Klart som lakk
Dansk lastebiloppbygging handler om flere ting. En av dem er lakk, og at lakk er vitenskap er det ingen tvil om.
Vi besøker tre av ekspertene mens vi tråler danske motorveier på jakt etter dem som lager gull av av gråstein. Vi havner først i Ingemanns land.
Brian P. Hansen overtok Ingemanns Autolakering i Padborg etter sin svigerfar for fem år siden og satser utelukkende på storbil. Nå har han og de ti ansatte store planer om å bygge ut og doble kapasiteten. Da vil han ha egen hall der han kan kjøre inn hele vogntog for sandblåsing og metallisering, noe han ser blir mer og mer viktig i forhold til rustbeskyttelse.
Det lille ekstra
- Vi har drevet i over 35 år og ønsker å være spesialister på storbil.
Jeg tror fokus på det man er gode på gir en god forretning, sier han.
En tidel av kundemassen her er fra Norge og de loses gjerne hit gjennom Scania Danmark. Også her er inntrykket at norske biler skal ha litt ekstra.
God gammel
Hva med denne såkalte miljølakken som mange mener norske lakkerere har hengt seg opp i?
- Miljølakken som ble innført for en del år siden, basert på vannfarger, er forbeholdt personbiler. Lastebiler regnes som industri og får fortsatt lov til å bruke løsemiddelbasert lakk. Fordelen med den er at den tørker mye raskere, noe som er gunstig når flere lag skal lakkeres. Vedheften er også bedre på de gode gamle produktene, forklarer Brian.
Ga opp
Ingemanns forsøkte vannbasert i et år, men ga opp.
- Vannet skal fordampe mens lakken tørker og erfaringene vi gjorde var at den prosessen nesten var umulig å få til på en lastebil. Det tok en dag i fuktig, kjølig dansk klima. Tynnerbasert er overlakkbart i løpet av 20 minutter i forhold.
Ukevis
Ingemanns regner en uke på en ordinær lakkjobb på et førerhus. Skal du ha lakkert chassis også går det enda en uke og har du kran må du beregne ytterligere ståtid. Hos Ingemanns splittes bilen i atomer før den går i lakkboksen. Det blir fort 100 deler av en lastebil som skal klargjøres for lakkering.
80 prosent forberedelse, 20 prosent lakkarbeid. 100 arbeidstimer er ikke uvanlig.
Koster
Chassiser lakkeres alltid med elektrostat. Strøm som sørger for at lakken fester seg rundt det hele ved hjelp av magnetisme. Lakken tilføres strøm og ioniseres idet den forlater sprøyten og søker mot chassiset som er koblet til jord. På selve hytta er det klarlakk som gjelder hvis man går for kvalitet.
Da taper den ikke farge med årene. Med mellomsliping og ny runde klarlakk, ligner lakken etter hvert en glassplate. Men kvalitet koster.
Tonerud
- Nordmenn som tar turen til Danmark ønsker kvalitet og ligger i det øvre skiktet, beroliger Brian. Han kan mikse en million farger på bakrommet.
Firmafarger overlever gjerne flere generasjoner i lastebilbransjen.
- Tonerud har for eksempel en gammel farge helt tilbake fra 80-tallet, avslutter Brian P. Hansen.
Ferskingen
Vi drar videre nordover. Til Simmelkær Autolakering & Skilte. Her blir vi mottatt av innehaver Ole Sepstrup, som startet med å male biler for en lokal vognmann i 1986. Siden ballet det på seg.
I dag har den lokale vognmannen pensjonert seg. Istedet er det Scania sine anlegg i Vojens, Holstebro og Herning som fôrer bedriften med 25 prosent av omsetningen.
Telhaug
Som følge av samarbeidet med Scania Vojens økte også den norske andelen. Blant andre havnet John Telhaug hit. Og gjennom Telhaug ble dørene åpnet mot motivlakkeringens verden.
- Telhaug er nok den råeste lastebilen som har rullet ut herfra. Ivar Åsland var her og lakket den. Hauge Transport var også her, sier Ole Sepstrup. Han har bare hatt befatning med norske kunder de to siste årene, men liker konturene av det han ser.
Entusiast
Ole har en forkjærlighet for entusiastene, kunder som ønsker det lille ekstra.
Ute i hallen står en eldre Volvo FH som kunden totalrenoverer. Et drømmeprosjekt, skal vi tro dansken.
- Det må være en grunn til at norske kunder kommer til Danmark. Prisen er ikke det viktigste. De ønsker som regel en større jobb enn det danske kolleger går for, sier han og ser spørrende på undertegnede.
Skilt
Hos Simmelkjær er det to slipehaller i tillegg til sandblåsehall og lakkbokser.
Her er også egen skiltavdeling som lager alt av tape og dekor. Flere og flere velger tape istedet for lakk på firmalogo. Det gjør det enklere når bilen skal selges videre. - Ingen vil ha firmalogoen sin på en bil som dukker opp i Øst-Europa, smiler Sepstrup.
Mosegaard
På vestkysten, i idylliske Bramming, finner vi en annen av nestorene i lakkbransjen. Mosegaards Autolakering har holdt det gående siden 1975. Skal du ha kunst på øverste hylle må du hit, mener innehaver Frank Mosegaard. Han overtok som 22-åring i 1986 da faren døde. Nå er bedriften over dobbelt så stor, med 50/50 fordeling av omsetningen på store biler og personbiler. Norske lastebiler utgjør i underkant av 10 prosent.
Det var mer før, da kronekursen var gunstigere.
Scania
- Scania Vojens er vår største samarbeidspartner i dag, men vi har noen faste norske kunder også. Tonerud har vært her i seks år nå. Vi har nok lakket mellom 20 og 30 lastebiler for ham på den tiden, forteller han.
Når vi ber ham peke på noen forskjeller mellom danske og norske kunder forteller han at danskene oftere vil ha chassiset lakkert. - Nordmenn har mer fokus på selve hytten. I tillegg bruker danskene ofte mer striper i forskjellige farger. Styrken vår er de store jobbene med høy finish og masser av klarlakk.
Et mulig motiv?
Den kjente motivlakkereren Ray Hill, har Mosegaard Autolakering som sin base. Han har blant andre hatt fingrene i TOMO-bilen i Tromsø.
Et par uker i måneden står han og lakkerer i en egen hall her på anlegget, med gardinene fortrukket og musikk på høyt volum.
Amerikaneren giftet seg i sin tid i Finland og fikk seks barn, flyttet så til Sverige men bor i dag i Spania med sin kone nummer to.
14 år
Frank har samarbeidet med Ray Hill de siste 14 årene og er stadig like imponert over kunstverkene som blir til i sene kveldstimer i lokalene bak oss.
Guldager sine showbiler er blant kunstverkene Ray Hill har på merittlisten.
- Vi vil svært gjerne lage en ordentlig showtruck for en norsk kunde, for å vise hva vi kan. Den anledningen har vi ikke fått enda. Men det vil nok koste litt. Vi bruker fort 250 timer på et slikt prosjekt i tillegg til tiden Ray Hill trenger til motivlakken, avslutter Frank og ser en tanke håpefull ut.
