23948sdkhjf

Feiring: 50 år med V-stil

Scania V8 er en konsekvens av plassproblemer og tyske krav. Så kuriøst kan bakgrunnen for et ikon være.

I disse dager pågår IAA, 50 år senere.

Historie er en merkelig greie. Den kan skrives på mange vis. Slik er også historien bak et av lastebilverdens største ikoner: Scania V8.

Timingen var perfekt da Scania på sin stand under IAA høsten 1969 trakk lakenet av sin nye 14,2 liters motor.

Med 350 hester i vinkel ga trolig dette lakenet konkurrentene lakenskrekk. Det var nesten 100 hester mer enn hva som var vanlig på den tiden.

De færreste var forberedt. Scania hadde nemlig året i forveien både droppet Vabis som etternavn og lansert Scania 110 med rekkesekser. Dermed skulle man tro at nyhetsdrysset var over. Flere sylindre var det heller ikke plass til under denne hytta.

Samtidig hadde Scania allerede syv år tidligere avgjort at de skulle jobbe frem en sterkere motor. Kombinasjonen passet dårlig. Ny hytte, men ikke mer plass til større motor. En rekkeåtter var egentlig det ingeniørene ville ha.

Opp i det hele signaliserte tyskerne at de senere ville innføre lovkrav om åtte hestekrefter pr. tonn. Dermed måtte produsentene finne løsninger med sterkere motorer uansett.

Måtte ha V8 for å passe inn

Nå var ikke V8 noen nyhet i bilverdenen, heller ikke på lastebilfronten.

Volvo hadde en liten, søt V8-krabat i Bamse på 50-tallet og Scania-Vabis hadde allerede rundt omkring 1916 laget noe V8-greier i Danmark; de hadde en filial der noen år.

Men det var naturligvis helt andre dimensjoner over det da ingeniørene fant ut at om de konstruerte en 14,2 liter i V-form og åtte sylindre ville den passe i samme ramme og hytte som 11-literen.

Dette var altså bakgrunnen. Det brydde neppe verdens første V8-kunde seg om. Han satt i Värmland og var mest ute etter de hundre ekstra hestene.

Tømmerbileier Henrik Olsson bestilte like godt to eksemplarer og satte dem i toskift-ordning. Verdens første V8 rakk 600.000 problemfrie kilometer i løpet av fire år hos Olsson før den forsvant ut av rekkene.

I dag er Henrik Olsson 74 år gammel og husker godt den første bilen: – Vi måtte lære å bruke clutchen riktig. Bilen trakk umiddelbart, så det var ikke så lett å ta en myk start, forteller han.

Kostet 225.000 kroner i Norge

Den første norske Scania 140 med V8 kom vinteren 1970. Det var like etter at Johan Evensen satte i gang Bandar Abbas-kjøringen, og mange har hevdet at det var hit den første bilen kom.

Det er mulig han inngikk kontrakt først, men en annen Scania-kjendis, Peder Holen fra Tørrberget, slo ham på målstreken. Tømmerbilen hans fikk skilter 9. mars 1970, bare ni dager før Johan Evensen fikk sin første 140 levert.

En Scania 140 kostet omkring 225.000 kroner og var med dette rundt 30.000 kroner dyrere enn en Scania 110. Og selv om V-åtteren fikk kjendisstatus, ble det ikke solgt så mange eksemplarer de første årene. Det tok seg opp etter hvert.

Det ble solgt til sammen nesten 10.000 eksemplarer av Scania 140 før arvtageren 141 kom i 1977.

Resten er ikke historie

Dette var altså starten på «King of the road». Ofte sies det at resten er historie. Det er et dårlig bilde. Historien er ikke over ennå. Fortsatt skrives nye kapitler om Scania V8.

Det er naturligvis ikke antall solgte motorer i V-form som er det essensielle. Scania V8 er større enn som så.

Folk som ikke aner hva en lastebil er, vet allikevel at Scania har V8. Det er nedarvet i folkesjelen etter årevis merkevarebygging ála Harley-Davidson. Selv om det gjennom tidene har vært og fortsatt er andre produsenter som kan skilte med V8, er det nok slik at mange må tenke seg litt om før de vet hvilke.

Det har vært litt av en reise. Fra rekordhøye 350 hester på 60-tallet til 730 hester i 2019. Vil det stoppe her? Neppe.

Det er ikke lenge siden vi kom over en svensk Scania merket med S-730, men som ifølge det svenske Trafikverket er registrert med 637 Kw. Det er 854 hk. Da snakker vi.

Men tilbake til lyden

Man kan skrive seg helt bort om historien til Scania V8, følelser, motorlyd og trekkraft. Det skal vi ikke gjøre her. Vi skal derimot nøye oss med å gi et knippe V8-saker vi i redaksjonen har kost oss med i løpet av de årene vi har fått være med på reisen.

Samtidig sender vi en tanke til tyske lovgivere og svenske ingeniører. Uten dem ville vi kanskje ikke hatt V8. Og hva skulle tatoveringsjappene levd av da?

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Transportmagasinet nr 03 2019

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

    Nyhetsbrev

    Send til en kollega

    0.047