Gir godset vinger

... men daglig leder er klar til å sette seg bak rattet igjen!

På Gardermoen møtte vi sjåføren som ble bedriftsleder. Ståle Bjørdal i GF Logistikk AS er veitransportøren som har tatt flyfrakt til nye høyder.
På Gardermoen møtte vi sjåføren som ble bedriftsleder. Ståle Bjørdal i GF Logistikk AS er veitransportøren som har tatt flyfrakt til nye høyder. Foto: Bjørn Røst Kjørmo
Sist oppdatert

Som sjåfør er du nok den personen som best kjenner til utfordringene rundt lossing og lasting, leveringsfrister og tidspress.

Mange sjåfører har da også revet seg i håret over at «sjefen ikke forstår problemet».

På Gardermoen møtte vi sjåføren som ble bedriftsleder, og nå blir sjåfør igjen!

Ståle Bjørdal (46) hos GF Logistikk AS er veitransportøren som har tatt flyfrakt til nye høyder.

«GF» lyser mot meg med store røde bokstaver, etterfulgt av ordene «Transport», «Distribusjon» og «Logistikk» i svart. GF konsernet består i dag av 3 selskap, med nettopp disse navnene.

Hovedterminalen ligger kun et steinkast fra Mowi (tidligere Marine Harvest) sin terminal på Gardermoen. Sånn sett er vi i et transportsentrum når det gjelder gods som skal videre med fly.

Det første som møter meg når jeg kommer inn døren i 2. etasje, er to store pokaler. «Vandrepokal for leveringsdyktighet» står det.

Jeg skjemmes litt over at jeg er 10 minutter for sen, men Ståle tar likevel imot med et stort smil, og viser veien inn på et romslig kontor.

Alt startet med en MC

Historien bak GF er fascinerende. – Det var egentlig tilfeldigheter, sier Ståle. Han lener seg tilbake på det romslige kontoret sitt, og kikker opp på et fargerikt maleri på veggen.

– Det begynte med at jeg kjørte motocross. Da trengte jeg en lastebil for å frakte meg selv og motorsykkelen rundt på stevner. Jeg måtte også jobbe litt for å finansiere dette, og da gjorde jeg en avtale om å kjøre for et firma, forteller han.

Så er det ikke alltid ting går slik som det er tenkt. Etter at han hadde skaffet seg både løyve og egen bil, viste det seg at avtalen om kjøring ikke lenger sto ved lag. Firmaet hadde ikke lenger oppdrag til ham.

– Da var det egentlig bare å komme seg ut i markedet og starte noe selv, mimrer Ståle, som var 25 år den gangen.

Noen få faste kunder dannet etter hvert grunnlaget for å vokse, og siden slutten av 90-tallet har selskapet vært jevnt ekspanderende. Fra en ansatt i 1998 til godt over 100 i dag. Sånn kan det gå når man trenger lastebil for å frakte sin egen motorsykkel …

Manko på seriøse bileiere

Vi hører stadig om at det er mangel på gode sjåfører, men Ståle snur litt på saken, og forteller noe som flere kanskje bør ta inn over seg. Etter mange år med kraftig vekst, og sterk satsing på å bygge en tydelig miljøprofil, kom GF gruppen til et viktig vendepunkt.

– Det kom til et punkt for noen år siden hvor det var manko på sjåfører – eller la oss si seriøse bileiere, sier Ståle etter å ha tenkt seg om.

Dette er første gangen jeg har hørt noen snakke om bileieren som en årsak til mangel på flinke sjåfører.

– Ved å være vår egen bileier, sikrer vi derfor alle ledd av vår transportkjede. Vi ønsker å kvalitetssikre at sjåfører har riktig arbeidsforhold, og at vi til enhver tid har sjåfører som brenner for selskapet de jobber for. I tillegg til at vi ønsker en moderne bilpark med lave utslipp og stabil drift.

Her bør det være mulig å få tatt en kopi! Blant mye annet klargjør og distribuerer GF kopimaskiner for Ricoh.
Her bør det være mulig å få tatt en kopi! Blant mye annet klargjør og distribuerer GF kopimaskiner for Ricoh. Foto: Bjørn Røst Kjørmo

Ståle fremstår som en mann med friske, men gjennomtenkte meninger. GF handlet i løpet av 2018 ca. 50 nye biler, og har med stort og smått, over 100 kjøretøy i dag.

– Disse skal jo bemannes. Er det flest nordmenn eller utlendinger bak rattet i GF sine biler?

