Store forandringer av fremtidens forsyningskjeder

Kunstig intelligens og roboter, big data og IoT, 3D-printing og ikke minst blockchain vil bidra til at fremtidens globale forsyningskjeder vil se helt annerledes ut i dag.

Etter foredraget på Handelshøyskolen BI flokket fremtidens supply chain-ledere seg rundt rådgiver og futurist Lasse Jonasson. Foto: Henning Ivarson
Etter foredraget på Handelshøyskolen BI flokket fremtidens supply chain-ledere seg rundt rådgiver og futurist Lasse Jonasson. Foto: Henning Ivarson
Publisert Oppdatert

Lasse Jonasson, rådgiver og futurist ved Instituttet for Fremtidsforskning i København (IFF), holdt avslutningsforedraget på Persson seminar som ble gjennomført i forrige måned i regi av LOGMA og Handelshøyskolen BI. Seminaret er en fast møteplass mellom akademikere og praktikere over et aktuelt tema som i år var Global Supply Chain Management.

IFF er et privat non-profit institutt som ble etablert i 1969. Blant annet takket være sin uavhengighet har det opparbeidet seg høy anseelse og støtter en rekke større virksomheters langsiktige strategiske utvikling. En annen styrke ved IFF som Jonasson fremhever er kompetansebredden til de ansatte. Fordi ulike teknologier vil smelte sammen mener han at det er vanskelig for frittstående fageksperter alene å kunne spå mer enn fem år frem i tid. Selv er han økonom, men arbeider tett med kollegaer som for eksempel er eksperter på politikk, sosiologi og filosofi som korrigerer hverandres fremtidsutsikter slik at de klarer å skille det sikre fra det mer usikre.

Utviklingen er ikke lineær

Hva er fremtidsstudier?, spurte Jonasson, og viste en plansje fra 1950 som spådde hvorledes hjemmemiljøet i USA ville se ut ved årtusenskiftet. Her var det både rulletrapper, støvfrie gulv og helikopterplattform på taket, men også mikrobølgeovn i veggen, store glassvegger og datteren i huset stod og chattet med bestemor via en iPad-lignende "dings". Konklusjonen til Jonasson er at fremtidsforskere kan se mye som vil skje, men at timingen er vanskelig. Likeledes mønstrene rundt teknologiene og hvordan vi både vil adoptere og reagere på disse. Han påpekte dessuten at fremtiden ikke er lineær: ting vil forandre seg, men ikke i bare én retning. Som et eksempel på dette viste han til at man i 1894 spådde at alle gatene i London ville være begravet under tre meter hestemøkk i 1940.

IFF jobber ut fra 14 globale megatrender som de tror vil påvirke samfunnet i de kommende ti til femten årene. Når det gjelder teknologiutvikling mener han at kunstig intelligens og roboter, big data og IoT, 3D-printing og ikke minst blockchain vil ha stor påvirkning på fremtidige forsyningskjeder. Han fremholdt at de vil både gi potensielt negative konsekvenser, men også mange fordeler for samfunnet. Likeledes at man må være spesielt oppmerksom på forholdet mellom effektivitet og effekt. Det handler med andre ord om både å gjøre ting riktig og om å gjøre de rette tingene.

Jonasson har bakgrunn som aktiv syklist og brukte den tyske sykkelprodusenten Canyon som et eksempel på en virksomhet som har blitt mer lønnsom ved hjelp av teknologi og gjennom en full restrukturering av sin businessmodell. I stedet for å selge sykler til en distributør som selger videre til butikk som til slutt selger den til kunden, selger nå Canyon sine sykler direkte. Riktig leveranse blir sikret ved hjelp av teknologi som på forhånd har tatt nødvendige mål av kjøperens kropp. I SCM-sammenheng viste han til at det er opplagt at Canyon sparer mye på dette.

Mer insourcing av produksjonen

Ulike teknologier som 3D-printing, roboter, kunstig intelligens og IoT har resultert i det vi kaller den fjerde industrielle revolusjon, eller Industri 4.0. Ifølge Jonasson er disse teknologene nå i ferd med å modnes og han er overbevist om at man om ti år vil si at kunstig intelligens og maskinlæring "endret alt". Han mener imidlertid at de to teknologiene først blir verdifulle når de integreres med IoT og ikke minst når man tar ytterligere ett skritt og legger til 3D-printing. Da vil man kunne gjennomføre en svært fleksibel småskalaproduksjon som vil gjøre det like billig å produsere i Skandinavia som i Østen. Det sier seg selv at å flytte produksjonen nærmere kunden vil ha stor påvirkning av forsyningskjeden.

