Bedre lungehelse med TBM

Det lysner i tunnelen, i alle fall om det er TBM som gjør jobben. En fersk studie fjerner all tvil. TBM minsker risikoen for hjerte– og lungesykdommer betraktelig.

Tunnelarbeider og TBM–samlebånd på Follobanen.
Tunnelarbeider og TBM–samlebånd på Follobanen. Foto: AGJV
Publisert Oppdatert

Konvensjonell tunneldriving med boring og sprenging har i generasjoner hatt en negativ helseeffekt på tunnelarbeidere. Eksponering for steinstøv og kvarts kan gi lungesykdommer som støvlunge, KOLS og lungekreft, og hjertekarsykdommer.

Helseeffektene på tunnelarbeidere som jobber med tunnelboremaskin (TBM) har ikke hatt stort fokus. Bare mindre studier er gjennomført de siste tiårene. Derfor, når Follobanen skulle bruke fire TBMer, så STAMI en mulighet til å studere helseeffekten grundigere og i større omfang.

Prosjektet har disse partnerne: Bane NOR, STAMI (Statens Arbeidsmiljøinstitutt), Acciona Ghella Joint Venture (AGJV) og Synergi Helse.

Klart bedre

Geir Elvemo, som er HMS–leder for Follobanen Tunnel TBM i Bane NOR, har i lengre tid hatt dette spørsmålet for øyet: Er det helsegevinst med TBM drivemetode?

Svaret ser ut til å være et klart ja, selv om analyseresultatene fra studieprosjektet ikke er helt i havn ennå.

– Vi har funnet en signifikant helseforskjell. Sammenlignet med tradisjonell tunneldriving gir TBM betydelig mindre stein– og oljestøv, sier Elvemo til Anleggsmagasinet.

– Eksponering for dieseleksos er nær sagt ikke–eksisterende, rett og slett fordi steintransporten skjer på transportbånd, ikke med gravemaskin og dumper. Og fordi det sprenges svært lite ved TBM–driving er heller ikke sprenggasser noe stort problem, forteller han.

Det samme gjelder boring og bolting for å sikre fjell, fordi det ikke trengs i en TBM–tunnel, der betongliningen settes fortløpende.

Ikke grønt lys

Elvemo poengterer likevel at det ikke er noen grunn til å ligge på latsiden i tunnel–HMS’en. Det er fortsatt mulig å redusere både steinstøv og oljetåke, TBM eller ikke. Og for både ny og tradisjonell drivemetode gjelder behovet for støvreduserende tiltak og å rengjøre maskinene kontinuerlig. Dette fordi all våt stein tørker opp, og genererer støv til luft.

– Det mest positivt overraskende så vi ganske fort, så vi allerede av tiltak underveis, for eksempel når maskiner og utstyr ble rengjort samtidig med vedlikehold, sier Elvemo.

Det finnes spredte TBM–undersøkelser ellers i verden, også Europa, men strengt tatt kan ikke resultater derfra uten videre overføres til norske forhold. Elvemo mener vi skal være glade for å leve i et land som er villig til å investere i sikkerhetsundersøkelser og tiltak.

– Nå vet vi at TBM er å foretrekke utfra et helseperspektiv.

Startet 2016

Eksponering for støv og helseeffekter blant tunnelarbeidere er tidligere studert i Norge på 1990–tallet og i 2010–2011.

Undersøkelsen viste blant annet at en stor andel tunnelarbeidere hadde KOLS. Andre studier har også vist økt forekomst av lungesykdommer blant tunnelarbeidere og andre anleggsarbeidere tilknyttet «arbeid under jord».

Tunnelarbeidere ved konvensjonell drift kan være eksponert for en rekke kjemiske substanser som støv, inkludert α-kvarts, dieseleksos, oljetåke og nitrogendioksid i varierende grad, og kan ha negativ helseeffekt både på kort og på lang sikt. I 2016 tok STAMI et initiativ overfor Bane NORs prosjekt Follobanen, og foreslo en studie på hvilken helseeffekt TBM–driving har på tunnelarbeiderne.

Tidligere har STAMI gjort et studieprosjekt på Ulriken–tunnelen i Bergen på en åpen TBM, mens studieprosjektet denne gang er gjennomført på en lukket TBM på Follobanen.

Da studieideen ble framlagt for entreprenøren, AGJV, viste de seg mer enn villige til å stille arbeidsstokken til disposisjon.