Denne gjengen drar det lengre enn de fleste

Hos Oleif Simensen Transport AS i Alta er begrepet «veis ende» strøket fra listene. Der overtar nå tråkke-maskinen og sleden.

<b>EKSTREMTRANSPORTENS ANSIKT:</b> Til venstre og ny daglig leder, Ulf Tomas Hansen. Så følger Paul Inge Thomassen, som tar begrepet vintervei til nye høyder. Videre ser vi transportleder, Jan Einar Opgård, og helt til høyre, en avtroppende Oleif Simensen. I bakgrunnen, bedriftens nye lokaler i Alta.
EKSTREMTRANSPORTENS ANSIKT: Til venstre og ny daglig leder, Ulf Tomas Hansen. Så følger Paul Inge Thomassen, som tar begrepet vintervei til nye høyder. Videre ser vi transportleder, Jan Einar Opgård, og helt til høyre, en avtroppende Oleif Simensen. I bakgrunnen, bedriftens nye lokaler i Alta. Foto: Frode Tellevik
Sist oppdatert

Tilbakeblikk: Vi besøkte den innovative betongtransportøren også i 2005. Den gang fortalte Oleif Simensen og hans to svigersønner om frakt av flytende betong i 30 minus og over ekstreme avstander. Oppdrag på 40–50 mil med betong i trommelen var ikke utenkelig.

I dag hører slike turer til sjeldenhetene. Nye aktører har etablert seg i Finnmark og kunden velger oftest den som er nærmest. Likevel, avstandene her oppe kan sammenlignes med å laste betong i Kristiansand og levere på Lillehammer …

Pumpebilene med mest kilometer på baken kommer herfra, for å si det slik.

Til gjengjeld er rørgaten isolert hele veien og oppvarmet med bilens eksos. De kan derfor operere i ned mot 35 minusgrader. Men det stopper ikke der. Det å frakte flytende betong i opptil 15 timer, gjerne med innlagt kolonnekjøring, må kunne kalles ekstremsport.

Som oftest lastes betongen i Alta med en temperatur på 30 grader. Ved lossing nærmer den seg kanskje frysepunktet. Da er man avhengig av både tilgang til varme på lossested og tilsetningsstoffer, som oppbevares i egne skap nær bilens eksospotter. De tåler ikke frost, må vite.

Og som om ikke det var nok: Varmen er ofte et større problem enn ekstrem kulde.

– Om vinteren fryser det bare på. Om sommeren tørker det, og det er verre. Kunsten her nord er å beregne tiden og blande deretter. Det finnes tabeller på slikt. De er veldig flinke her på JARO-fabrikken med å beregne den rette blandingen av tilsetningsstoffer, uttalte Paul Inge Thomassen til TM i 2005.

Hvordan står det så til i dag?

Unge krefter som skal bringe bedriften videre, her representert ved Kristoffer Hammari Olsen (t.v.) som kjører trommelbil. Og Daniel Holsmo som opererer en av pumpebilene.
Unge krefter som skal bringe bedriften videre, her representert ved Kristoffer Hammari Olsen (t.v.) som kjører trommelbil. Og Daniel Holsmo som opererer en av pumpebilene. Foto: Frode Tellevik
Leilighetsbygging, vinter og mørketid. Hverdagen hos Oleif Simensen Transport AS i Alta.
Leilighetsbygging, vinter og mørketid. Hverdagen hos Oleif Simensen Transport AS i Alta. Foto: Frode Tellevik

Oleif Simensen Transport AS

De har flyttet inn i nye lokaler, blant annet. Og da nybygget i Maurveien på Aronnes ble reist, sto Paul Inge Thomassen oppført som prosjektleder.

– Vi bygget alt i egen regi. Det var en lærerik periode, for å si det forsiktig. Læringskurven var ganske bratt for en lastebilsjåfør, sier han og smiler.

Men det gikk bra, med god hjelp fra kommunen. Nå står det to nybygg på tomten, hvorav det ene er leid ut til andre virksomheter. I tillegg har utleiefirmaet Kran og Maskinutleie AS, som eies av samme gjengen, nylig startet med utleie av maskiner, i form av hjullastere og gravemaskiner. Det betyr flere bein å stå på for å møte fremtiden.