Faren er at utviklingen går så raskt at det blir stadig vanskeligere å få med seg hva som skjer og utvikle nye forretningsmodeller raskt nok. Jonasson opplyser at dette vi påvirke levetiden til bedriftene, som i USA allerede har sunket fra i gjennomsnitt 60 år i 1960 til rundt 20 år i våre dager. Om ti år spår mange at den har sunket ytterligere til bare fjorten, femten år.

Mange spår at blockchain etter hvert vil endre samfunnet totalt, omtrent slik internett gjorde i sin tid. Om ti, femten år vil man se tilbake på oss som levde i 2018 som teknologiske analfabeter. Illustrasjon: Colourbox
Mange spår at blockchain etter hvert vil endre samfunnet totalt, omtrent slik internett gjorde i sin tid. Om ti, femten år vil man se tilbake på oss som levde i 2018 som teknologiske analfabeter. Illustrasjon: Colourbox

Blockchain vil forandre hele samfunnet

Mange spår at blockchain etter hvert vil endre samfunnet totalt, omtrent slik internett gjorde i sin tid. Nye teknologier er kjent for å bli overvurdert på lang sikt, men undervurdert på kort sikt. Jonasson tror dette også er tilfelle med blockchain, men er sikker på at man om ti, femten år vil se tilbake på oss som levde i 2018 som teknologiske analfabeter.

Det er en svært kompleks teknologi som mange sliter med å forstå, men Jonasson sammenligner den med Google Docs hvor flere personer kan jobbe sammen på online-dokumenter og se hvem som skriver, hva som skrives og følge endringer.

Blockchain fungerer på samme måte og vil ha svært stor betydning innenfor forsyningskjeder hvor man vil kunne følge produktet, se hva som har skjedd med det og hvem som har gjort noe med det. Dette er av spesiell stor betydning ved forsendelse av blant annet temperaturregulerte varer og farmasøytiske produkter som stiller ekstra strenge krav til kontroll. Den største fordelen med blockchain er at man kan tracke alt tilbake til originalen, at det ikke er mulig å endre gamle data men bare legge til nye, at det er helt transparent og ikke minst at det ikke er en sentral aktør i kjeden som kan endre spillereglene.

Jonasson mener blockchain-teknologien er genial, først og fremst strukturen som gjør at det er en selvforvaltende organisme. Utfordringen er å utvikle en struktur hvor man fjerner seg fra en klassisk forretningsmodell som noen skal sitte og tjene penger på, men i stedet bygge på et industrisamarbeid som alle kan ha glede av. Derfor vil det være avgjørende at det er industri- og bransjeorganisasjoner som formulerer sine behov og tar initiativ til utvikling av en blockchainløsning.

Stadig mer datakraft

Ifølge Lasse Jonasson er den eksponentielle veksten i datakraft som er driveren for all teknologiutvikling. Han viste til Intel-gründer Gordon Moore som for over 50 år siden konstaterte at antallet transistorer på et areal dobles hver attende måned. Enklere sagt sier Moores lov at datakraften dobles innenfor samme tidsperiode.

Det sier seg selv at kunstig intelligens er en av teknologiene som er helt avhengig av stor datakraft. Den kan overta et stort antall tidkrevende prosesser, for eksempel innen jus. Jonasson viste til en kontroll av feil i fire omfattende fortrolighetsavtaler som var underlagt en nasjonal rett. Fem jurister brukte i gjennomsnitt 96 minutter og fant 85 prosent av feilene, mens et program som var utviklet av det amerikanske selskapet LawGeex i samarbeid med Stanford University fant 95 prosent av feilene på bare 26 sekunder.

