Vil i gang med 46 prosjekter

Et resultat av at Vegvesenet har redusert kostnader med 50 milliarder kr på veiprosjektene som ligger i NTP.

Illustrasjonen viser 25 store prosjekt. Tabellen inneholder i tillegg oversikt over skredsikring og utbedringsstrekninger.
Illustrasjonen viser 25 store prosjekt. Tabellen inneholder i tillegg oversikt over skredsikring og utbedringsstrekninger. Foto: Statens vegvsen
Sist oppdatert

Store innsparinger og nytekning gjør at Vegvesenet kan foreslå 46 store veiprosjekter og strekningsutbedringer i første del av transportplanperioden 2022 – 2033.

Det skriver Statens vegvesen i en pressemelding:

Det er snakk om prosjekter som er klare for utbygging i perioden, og som vil skape verdi og nytte i hele Norge.

- Dette er et resultat av at Vegvesenet har redusert kostnader med 50 milliarder kr på veiprosjektene som ligger i NTP. Dermed kan vi foreslå at nye prosjekter prioriteres inn, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

Vi er ikke ferdig med å bygge vei i Norge. Statens vegvesen jobber med mer vei for pengene – og da får vi også mer trafikksikkerhet for pengene, sier vegdirektøren.

Sjekk noen eksempler her:

NTP 2022- 2033. Prosjekter Statens vegvesen vil igangsette i første del av NTP-perioden (2022 – 2027). Investeringer i andre periode (2028 – 2033) er angitt i en samleposter.:

Korridor Oslo – Svinesund/Kornsjø:
Rv.22 Glommakryssingen: 2,88 milliarder kr
Utbedringsstreknnger andre periode: 1,16 milliarder kr


Korridor Oslo – Ørje/Magnor:
E18 Retvet - Vinterbro: 7,46 milliarder kr
E16 Nymoen – Eggemoen: 1,63 milliarder kr
Utbedringsstrekninger, andre periode: 410 millioner kr

Korridor Oslo – Grenland – Kristiansand - Stavanger:
Rv. 282 Holmenbrua: 906 millioner kr
E39 Ålgård – Hove, Rogaland: 3,89 milliarder kr
E134 Dagslett – E18: 3,82 milliarder kr
E18/E39 Gartnerløkka-Kolsdalen: 3,36 milliarder kr
Rv.42 Gamle Eigerøyveien – Hovlandsveien (utbedringsstrekning: 337 millioner kr
Store prosjekter, andre periode: 3,7 milliarder kr

Korridor Stavanger – Bergen – Ålesund – Trondheim:
E39 Ådland Svegatjørn: 37,7 milliarder kr
E39 Fjøsanger – Arna-Vågsboth - Klauvaneset: 18, 9 milliarder kr
E39 Lønset – Hjelset: 1,33 milliarder kr
E39 Ålesund – Molde: 24, 34 milliarder kr
E39 Hjelset – Bjerkeset (utbedringsstrekning): 500 millioner kr
E39 Stormyra – Høgkjølen (utbedringsstrekning) 1 milliard kr
Rv. 9 Setesdal (utbedringsstrekning) 500 millioner kr
E39 Bergsøya – Øygarden (utbedringsstrekning): 421 millioner kr
Rv. 13 Byrkjenes (skredsikring): 244 millioner kr
Rv. 13 Vinje – Myrdalstunnel (skredsikring) 336 millioner kr
Rv.13 Øvsteskreda og Aurskreda (skredsikring): 113 millioner kr
Rv.13 Kvassdalen (skredsikring) 278 millioner kr
Rv. 13 Skarvabjørg (skredsikring): 391 millioner kr
Store prosjekt, andre periode 1milliard kr
Utbedringsstrekninger, andre periode 542 millioner kr
Skredprosjekter, andre periode: 2,9 milliarder kr