Fakta om: Gardermofrakt AS. Bedriften som ble etablert samme dag som flyplassen åpnet, 8. oktober 1998. Med hovedfokus på flyfrakt til og fra Gardermoen har GF-konsernet vokst kraftig. Fra å være en liten aktør med et fåtall ansatte, sysselsetter GF-konsernet i dag ca. 100 ansatte, og disponerer totalt over 100 store og små kjøretøy.

Ståle Bjørdal er eier og grunnlegger av firmaet Gardermofrakt AS. Dette selskapet eier 70 % av selskapet GF Logistikk AS, som igjen eier datterselskapene GF Transport AS og GF Distribusjon AS. Firmaene er strukturert på dette viset for å ha klare roller innen konsernet.

GF Logistikk står for driften av alle terminaler konsernet har på ulike steder i landet. I tillegg ligger alt det administrative og eierskapet til kundekontraktene under dette firmaet.

GF Transport AS er et bileier selskap. Dette selskapet drifter alle trekkvogner og lastebiler som går i langtransport, eller frakter gods for kunder med store volum.

GF Distribusjon AS står for eierskap og drift av konsernets distribusjons og varebiler.

– Definér «nordmann», sier Ståle, før vi ler litt begge to. Han har et godt poeng!

– GF ser først og fremst etter gode sjåfører. Serviceinnstilte og med stå-på mentalitet. Det er det som er det viktigste, ikke hvor du kommer fra, sier Ståle.

– Så godt som alle ansatte er per i dag godt etablert i Norge. Vi ønsker at de har et hjem her og at de har familien sin her. Hvis ikke har arbeidsforholdene en tendens til å bli kortvarige, og det ønsker vi jo ikke.

På den siste annonsen fikk de ca. 15–20 søkere på én stilling. Dette gjaldt distribusjonsbilkjøring. På trekkvognene som driver med langkjøring har generelt tilgangen på sjåfører vært bra.

Ståle forteller at flere kommer innom og sier at de har lyst til å jobbe for GF. Dette ser han i sammenheng med at bilene kjennes igjen ute på veien.

GF har en variert kjøretøypark. Utstyret skal være skinnende rent. Foto: GF Logistikk
GF har en variert kjøretøypark. Utstyret skal være skinnende rent. Foto: GF Logistikk

Som sjåfør i GF nytter det ikke å være for sent ute. Firmaet har i alle år holdt seg til sin kjernevirksomhet, nemlig flyfrakt. Selv om de også har utvidet driften til å dekke andre markedsområder innen transport og logistikk.

– Flyfrakt er en litt spesiell boble i markedet. Hvis flyet går klokka 18:00, så nytter det ikke å komme ti minutter for sent. Noen biler har faste flightnummer de kjører til, og da er det avgjørende at de holder rutetiden sin,
forteller Ståle.

Flere store speditører bruker GF som samarbeidspartner når gods skal sendes med fly. Varene hentes da av GF enten på terminal eller direkte hos kunde, før det fraktes til terminalbygget hvor vi nå befinner oss.

Her måles, veies og kontrolleres kolliene. Nokas er på plass 4–5 timer hver dag og «sniffer» gods. Det vil si at det kontrolleres med tanke på for eksempel sprengstoff. Når alt er funnet i orden er godset å anse som «secured». Det kan da fraktes over til selve flyterminalen.

Det er verdt å merke seg at ikke alt flygods skal til eller fra OSL. Enkelte flyselskap har spesialisert seg på å serve oljebransjen, og har sine flyginger til og fra Stavanger lufthavn Sola. Dette betyr at GF også frakter en god del flygods mellom øst og vest og lokalt på Vestlandet.

På terminalen håndteres mye spesialgods. Her er film- og kamerautstyr som skal til Svalbard. 
På terminalen håndteres mye spesialgods. Her er film- og kamerautstyr som skal til Svalbard.  Foto: Bjørn Røst Kjørmo

Alle snakker om det ...

Allerede for 8 år siden ble GF sertifisert som klimapartner. Det betyr at de bidrar til FN-godkjente prosjekter hvor man kompenserer for egne utslipp, og på den måten jobber for å redusere miljøbelastningen mest mulig. På alle GF sine biler finner du i dag en stor og tydelig logo som viser dette.

– Det er svært lite som skal til for å kompensere for utslipp ved transport. Vi snakker om noen få øre i kompensasjonskostnad for en tur fra Gardermoen til Oslo, men hittil er det så godt som ingen kunder som er villige til å betale for dette, forteller Ståle.