– Nå er det opp til oss å følge opp. Vi tar mål av oss til å komme opp på åtte prosent på bunnlinja. Det kan bli tøft, men gi oss noen år til, sier Paul Inge. Utenfor kontorvinduene hans står noen av de 15 lastebilene parkert, et dårlig tegn i så måte, men for første gang opplever bedriften sjåførmangel.

– Vi har noen langtidssyke, så vi må prøve å gjøre noe internt i første omgang. Vi har tatt noen grep, men vi er ikke der enda at vi må hente folk fra lenger sør i Europa, forsikrer Oleif Simensen.

Han er fortsatt et fast innslag i hverdagen, til tross for at lederskiftet formelt sett er gjennomført. Nå er det opp til svigersønnen, Ulf Tomas Hansen, å trekke de store linjene videre. Han har hatt god tid til å sette seg inn i hverdagen. Det handler fortsatt om ferdigbetong, elementer og stål. Som det har gjort siden oppstarten i 1987.

Anja Therese Hermansen, en av sjåførene som tidligere kjørte stykkgods for Bring. Nå er hun firmaets potet og kjører det som byr seg av semilass. I dag ble det hulldekke.
Anja Therese Hermansen, en av sjåførene som tidligere kjørte stykkgods for Bring. Nå er hun firmaets potet og kjører det som byr seg av semilass. I dag ble det hulldekke. Foto: Frode Tellevik
Lærlingen, Rebecka Johanna Pettersen, har fått tildelt en Volvo FH 540 tridem. Hun sikter seg inn på fagprøve til våren og innrømmer at hun er litt kontrollfrik. - Jeg liker å vite hvordan det ser ut der jeg skal losse, men det blir ofte vanskelig i praksis. Det er nok min største utfordring med denne kjøringen pr i dag, sier hun.
Lærlingen, Rebecka Johanna Pettersen, har fått tildelt en Volvo FH 540 tridem. Hun sikter seg inn på fagprøve til våren og innrømmer at hun er litt kontrollfrik. - Jeg liker å vite hvordan det ser ut der jeg skal losse, men det blir ofte vanskelig i praksis. Det er nok min største utfordring med denne kjøringen pr i dag, sier hun. Foto: Frode Tellevik
Danske og ungkar, Per Schwartzkopf, trives godt i en av semiene fra Oleif Simensen Transport. Men lengre sør enn det vil de helst ikke dra for å finne sjåfører, ifølge ledelsen.
Danske og ungkar, Per Schwartzkopf, trives godt i en av semiene fra Oleif Simensen Transport. Men lengre sør enn det vil de helst ikke dra for å finne sjåfører, ifølge ledelsen. Foto: Frode Tellevik

Minnes linjebyggingen

Denne høsten har Sørøya vært et sentralt leveringssted for betongbilene fra Alta. Vindmølleparken, ute i havgapet, ligger et stykke unna. 13 mil å kjøre, pluss halvannen time med ferje, før man drar til fjells på bratte og smale anleggsveier.

– Det blir en 12-timers tur ut dit, men nå er siste lasset levert for den her sesongen. Nå er anlegget vinterstengt, sier Ulf Tomas. Finnmarkingene har vært sentrale i oppbyggingen av infrastruktur i hjemfylket i flere tiår.

Spesielt husker Oleif byggingen av fundamenter til kraftlinjene mellom Alta og Skaidi i 1987. Kombinasjonen helikoptertransport og dårlig vær gjorde at mange av betonglassene den gang måtte returnere til Alta og skrotes.

Nå skal en ny linje bygges i samme trasé, og nok en gang er innovative Oleif Simensen Transport i inngrep. Den andre av Oleifs svigersønner, Paul Inge Thomassen, har fått ansvaret for det prosjektet, som innebærer både tråkkemaskiner og sleder.

– Det er jeg som overtar ved veis ende, smiler han. Nå lader de opp til hardkjøret som vanligvis starter i slutten av januar.

– Vi får fire hektiske måneder, der vi kan operere med de tunge maskinene ute på vidda. Resten av året driver jeg mye med vedlikehold av utstyret, ettersom jeg er utdannet mekaniker, sier han.

