenskap, brukstid, vedlikehold og denslags. Her kan det gå for lang tid, og det må ikke ta fokus vekk fra å forlate tunnelen.
