Norge lekker som en sil
Stein Gunnes, sjeføkonom i MEF åpnet VA-dagene og kunne opplyse om at foredragsholderne ikke fikk en bag eller bok som vanlig. I år, som takk for innsatsen, hadde MEF gjort noe beundringsverdig og annerledes. Hver foredragsholder fikk i stedet en sjekk hvor det gis et økonomisk bidrag til barne- og ungdomsavdelingen på radiumhospitalet. Noe som ble satt stor pris på av foredragsholderne selv.
Trist
VA-nettet har en trist tilstand i følge Oddvar Lindholm, professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Hans foredrag kom kanskje ikke så overraskende på oss, men er allikevel en liten alarmklokke for rørenes tilstand der ute.
Ser vi på lekkasjer i prosent av produksjon ligger vi på 42% og er i samme klasse som en del østeuropeiske land som Slovenia med 45% og Bulgaria med 50%. Søta bror kan skilte med kun 15% tap mens Danmark kun har 8% tap, skal vi tro tallene Lindholm la frem.
I tillegg til denne lekkasjen i produksjonen kommer andre utfordringer som økende overvannsproblematikk, økende grad av fortetting og klimaendringer som allerede nå gir økende nedbørsmengder.
Fornyelse
I skandinavisk målestokk ligger vi etter med leksene. For å se hvor mye det er snakk om regnes slike lekkasjer om til lekkasjer målt i liter per person per døgn (l/pd). Sverige har et tap på 55 (l/pd) for 310 liter vann produsert per person hvert døgn. Norge klinker til med hele 208 liter i tap på 480 liter totalt produsert på hver person hvert døgn.
Lindholm skisserte behovet for fornyelse ved å peke på at det meste av rørlegging skjedde mellom 1940 og 1970, med andre ord er det gammelt. I følge han må fornyelsesraten tredobles. Stikk i strid med dette har den gått ned med 0,56% fra 2005 til 2007 og fra 2007 til 2008 minket det med 0,45%.
Vannrammedirektivet
Hovedutfordringene for VA-nettet må i følge Lindholm å få ned lekkasjene i VA-nettet, samtidig som man får en bærekraftig fornyelse slik at vi ikke skyver byrdene på våre etterkommere. Vi må minke forurensingsutslippene til sårbare resipienter fra regnoverløp, lekkasjer i ledninger og nødutløp. Og til slutt må vi utføre overvannsanlegg slik at klimaeffekter og fortetninger i byene ikke fører til mer enn "optimale" og aksepterte skader.
Vannrammedirektivet sier at "alle vannforekomster skal minst ha en god økologisk og kjemisk tilstand, innen 2015." Skal denne målsettingen nås, må det settes inn en betydelig innsats på avløpsnettene, ifølge Lindholm.
