fag & forskning

Flere klimakrav i vegprosjektene

Vi er inne i en rivende teknologisk utvikling både når det gjelder produksjon av materialer og tunge anleggsmaskiner. Vi lykkes den dagen både byggherre, entreprenør og klima er vinnere.

På et typisk anlegg vil rundt en tredjedel av klimagassutslippene komme fra diesel i anleggsmaskiner og transport av materialer og masser.
På et typisk anlegg vil rundt en tredjedel av klimagassutslippene komme fra diesel i anleggsmaskiner og transport av materialer og masser. Foto: Geir Hasle
Publisert Oppdatert

Bjørn Wang, Statens vegvesen

Som byggherre må vi stille krav. Det vil fremme nytenkning hos entreprenørene og fremskynde utviklingen av gode løsninger, for eksempel stadig kraftigere el-drevne anleggsmaskiner. Bransjen venter, og produsentene sier at de kan levere. Den dagen både byggherre, entreprenør og klima er vinnere, da har vi lyktes.

Innkjøpene til en stor aktør som Statens vegvesen kan bidra til store endringer i markedet. Klimatiltak er en viktig del av vårt samfunnsansvar, og offentlige innkjøp er en virkningsfull måte å få til omstilling og samfunnsendring.

To tredeler

Det er store klimagassutslipp (CO2) knyttet til bygging av nye veganlegg. Store vegprosjekter er langstrakte anlegg som krever sprenging, masseflytting, bygging av bruer og tunneler, og store mengder stål og betong.

På et typisk anlegg vil rundt en tredjedel av klimagassutslippene komme fra bruk av diesel i anleggsmaskiner og transport av materialer og masser, mens to tredeler av utslippene kommer fra produksjon av materialene som benyttes, som for eksempel betong, stål og asfalt.

Materialbonus

I dag stiller vi krav om miljødeklarasjoner (EPD) for de store klimagassdriverne betong, stål og asfalt i alle kontrakter. I flere klimapiloter legger vi nå til rette for å gi bonus knyttet til CO2 for bruk av materialer som er dokumentert med EPD.

Klimatiltak er en viktig del av vårt samfunnsansvar, og offentlige innkjøp er en virkningsfull måte å få til omstilling og samfunnsendring.

I disse kontraktene blir det tatt hensyn til utslipp av CO2 i tillegg til pris. Eksempelvis beregnes gjennomsnittlig klimagassutslipp pr. tonn asfalt ut fra leverte EPDer fra tilbyderne. De får så et fradrag eller påslag pr. tonn asfalt, og summen trekkes fra eller legges til konkurransesummen på kontrakten. Den entreprenøren som da har lavest konkurransesum vinner anbudet.

Erfaringene fra disse pilotene blir viktige å ta med videre inn i arbeidet med kontrakter. På sikt er bonus og krav også aktuelt for utslippsfritt anleggsutstyr.

Klimabudsjettet

Et av de første vegprosjektene der Statens vegvesen bruker klimagassbudsjett som tildelingskriteria er E16 Eggemoen-Olum i Jevnaker og Ringerike kommune. Her må entreprenøren dokumentere hvordan valg knyttet til trasé, maskiner, utstyr, materialer, metoder og løsninger reduserer klimagassutslipp fra bygging og drift av ny E16.

På sikt må bransjen venne seg til å levere både klimagassbudsjett og klimagassregnskap, slik E16-prosjektet nå prøver ut. Dette er åpenbart noe som vil komme mer og mer. Vi må bare finne en form og en måte å gjøre det på som fungerer for alle parter.

Jobber med bransjen

Statens vegvesen har som mål å redusere klimagassutslippene med 40 prosent på anlegg og 50 prosent på drift før 2030, og det er bare 10 år til.

På sikt må bransjen venne seg til å levere både klimagassbudsjett og klimagassregnskap, slik E16-prosjektet nå prøver ut.

Vi jobber nå sammen med entreprenører og andre aktører for å finne ut hvilke krav som kan stilles både til klimavennlige maskiner, materialer og arbeidsmetoder og hvordan de best kan formuleres i konkurransegrunnlagene for nye vegprosjekter. På den måten reduserer vi CO2-utslippene fra anlegg og drift betydelig innen 2030.