Inn i eventyrlandet. Oleif Simensen Transport fortsetter ved veis ende. For å være rustet for oppdraget med kraftutbygging, har man blant annet tatt av loddene på en gravemaskin og i stedet montert på den en 54 tonnmeter kran. Foto: Oleif Simensen Transport
Inn i eventyrlandet. Oleif Simensen Transport fortsetter ved veis ende. For å være rustet for oppdraget med kraftutbygging, har man blant annet tatt av loddene på en gravemaskin og i stedet montert på den en 54 tonnmeter kran. Foto: Oleif Simensen Transport Foto: Oleif Simensen Transport
– Det påløper mange restriksjoner når man skal operere i reinbeiteområdene. Derfor er det kun i vinterhalvåret at det bygges master på den nye kraftlinjen mellom Ofoten og Skaidi, sier utmarksansvarlig, Paul Inge Thomassen. Nå venter han bare til vinteren blir stabil og snøen er på plass, så starter eventyret igjen. To tråkkemaskiner med sleder frakter stålmastene frem til fundamentene. Foto: Oleif Simensen Transport
– Det påløper mange restriksjoner når man skal operere i reinbeiteområdene. Derfor er det kun i vinterhalvåret at det bygges master på den nye kraftlinjen mellom Ofoten og Skaidi, sier utmarksansvarlig, Paul Inge Thomassen. Nå venter han bare til vinteren blir stabil og snøen er på plass, så starter eventyret igjen. To tråkkemaskiner med sleder frakter stålmastene frem til fundamentene. Foto: Oleif Simensen Transport Foto: Oleif Simensen Transport
<b>FRA MINNEBOKEN:</b> Dette fantastiske motivet viser to av frysesemiene fra Oleif Simensen Transport på vei med isblokker fra et vann i Alta til Honningsvåg, der det skulle bygges hotell av dem. Oppdraget i 2004 kom fra et spansk firma, av alle ting… Foto: Oleif Simensen Transport
FRA MINNEBOKEN: Dette fantastiske motivet viser to av frysesemiene fra Oleif Simensen Transport på vei med isblokker fra et vann i Alta til Honningsvåg, der det skulle bygges hotell av dem. Oppdraget i 2004 kom fra et spansk firma, av alle ting… Foto: Oleif Simensen Transport Foto: Oleif Simensen Transport

En dag om gangen

– Ser vi på det store bildet, har det gått ganske jevnt disse årene, men gjennom året er det mye i rykk og napp, sier Ulf Tomas. Han kan se tilbake på en periode med mye byggeaktivitet i hjembyen, men logistikkmessig er prosjektene litt utenfor hjembyen å foretrekke. Bilene bør helst rulle noen mil før de leverer.

– Småkjøring gir ikke så mye avkastning. Dagsturene er de beste, konkluderer han. I så måte har Porsanger vært en kjærkommen kunde, nå som forsvaret skal trappe opp virksomheten i garnisonen igjen. 17 mil hver vei er helt innafor skjema.

– Der oppe gikk det døgnet rundt en periode, med åtte biler i sving, sier Oleif. Han og de ansatte har likevel måttet innfinne seg med at turene ikke blir like lange som sist TM var og besøkte dem.

Ølen Betong har bygget opp blandeverk på Tana Bru i forbindelse med byggingen av ny bru over elva, og dermed tar de også kundene i området Kjøllefjord og Mehamn. Turer på 30–40 mil, som ble kjørt nesten daglig for et par år siden, forsvant. Nå har Ølen kjøpt seg opp i Kirkenes og Vadsø også.

Markedet endres. Korteste leveranse vinner som regel kampen om kundene. Likevel står betongfabrikken JARO fortsatt for en tredel av omsetningen. Resten av inntektene kommer fra stålkjøring, byggevarer og andre kunder. En fjerdedel av omsetningen i år kan tilskrives den nevnte kraftlinjen som bygges mellom Ofoten og Skaidi. Kontrakten de har fått, omfatter strekningen Alta til Skaidi.

Virksomheten ute på vidda sysselsetter også de fem kranbilene. Oppdragsgiver er et kroatisk selskap som tidligere har hatt flere tilsvarende oppdrag i Norge. Samarbeidet fungerer godt, ifølge Ulf Tomas, selv om han syns kroatene kunne utnyttet været litt bedre.

