Flere og raskere ferger er populært

Seks ferjesamband er sjekket ut av TØI på oppdrag for vegvesenet.

Bildet er fra fra E39-sambandet Vestnes – Molde, som er ett av sambandene som er vurdert.
Bildet er fra fra E39-sambandet Vestnes – Molde, som er ett av sambandene som er vurdert. Foto: Knut Opeide/SVV
Publisert

åStatens vegvesen har i følge en pressemelding i dag konkludert med følgende:

Forbedring av ferjetilbudet gir økt nytte for de reisende, særlig på samband hvor både frekvensen økes og overfartstiden reduseres.

Dette fremgår av en rapport utarbeidet av Transportøkonomisk institutt (TØI) på oppdrag for Statens vegvesen i forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan 2022-2033.

Oppdaget har vært å se på trafikale- og samfunnsøkonomiske virkninger som oppstår dersom frekvensen økes på seks riksvegferjesamband: Molde – Vestnes (Møre og Romsdal), Solevågen – Festøya (Møre og Romsdal), Anda – Lote (Sogn og Fjordane), Mannheller – Fodnes (Sogn og Fjordane) og Halhjem – Sandvikvåg (Hordaland), samt Moss – Horten (Østfold/Vestfold).

Forbedret ferjetilbud gjør at de reisende ikke trenger å forholde seg til en rutetabell og gjør ferjetilbudet mer robust. Dette har en innvirkning på næringslivets transporter og de reisendes villighet til å pendle, men effekten av disse forbedringene fanges i dag ikke fullt ut opp.

- Utredningen viser også at modellverktøyene må videreutvikles for å i større grad fange opp de kvalitative forbedringene av transportsystemet, som økt ferjefrekvens vil gi. Det er derfor vanskelig å trekke noen bastante konklusjoner, sier direktør Bjørne Grimsrud i Statens vegvesen.

Her i Tungt-redaksjonen sliter vi imidlertid litt med logikken til Grimsrud. Er det ikke innlysende at flere avganger og raskere ferjer vil gi mer fornøyde trafikanter og næringsdrivende og stimulere til bosetting og næringsliv?

Nei, ikke om vi skal tro følgende:

Små ringvirkningseffekter. Modellkjøringen med økt ferjefrekvens og utbedring av vegene mellom ferjeleiene indikerer at vegforbedringer mellom ferjeleiene øker funksjonell integrasjon – som bosetning, tjenester og arbeidsplasser - på hver side av fjordene.

I denne modellkjøringen bidrar ikke økt frekvens i særlig grad til å knytte sammen bo- og arbeidsmarkedsregioner på kryss av fjordene. Dette gir grunnlag for å drøfte hvordan en definerer bo- og arbeidsmarkedsregioner i forbindelse med virkninger av tiltak i transportsystemet.

TØI setter altså spørsmål ved definisjoner i denne rapporten. Vegvesenet skriver likevel:

På bakgrunn av funnene i rapporten og innsikten i utredningsarbeidet vil Statens vegvesen gjennomgå tilbudet på riksvegferjesambandene vurdere grep for å øke trafikantnytten i fremtidige ferjekontrakter.

- Utviklingen innenfor automatisering og digitalisering kan muliggjøre reduksjon i kostnadene for ferjedriften og samtidig øke nytten for de reisende. Vi vil derfor legge til rette for utvikling på området. Funnene fra dette utredningsarbeidet vil komme godt med når noen fjordkryssingsprosjekter kanskje må skyves ut i tid og ferje benyttes som del av en trinnvis utvikling av deler av kryssingene, sier Bjørne Grimsrud.

TØI har i sin utredning sett på sambandene Molde – Vestnes (Møre og Romsdal), Solevågen – Festøya (Møre og Romsdal), Anda – Lote (Sogn og Fjordane), Mannheller – Fodnes (Sogn og Fjordane) og Halhjem – Sandvikvåg (Hordaland), samt Moss – Horten (Østfold/Vestfold).