Korridor Oslo - Bergen/Haugesund – arm Sogn til Florø:
E134 Saggrenda - Elgsjø: 2 234 millioner kr
E134 Røldal – Seljestad: 3 061 millioner kr
Rv36 Skjelsvik – Skyggestein: 5 294 millioner kr
E16 Skaret – Hønefoss: 12 326 millioner kr
Rv. 41 Treungen – Vrådal (utbedringsstrekning): 263 millioner kr
E134 Helganeskrysset – arm Husøy (utbedringsstrekning): 130 millioner kr
Rv. 7 Ørgenvika – Svenkerud (utbedringsstrekning): 800 millioner kr
Rv. 52 Gol – Vestland gr (utbedringsstrekning): 453 millioner kr
E16 Kvamskleiva – Øye (utbedringsstrekning): 369 millioner kr
E16 Bjørgo – Fagernes sør (utbedringsstrekning): 421 millioner kr
Rv.5 Erdal – Naustdal (skred): 2 107 millioner kr
Rv.13 Lovareidet – Rødsliane: 896 millioner kr
E16 Trengereid – Stanghelle (skred): 13 687 millioner kr
Store prosjekt, andre periode: 9 890 millioner kr

Planlegger lange strekninger

- Nytten av investeringer tas ut for fulle når vi kan planlegge, bygge og utbedre over lange strekninger. Dette ønsker vi å gjøre mer av i neste NTP. Vi bygger nytt der vi må og utbedrer der vi kan, sier Dahl Hovland.

I neste NTP legges det derfor inn mer midler til flere lange utbedringsstrekninger, for eksempel langs rv.3 i Østerdalen, rv. 9 Setesdal og rv. 94 i Finnmark.

Kostnadskutt og budsjettambisjoner

Den gjeldende transportplanen (NTP 2018 – 2029) la opp til en betydelig budsjettøkning. Så langt i perioden ligger Vegvesenets årlige investeringsbudsjett ni milliarder kroner under den planlagte opptrappingen.

Vegvesenet har denne gang sett på hva en budsjettøkning på 25 prosent over 2020- budsjettet kan gi sammen med store kostnadsreduksjoner.

Med økte budsjetter og reduserte kostnader kan 46 prosjekt få klarsignal i første seksårsperiode. Vegvesenet tar i porteføljen hensyn til prosjektene som ligger inne i gjeldende transportplan, om prosjektene er klare og hva de gir av samfunnsøkonomiske nytte, samt regionale virkninger.

Fakta:

Forslaget til nye prosjekter kommer fram i et underlag for neste nasjonale transportplan, der Statens vegvesen er bedt om en ny kostnadsberegning av prosjekter som skal inn i neste planperiode. Prosjektene er også vurdert utfra samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Dette inngår i Samferdselsdepartementets arbeid med stortingsmeldingen NTP 2022 – 2033, som legges fram våren 2021.

Utbedringsstrekninger – en viktig strategi

Vegvesenet vil ikke låse alle investeringer i definerte prosjekter, men legger mye midler inn i utbedringsstrekninger langs alle hovedrutene på riksveinettet. Dette er en metodikk der vi definerer utfordringer over lengre strekninger. I større grad utfordres Vegvesenets organisasjon til å levere nytte på en strekning for en gitt sum penger, der vi bygger nytt der vi må og utbedrer der vi kan. Igjen dreier dette seg om å få mest mulig ut av investeringene og sette sammen en prosjektportefølje over lengre strekninger som gir helhetlige utbygginger.

Prosjekter må løpende optimaliseres

Det er viktig at Nasjonal transportplan ikke blir for statisk. Ambisjonene om store utbygginger og bedre veier i alle landsdeler må synliggjøres. Men Vegvesenet ønsker fleksibilitet til å starte opp prosjekter når de er modne, og som inngår i en større plan om å utbedre lange strekninger og utvikle bo- og arbeidsmarked.

Vegvesenet skriver også i svaret til departementet at fellesprosjektene med jernbane gir for stive bindinger og for lite fleksibilitet i planleggingen. Dette er verken optimalt med hensyn til kostnader eller naturverdier.