retro: Nordens Gibraltar
Per Egil Grimstad, Oscarsborg Museum
Året var 1855, og det var åtte år siden Oscarsborg sto ferdig. Den svensk-norske kongen Oscar I. hadde besøkt det topp moderne festningsanlegget i Drøbaksundet, og gitt det sitt navn. Festningen hadde 73 helt nye bombekanoner. Rekkevidden og treffsikkerheten var ikke all verden, heller ikke skuddtakten ville imponert i dag, men det var tilstrekkelig til å påføre en inntrengende fiende store tap, hvis de prøvde å seile gjennom det trange Drøbaksundet.
Nordens Gibraltar ble festningen kalt, og den sikret Kristiania mot angrep fra sjøsiden. En angripers seilskuter ville fått store problemer med å få riktig skuddvinkel med sine kanoner, mens festningens kanoner enklere kunne dreies, i tillegg til at de var plassert i fortifikatoriske stillinger. Nå kunne man konsentrere seg om andre utfordringer.
Bare en bulk
Men det skulle raskt komme endringer som satte nye krav til Oscarsborg. Artilleriet ble modernisert og forbedret, med større rekkevidde og treffsikkerhet. I tillegg ble det bygget nye raskere pansrede krigsfartøy drevet med dampmaskin. De langsomtskytende bombekanonene som skjøt runde kanonkuler laget ikke annet enn en bulk på en pansret skuteside. I løpet av en tiårsperiode gikk derfor Oscarsborg festning fra å være det beste i Norden til å bli helt utdatert. Det samme problemet hadde alle andre festninger av samme type i Europa. Da det svenske forsvaret skulle overbevise sine politikere at det måtte gjøres forbedringer i forsvaret av Stockholm, valgte de å male en blink på Waxholm kastell, søsterfestingen til Oscarsborg. Deretter lot de sitt nyeste kanonskip beskyte anlegget. Det tredje skuddet gikk tvers gjennom festingen.
Erkjennelse
Demonstrasjonen fikk de svenske myndighetene til å innse at verken Waxholm eller Oscarsborg kunne motstå angrep med moderne fartøy. I Sverige ble det valgt å flytte forsvarslinjen lenger ut i skjærgården. Her i Oslofjorden var ikke det aktuelt.
Allerede i 1865 ble det lagt fram et omfattende forslag for å modernisere Oscarsborg. Dette innebar anskaffelse av moderne skyts på selve festningen og anlegg av kanonbatterier på begge sider av fjorden. Det skulle bygges en jeté (steinmur) for å sperre den vestre seilleden mellom Småskjær og Hurum. I tillegg skulle det etableres en minesperring med kontrollerbare miner i den østre seilleden.
Kruppstål
I 1870 ble de første kanonene byttet ut med moderne riflede munningsladere. Arbeidet med å skifte kanoner og bygge nye kanonbatterier pågikk mer eller mindre kontinuerlig fram til 1893. Arbeidet med det nye hovedbatteriet startet i 1875. Dette skulle etableres syd for det eksisterende Hovedfortet, men arbeidet ble avbrutt i 1879 på grunn av manglende bevilgninger. Da var de tre vestligste standplassene ferdige. Først i 1890 ble det bevilget midler til å ferdigstille hovedbatteriet, og de tre siste standplassene ble etablert. Det ble bestemt at det skal kjøpes inn tre nye og helt moderne 28 cm kanoner fra Krupp i Tyskland. Disse ble plassert i de tre østlige standplassene, og var operative fra 1893.
Hvert rør veier 43 tonn, og siden det ikke var noen kran på Oscarsborg som kunne løfte dem fra et fartøy og over på land, måtte de først fraktes til Akers mekaniske verksted for å bli lastet over på en pram og slept tilbake til Oscarsborg. Det var under forflytning fra båt til pram at et av rørene falt i vannet, og etter hvert fikk navnet Moses.
Fyllmasse fra skuter
Kanonene ble forsynt med ammunisjon fra lager som lå fem meter under bakken mellom kanonene. I fremkant av det nye hovedbatteriet ble det bygget en dekningsvoll som besto av sand og jord. Denne fyllmassen fikk man fra ballasten om bord på seilskutene som kom til Drøbak for å kjøpe is, og ballasten ble de da pålagt å losse på Oscarsborg. Det er for øvrig de to vestlige kanonene i hovedbatteriet fra 1893 som avfyrte de to første skuddene mot krysseren Blücher 9. april 1940.
Da hovedbatteriet var klart i 1893, måtte søndre batteri legges ned. Lufttrykket fra de nye Kruppkanonene var så kraftig at det var umulig å oppholde seg i søndre batteri.
De nye kanonene ga andre utfordringer enn tidligere. Rekkevidden var 17.000 meter, noe som er lenger enn det er mulig å se fra Oscarsborg. Det ble derfor etablert fremskutte peilestasjoner på flere steder langs fjorden. Takket være Oberst Georg Stang og hans avstandsmåler var det mulig å utnytte rekkevidden på kanonene, og treffe et bevegelig mål på over 15.000 meter.
Masse stein
Det er vanskelig å forklare og formidle størrelsen på Oscarsborgs forsvarsanlegg. Som nevnt ble det bestemt at det skulle etableres en jeté fra Hurum til Småskjær og videre til Oscarsborg. Denne muren ble bygget i perioden 1874–1879. Den er 1500 meter lang og har en høyde som varierer fra én til 20 meter. Toppen av muren er ca fire meter bred og ligger nesten to meter under overflaten. Siden veggene på muren har en helling på 45 grader gikk det med mye stein. Da muren ble prosjektert ble behovet for stein beregnet til 57.260 kubikkfavner, ca 332.000 m2.
I dag er det kanskje ikke så mye, men med tanke på at det fantes verken gravemaskiner eller lastebiler til hjelp var dette et slavearbeid. Og det var nettopp det det var. Mye av arbeidet ble utført av fanger som var dømt til hardt fysisk arbeid. Likevel kostet jetéen litt over 1 million kroner i 1879. Muren er der fortsatt, og hvert år er det flere som forsøker å seile over den med båter som stikker mer enn to meter. Den var ment for å stoppe store krigsfartøy, så en liten seilbåt er ikke noe problem.
Siste ombygging
Oscarsborg festning har gjennomgått en rekke større og mindre ombygginger fra etableringen i 1855 og fram til nedleggelsen i 2002. Den siste ombyggingen fant sted i 1962, da to 10,5 cm kanoner ble plassert i søndre batteri. Disse kanonene skulle beskytte det kontrollerbare minefeltet mot minesveipere.
Det er skrevet en del om bygging, ombygging og fjerning av forsvarsanlegg i Drøbaksundet. Alle faser og tidsepoker har sine historier og forklaringer på hvorfor det ble som det ble. Dette er et spennende felt det kunne vært skrevet en hel bok om, også ut over de faktiske byggetrinnene som har blitt gjennomført.
Oscarsborg festning kan i dag vise fram en kystbefestnings utvikling fra 1850 og fram til nedleggelsen av Kystartilleriet i 2007.
