Mister vi arbeidsinnvandrerne - for godt?

Hva gjør vi nå når grensene stenges for arbeidsinnvandrerne og deres arbeidskraft? Og må de igjen ta den største økonomiske støyten?

Det er langtfra sikkert at entreprenørene etter krisen kan hyre inn billig arbeidskraft fra øst som før.
Det er langtfra sikkert at entreprenørene etter krisen kan hyre inn billig arbeidskraft fra øst som før. Foto: Geir Hasle
Publisert

Ikke bare turismen, men også arbeidskraftutvekslingen stopper mellom Norge og EU-området stopper etter Korona. Samtidig stenger en rekke bedrifter dørene, enten midlertidig eller i verste fall for godt.

– Situasjonen er helt spesiell. Mange arbeidsinnvandrere mister jobben over natta. De som pendler mellom Norge og hjemlandet, blir enten satt i karantene med en gang de ankommer eller må returnere, sier Fafo-forsker Anne Mette Ødegård til Arbeidslivet.no.

Skjer fort

Veger, infrastruktur og bygg er i stor grad «Produsert av Øst-Europa». På samme tid har arbeidsinnvandrerne bidratt til at lavlønnskonkurranse, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet har seilet opp som hett tema i norsk arbeidslivspolitikk.

Allerede nå ser det ut som at en rekke bransjer, landet rundt, får store problemer med driften ved at koronakrisen bremser arbeidsinnvandrernes bidrag til det norske samfunnet.

– Mange bedrifter kan komme til å mangle arbeidskraft. Det gjelder alt fra dem som er avhengige av sesongarbeidere, for eksempel i landbruket, og i bransjer som bygg og anlegg og skipsverft, påpeker Fafo-forskeren.

Mest utsatt

Norges tap av arbeidskraft er likevel bare den ene siden av problematikken, hevdes i Arbeidslivet.no. Mange av arbeidsinnvandrerne opplever på sin side brått inntektstap og stor usikkerhet for egne muligheter i Norge.

Erfaringsmessig vil de generelt rammes hardere enn norske arbeidstakere under kriser i arbeidsmarkedet.

– En lærdom fra finanskrisa, er at de med løs tilknytting til arbeidsmarkedet rammes hardere enn andre grupper. Dette gjelder svært mange arbeidsinnvandrere. Jeg ser ingen grunn til at det samme ikke skal skje nå, vektlegger Ødegård.

Hjem for godt?

Det flere spørsmålstegn enn sikker viten om hva koronakrisen medfører. Konsekvensene for arbeidsmarked og næringsliv er usikre.

Det er langtfra sikkert at vi etter krisen kan hyre inn billig arbeidskraft fra øst som før.

Allerede på forhånd har man sett tegn på at Norge ikke lenger er like lukrativt grunnet bedre økonomi i hjemlandet. Dette gjelder særlig personer fra Polen og Baltikum, som har utgjort brorparten av arbeidsinnvandrerne siden 2004.

– I 2018 var arbeidsinnvandringen rekordlav sammenliknet med årene fra 2004 og framover. Koronakrisen vil antagelig bare forsterke denne trenden, spår Ødegård.

Hun understreker overfor Arbeidslivet.no at koronakrisen viser hvor viktig det er å være selvforsynt, også med fagarbeidere.