Jonasson viste også til en fersk undersøkelse rundt å analysere bilder av kreftceller. Den viste at patologer hadde en feilprosent på 3,5 prosent, mens et dataprogram hadde 2,7. Da imidlertid legene benyttet dataprogrammet sank feilraten til 0,5 prosent. Jonasson mener at dette beviser at et samarbeid mellom mennesker og maskiner er det desidert mest effektive i dag. Det gjelder også innenfor SCM hvor nye programmer, nye algoritmer og nye måter å gjøre tingene på vil skape langt mer effektive forsyningskjeder. Men det må være mennesker bak, poengterte han.

For ti år siden var det ingen som trodde at all informasjon i hele verden ville bli gratis tilgjengelig. Hvem ville levere noe slikt og ikke minst tjene penger på det? Lasse Jonasson tror autonome biler kan bli den nye søkemotoren og besørge helt gratis persontransport i byer ved at vi blottlegger våre data på samme måte som vi gjør med Google i dag. Da vil bilen for eksempel foreslå butikker som andre har betalt den til å gjøre. Foto: Øyvind Engen
For ti år siden var det ingen som trodde at all informasjon i hele verden ville bli gratis tilgjengelig. Hvem ville levere noe slikt og ikke minst tjene penger på det? Lasse Jonasson tror autonome biler kan bli den nye søkemotoren og besørge helt gratis persontransport i byer ved at vi blottlegger våre data på samme måte som vi gjør med Google i dag. Da vil bilen for eksempel foreslå butikker som andre har betalt den til å gjøre. Foto: Øyvind Engen

Hvilke beslutninger skal jeg ta selv?

Antakelser står sentralt i programvareutviklingen. Avanserte algoritmer forutsier stadig flere av våre handlinger og Jonasson er neppe alene om å mene at Netflix nå er mye bedre til å foreslå nye serier enn venner og kollegaer. Han forteller at reklamene som vises på Facebook bare i løpet av det siste halve året er blitt begrenset til annonser som han faktisk ønsker å klikke på. Snart er algoritmene blitt så gode at de automatisk reagerer på våre behov, enten det er snakk om at Netflix selv starter å vise en ny serie eller at kjøleskapet bestiller melk når vi går tom. Sistnevnte har vi hørt om i ti år, men ifølge Jonasson er vi der hvert øyeblikk. Det har tatt sin tid, men så er det da heller ikke bare snakk om å koble gjenstander opp i et nettverk. Det gir ikke alltid nytte, og vi har vel alle opplevd å kjøpe en "smart" gjenstand for deretter raskt konstatere at den ikke var så smart likevel. Alt vil etter hvert kunne automatiseres. Det store spørsmålet blir derfor hvilke beslutninger vi faktisk ønsker å ta selv.

Butikker blir opplevelsessentre

Jo flere data en virksomhet har kontroll over, desto smartere blir den. Det resulterer i flere kunder, som generer enda mer data som gjør virksomheten ytterligere smartere. Amazon er et godt eksempel. Etter å ha startet å selge bøker har de en ambisjon om å tilby "alt". En ting er at de vil dominere salgsplattformen slik de gjør i USA, men hva hvis de også vil dominere distribusjonsplattformen? Hvis de også skal dominere last mile, hva da?, spør Jonasson.

Han tror likevel mange fysiske butikker vil overleve fordi den fysiske kjøpsopplevelsen blir viktigere. Butikkene vil derfor få en annen rolle enn i dag og fremstå som opplevelsessentre. Siden Lasse Jonasson fortsatt sykler mye er han ofte innom Rapha Copenhagen som selger sykkelbekledning av høy kvalitet. Salget foregår imidlertid helt i bakgrunnen – det første man møter når man går inn i butikken er en barista som lager kaffe til kundene som også kan sette seg ned og se sykkelløp på TV, snakke om sykkelreiser som butikken arrangerer etc. Kundene blir på den måten invitert inn i et fellesskap som gir dem en opplevelse og gjør dem til ubevisste forbrukere. Jonasson forteller at han selv kjøper varene deres på nettet, men dersom Rapha kun hadde hatt nettbutikk hadde han valgt et annet og billigere merke.

Avslutningsvis viste han til en kollega som sier at du skal se på ditt brand med en du gjerne vil sitte ved siden av i et middagsselskap; interessant og inspirerende. Det er selvfølgelig vanskelig hvis man selger toalettpapir. Da skal man ikke fokusere så mye på en opplevelsesbutikk, men i stedet presse pris og sørge for god kvalitet.