Mener fiskeslaktebåten gir flere biler på veiene, ikke færre

INNLEGG: «Norwegian Gannet» kan sørge for at 34.000 kjøretøy kommer tilbake på veiene, skriver Trygve Tønjum i dette svaret til Hav Line.

Laks på direktebåt kan gi færre ferjeavganger og mye flere biler på veien, sier Tønjum i dette svaret
Laks på direktebåt kan gi færre ferjeavganger og mye flere biler på veien, sier Tønjum i dette svaret Foto: Frode Tellevik, arkiv
Publisert Oppdatert

INNLEGG: Hav Line og Carl-Erik Arnesen unngår å kommentere vår alvorligste innvending mot å overføre store volumer med laks fra Fjordline til «Norwegian Gannet» hvor begge vil gå i fart fra Vestlandet til Hirtshals.

Det foreligger ikke offisielle tall for hvor mye laksetransporten utgjør i Fjordlines daglige avganger året rundt, men med basis i vår egen virksomhet kan vi med trygghet anslå at minst 20 prosent av trafikkgrunnlaget kommer fra laksetransport til Hirtshals.

Dersom dette grunnlaget reduseres eller fjernes av «Norwegian Gannet» og tilsvarende opplegg, så blir man nødt til å vurdere en fremtid uten Fjordlines daglige avganger.

Risikoen for å få 34.000 store og små kjøretøy (offisielle tall) tilbake på veiene kan ingen miljøpolitiker være villig til å ta selv om det feilaktig lokkes med 10.000 vogntog som fjernes. I vår virksomhet arbeider vi mest med de minst holdbare produktene og fra Nederland for eksempel arbeider vi med transporttid på 24 til 36 timer frem til distribusjonslagrene. Ingen av de bilene som inngår i vårt opplegg vil bli fjernet fra veien av «Norwegian Gannet», men vil gå tom tilbake på veiene og ikke med ferge.

Det er helt korrekt at norske myndigheter forsøker å legge til rette for at transport overføres fra vei til jernbane og sjøtransport med hovedfokus på innenlands transport. Dagligvarebransjen har tatt denne utfordringen og investert i et stort antall «løstraller» som kan benyttes både på vei og blokktog. Green Cargo som står for transporten med blokktog har måttet redusere antall tog pr. døgn. Oslo-Bergen er for eksempel blitt redusert fra 6 til 4 tog pr. døgn og årsaken er manglende returvolumer/økonomi og derved flere løstraller på veien.

Det store aktørene i vår bransje i Europa er fjernere fra jernbanetransport enn det vi er i Norge og jernbane er et alternativ kun i spesielle tilfeller. Kontainere er mye benyttet dog med få store havner og transport videre med jernbane eller på veien.

I vår bransje er det svært mye fokus på utslipp og bærekraftige løsninger som vil medføre betydelige endringer. Et eksempel på dette er for eksempel tomatproduksjon som på denne tid foregår i Syd-Spania, Canary-øyene, Marokko og nå også Tunisia. Den oppmerksomme tomatforbruker har registrert at de populære klasetomatene nå kommer fra Holland hvor de er produsert i drivhus midt på vinteren.

Vi var nylig på befaring i det nye anlegget til den største produsenten i Holland. Varmekilden er vann boret fra 3.000 meter med retur av vannet. Lyskilden er gass fra Norge hvor man fanger CO2 og som blandes med vann og benyttes til gjødsel. Siden oppvarming ikke skjer med gass, har man for lite CO2 i eget system og det kjøpes CO2 fra Shell. Det arbeides på skift 7 dager i uken året rundt. Anlegget ligger 8 km fra fergene til England, 1.000 km fra fergene til Norge (Stavanger/Bergen/Kristiansand/Larvik og Langesund). Produsentene rundt Middelhavet ser nå store utfordringer med å opprettholde markedsandeler i Nord-Europa med stadig økende fokus på bærekraft og transport.

Fergene er vår store bidragsyter for klimaet og det er nødvendig å varsle at «Norwegian Gannet» og liknende prosjekter ikke må sette fergenes driftsgrunnlag i fare. Som nevnt er det billigere å holde bilene på veiene, men ved å optimalisere hviletid/kjøretid så klarer vi å forsvare bruk av fergene. Klarer vi ikke det, blir resultatet enda flere lavpris-transporter på veiene med utstyr som Arnesen viser til.

Trygve Tønjum, styreleder i Trygve Tønjum Import, og derav medeier i transportfirmaet KLM Termo