En trofast leser

Roar Gjestemoen fra Geilo har 30 årganger av TransportMagasinet på hobbyrommet.

Første utgave av SjåførMagasinet og første utgave etter at vi endret navn i 1995
Første utgave av SjåførMagasinet og første utgave etter at vi endret navn i 1995 Foto: Sondre Sjong
Sist oppdatert

I forbindelse med at TransportMagasinet feirer 30 år i disse dager, har vi dykket i arkivet og funnet noen godbiter vi tror trofaste lesere vil sette pris på.

Roar Gjestemoen er en av mange som fryder seg hver gang vårt populære lastebilblad ligger i postkassa. Det har han altså gjort helt siden vår engasjerte medarbeider, Bjørn Magnussen, banket på bildøra hans på gamle Svinesund en dag i 1990 for å selge ham et abonnement.

Vi spør hva han husker best etter 30 år med TM.

- TransportMagasinet er i sin egen liga, med masse stoff om mennesker, bransjekolleger og aktuelle ting som skjer. Spesielt saker som er litt vanskelige, enten av personlig art eller i form av problemer vi omgås med i bransjen, der er dere spesielt gode, sier han og fortsetter: - Frode har jo selv havnet opp i et par lastebilulykker og vært åpen om sine følelser rundt det, til stor respekt fra oss lesere.

- Jeg fikk selv en i fronten da jeg kjørte på kontinentet på 80-tallet, hvor et ungt liv gikk tapt. Dette er tanker som ikke blir borte, men dukker opp nesten hver dag, innrømmer Roar, før han trekker frem noen av sine favorittsaker:

I en kjeller hos Roar Gjestemoen på Geilo, og trolig mange andre steder, finnes fullstendige arkiver av SjåførMagasinets og TransportMagasinets utgivelser gjennom 30 år.
I en kjeller hos Roar Gjestemoen på Geilo, og trolig mange andre steder, finnes fullstendige arkiver av SjåførMagasinets og TransportMagasinets utgivelser gjennom 30 år. Foto: Sondre Sjong

- Reportasjen med Øystein Stie var fornøyelig. Og Måbødalen-saken stemmer med mine egne betraktninger på vei ned der kort tid før ulykken. Det var helsikes glatt og ingen sjåfør i verden hadde klart å sende bilene over kanten der med vilje, uten å vite om de selv fulgte med eller fikk vogntoget skrensende over seg.

Vi avslutter med å spørre hva han ønsker seg mer av.

- Noe av det jeg setter mest pris på nå, er å lese meg tilbake i gamle utgaver av TM. Folk som «Didde» og sånne personligheter, det er viktig å lage reportasjer med sånne før de blir borte.

Vi lover å fortsatt gjøre vårt beste for våre lesere og abonnenter.

Er du ikke abonnent, kan du klikke her og få bladet hjem i postkassen du også.