– Man bør ikke jobbe korte dager på et slikt oppdrag i Finnmark, når først været er bra, slår han fast.

NLF-satsing

Oleif har også engasjert seg i NLF opp gjennom årene. Blant annet fikk han fire år i forbundsstyret, som første representant fra vårt nordligste fylke. – Det var en interessant tid, men det krevde mye. Det tok mye tid. NLF har utviklet seg kolossalt fra jeg kom inn der og til i dag. De har mange gode folk i de rette posisjonene. Per Madsen snudde i sin tid om på alt da han ble valgt til forbundsleder. Det var da det virkelig startet. Det første vi tok tak i var å bygge et bedre omdømme for næringen, minnes Oleif.

Han mener det viktigste for NLF nå fremover blir å holde trykket oppe på kabotasje. Han trekker også frem Geir A. Mo som en dyktig frontfigur når det kommer til å synliggjøre næringen og tale transportørenes sak. Finnmarksbedriften er nylig sertifisert for Fair Transport.

– Vi må ha trua. Vi må få opp kvaliteten og bevisstgjøre kundene. Vi har fått stål-oppdrag på grunn av leveringsdyktighet fremfor pris, men lett er det ikke, sier Oleif, som nå har trukket seg tilbake fra organisasjonsarbeidet. I stedet er det svigersønnen Paul Inge Thomassen som i dag er firmaets representant i NLF-styret i Finnmark. Han peker på et økende problem, rekruttering til organisasjonen:

– Folk har ikke tid lenger. De kommer ikke på møtene. Vi klarer nesten ikke å samle folk til en sammenkomst en gang i året, lenger. Vi har jo det såkalte høstmøtet hvert år her i Alta. Selv det har ikke folk tid til lenger, forteller han.

Ulf Tomas tror litt av forklaringen er at det er de små bedriftene som har mest nytte av NLF. Når man vokser seg større tar man heller det man før fikk hjelp av NLF til, internt, – Man er ikke like avhengig av kollegene i andre selskaper når man har blitt en stor bedrift, avslutter han.

Oleif Simensen (i midten) flankert av svigersønnene Paul Inge Thomassen (t.v.) og Ulf Tomas Hansen da TM besøkte dem i 2005.
Oleif Simensen (i midten) flankert av svigersønnene Paul Inge Thomassen (t.v.) og Ulf Tomas Hansen da TM besøkte dem i 2005. Foto: Frode Tellevik
Faksimile TM 1.2006
Faksimile TM 1.2006 Foto: Frode Tellevik

I 2003 begynte Alta-bedriften å snuse på en annen type langtransport, noe som brakte dem inn i offshorekjøring. I 2006 resulterte det i kontrakt med den delen av Nor-Cargo, som i dag går under navnet Bring offshore. For litt over et år siden valgte man imidlertid å avslutte den kontrakten.

– Fra 2006 til 2010 tjente vi penger på den transporten. Så begynte det å gå nedover. Med tre biler i sving og seks sjåfører som kjører to uker hver, er man avhengig av at det går bra og at de driftes av oppdragsgiver. Vi opplevde vel at de ikke helt klarte det og vi fikk flere år med minustall på de bilene.

– Og vi som en liten transportør kan ikke sponse Equinor med transport. Det blir feil, konstaterer Paul Inge.

Han holder fortsatt døren åpen for en retur, men da må det foreligge en kontrakt der bileier kan tjene penger. Akkurat nå kjenner han mest på at han har en bekymring mindre, bekrefter han idet vi skifter tema.

Oleif Simensen har lenge vært en attraktiv lærebedrift for ungdommen i Alta. Tilgangen på lærevillig ungdom er fortsatt god for transportørene her oppe.

– Vi samarbeider godt med Alta videregående, sier Oleif. Her på huset får de prøvd seg på både kranbiler og pumpebiler, som krever en type kompetanse som sjåfører flest ikke har.

Men arbeidet er tungt, noe Oleif kan skrive under på. Armene hans er for lengst utslitt.

– Man skal ha god helse for å operere en pumpebil. Det blir mye sliting på tunge slanger. Det er en jobb for ungdommen, egentlig.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Transportmagasinet nr 09 2019

Denne saken ble første gang publisert 25/01 2020, og sist oppdatert 24/01 2020