– Vi vant NHO Transport og logistikk sin miljøpris i 2017. Det var hyggelig å få anerkjennelse for jobben som er gjort. Vi har utfordret alle våre kunder til å delta i vårt miljøprogram. Og at vi har utfordret bransjen til å tenke nytt. Miljøaspektet burde være med som en viktig faktor for alle vareeiere når de velger transportør, mener den miljøbevisste bedriftslederen.

Når det gjelder vareeiere har Bjørdal flere refleksjoner, blant annet mtp transport­kontrakter som selges i flere ledd.

– Jeg synes jo det er rart at vareeiere da har så liten kontroll på hvem som kommer og henter varene deres.

Foto: Bjørn Røst Kjørmo

Bom og skivebom

– Det er svært lite som skal til for å kompensere for utslipp ved transport. Vi snakker om noen få øre i kompensasjonskostnad for en tur fra Gardermoen til Oslo, men hittil er det så godt som ingen kunder som er villige til å betale for dette.
– Det er svært lite som skal til for å kompensere for utslipp ved transport. Vi snakker om noen få øre i kompensasjonskostnad for en tur fra Gardermoen til Oslo, men hittil er det så godt som ingen kunder som er villige til å betale for dette. Foto: Bjørn Røst Kjørmo

Når vi først kommer inn på miljø, er det vanskelig å ikke snakke om bompenger og politikken rundt dette. Det Ståle savner er at
politikere involverer de berørte bransjene tidlig i planleggingsprosessen.

– Jeg er faktisk for et bilfritt sentrum, men jeg er motstander av måten endringene til nå har blitt gjennomført på, sier Ståle.

Det er ingen tvil om at færre privatbiler på veiene og i sentrumsgatene vil være et stort pluss for nyttetrafikken som faktisk må frem. Han mener derfor at endringene som har vært i trafikkmønsteret i Oslo kunne skapt gode løsninger dersom transportører, håndverkere og andre som er avhengig av veiene hadde fått uttale seg før politikerne gjennomførte endringer.

– Slik det nå fungerer i Oslo, så ender man jo opp med å kjøre lengre distanser enn nødvendig, sier han. Det er vel liten tvil om at dette er feilslått politikk.

Fokuset som har vært på bompenger i mediene frem mot valget tidligere i år, har bidratt til at det nå er større forståelse ute blant kundene for at prisene må justeres. Dette er for så vidt enkelt når man kjøre komplette lass for én enkelt kunde.

Problemet med å få fordelt bomkostnadene til kunden oppstår derimot når man har gods fra mange forskjellige på samme bil.

Skulle man måtte velge mellom fortsatt veiutbygging eller avskaffelse av bompenger er ikke Ståle i tvil.

– Hvis bare bompengene hadde vært brukt til å finansiere veiene, og ikke alt mulig annet, så kunne det vært bommer over alt, sier han.

Tilbake bak rattet

Siden Ståle egentlig ikke hadde tenkt å bli bedriftsleder, har han opp gjennom årene tenkt mye på hva slags situasjon han selv ønsker å være i.

– Jeg er i utgangspunktet ikke den optimale daglige lederen, slår han fast. – Jeg har alltid tenkt at jeg må sette meg selv i en posisjon som gjør at jeg ikke er avhengig av å være her hver dag. Jeg må bygge en organisasjon som funker selv om jeg ikke er til stede.

Kanskje tar han feil her. Om sin egen rolle altså. Er det ikke nettopp slik den optimale daglige lederen egentlig burde tenke? Ståle sitter og tenker seg om. Ser ut av vinduet. Opp på bildet på veggen, og så på meg.

– Akkurat nå føler jeg at kontoret kveler meg, sier han, før han overrasker meg totalt, smiler og sier: – I morgen begynner jeg på YSK kurs. Så skal jeg begynne å kjøre lastebil!

Dette er noe han har tenkt på en stund. Han likte tiden da han selv kjørte.

– Det er litt friheten. Det å møte nye mennesker. Føle at du utfører noe! Når man sitter på kontoret og kommer hjem etter å ha sett på Excel-ark hele dagen, da tenker du: hva har jeg gjort i dag?

Videre tror han at han kan lykkes med å utvikle forholdet til kundene når han selv er sjåfør.

– Det blir i praksis ganske begrenset hvor mye jeg får anledning til å kjøre, men jeg har tross alt mandat til å inngå en avtale, og det er kanskje den beste måten å møte nye kunder på, som sjåfør – der kunden er.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Transportmagasinet nr 08 2019