23948sdkhjf

Anleggsretro anno 2009: På jobb med Frank Djønne "der ingen skulle tru at nokon ville skru"

AM PÅ TUNGT:  Artikkelen ble første gang publisert i AnleggsMagasinet #6-2009.

Sommeren 2023:  Servicesjef Frank Djønne er på ferie når Tungt.no tar kontakt i anledning denne saken. Ikke lenge etter artikkelen ble skrevet byttet han jobb, og han har siden sommeren 2010 vært servicesjef i Nasta i Vestland. Men artikkelen fra den gang er fortsatt like lesevennlig!

I 2009 skrev Frode: Bilene fra Volvo Maskin Service er mye mer enn servicebiler. De er rullende antibiotika for anleggsbransjen, leger uten grenser, redningsmenn i kjeledress uansett hvor utilgjengelig plassert maskinene er. Vi ble med Frank Djønne på jobb i Hardanger.

Mekanikeren, som for anledningen stiller i helt ny servicebil, skal skru på en av maskinene som jobber på Hardangerbru-prosjektet.

Tidlig opp og seint i seng, er hverdagen for denne gjengen. Så også for Frank Djønne.

- Jeg kan aldri si jeg er hjemme klokken tre. Det er bakdelen med denne jobben, innrømmer han.

25-åringen er utdannet anleggsmaskinsreparatør og har gått læretiden sin hos Volvo Maskin Service i Bergen. Han har vært der i seks år nå.

Foto: Frode Tellevik 

Om noen drar kjensel på Djønne-navnet, så er han ganske riktig sønn av entreprenøren med samme navn.

- Jeg er oppvokst med gravemaskiner og verkstedsarbeid. Tidlig i tenårene fikk jeg en svoger som var anleggsmekaniker og han ble som en storebror for meg. Vi skrudde mye på både mopeder og biler, så jeg kan vel takke ham og min far for at jeg havnet i denne jobben, sier han.

Nå jobber Frank og svoger Thomas Bakervik i samme bedrift.

Foto: Frode Tellevik 

Vi mistenker vel at denne jobben er noe man ikke holder på med til pensjonsalderen står for døren. Mye tungt arbeid røyner på knær og rygg, og kombinert med mye reising og overtid, krever yrket sitt av mekanikerne som må skru der maskinene står uansett hvor mye det regner eller snør. Det blir mye overnatting i brakkerigger og på hoteller for de 12 mekanikerne fra avdelingen i Hordaland.

For å bøte på forholdene, sørger Volvo Maskin Service for at de ansatte har optimalt utstyr å hjelpe seg med.

Ny hverdag

Frank Djønne fikk sin nye arbeidsplass for bare noen dager siden, da vi er med på jobb. En Volvo FL 240, med optimale verkstedsløsninger i skapet. Samtidig ble en Iveco ferdigstilt og levert samme avdeling. Volvo Maskin Service velger å holde investeringstakten oppe, selv i stramme tider. Nytt verkstedsbygg i Ålesund er et eksempel på det.

- Det var stort å komme fra Iveco Eurocargo med fire sylindre og 170 hestekrefter og til denne, innrømmer Frank. Med I-shift og større motor, merker han forskjellen i hverdagen godt.

Foto: Frode Tellevik 

Det rullende verkstedet på 12 tonn er utstyrt dels etter hans ønsker og ideer, mens grunnlaget er lagt gjennom Volvo Maskin Service sin lange erfaring på dette området. De vet hva som trengs for å lette hverdagen. Et av de største fremskrittene, er nok kranen som ARKA har montert bakerst i skapet. Nå er det slutt på å vente på gravemaskin for å få løftet tunge kolli og spilloljefat ut og inn av bilen. En Maxilift 130 holder til Frank’s bruk og sparer tid og rygg.

- Jeg har mye mer kontroll og er mer selvhjulpen med egen kran, sier han.

På Bu i Eidfjord står dagens jobb og venter. En Volvo L350F. En ventil på spakstyringen slurver litt og må skiftes.

Foto: Frode Tellevik 

Frank henvender seg til folkene fra Flage Maskin i brakkeriggen og får svaret han minst av alt ønsket seg: Det er sprenging i tunnelen om en halvtime og hjullasteren må brukes til opplasting de neste to og en halv timene.

- Det er ganske typisk, konkluderer han og går i gang med å montere et klammer på noen hydraulikkslanger. Det er alt han rekker, før salven går.

En annen hjullaster har et ledningsproblem som Frank fikser i løpet av 60 sekunder.

Utkjøringen av tunnelmasse er i gang og området syder av tippsemier og dumpere. Vi føler vi står i veien uansett hvor vi plasserer oss.

- På tunneljobbene er det ofte venting, så vi finner ofte andre ting å skru på mens vi venter. Det kan være et aggregat eller en borerigg, forklarer Frank.

Venting i over to timer frister ikke i dag, så etter en telefon til sin overordnede, Torbjørn Soldal, setter Frank kursen over fjorden igjen til Granvin Bruk og neste kunde på listen.

Ferger

Langs hardangerfjorden passerer vi anleggsmaskiner i fleng. Mens vi venter på at en gravemaskin skal rydde veien for stein, leverer Frank noen kartonger med filter til maskinene fra E. Opedal & Sønner.

- Det er alltid noen som spør om hjelp når jeg kommer til et nytt sted. Jeg er nok for lite flink til å si nei, innrømmer han.

- Men så møter jeg utrolig mange artige folk i denne jobben da. Jeg sitter og humrer og ler hele veien hjem ofte. Jeg syns det er god service og kanskje kontakte de jeg passerer på vei til oppdrag og høre om det er noe de trenger som jeg skal ta med. Folk setter pris på det, sier Frank.

Foto: Frode Tellevik 

Han har god oversikt på hvilke maskiner som nærmer seg service og vedlikehold.

MF Melderskin legger til kai og sluker bilkøen foran oss. Den nye bilen ble 6,40 lang og må opp en takstklasse på fergen i forhold til Iveco’en. Grunnen er Frank’s ønske om større hytte.

- Jeg angrer ikke på det. Det er stor forskjell på trivselen. Jeg venter mye på ferger og da er det deilig å kunne legge ned setet og slappe av. Etter hvert skal jeg få montert en benk baki her, så jeg kan legge meg nedpå mens jeg venter, sier han.

Ferger er et konstant stressmoment i denne jobben, enten man ligger og skrur på en forblåst fjellhylle langs fjorden før siste ferge hjem om kvelden skal gå, eller når det står om minutter og det er to timer til neste avgang.

Frank har nummeret til de fleste av dem og smører mannskapet med Volvo-caps når de har vært greie og ventet noen minutter.

 Utstyr

Vel fremme i Granvin treffer vi en hjullaster med dårlig effekt på lastearmsfjæringen. Frank har diagnosen klar og får bekreftelsen når han sjekker akkumulatoren. En defekt pakning slipper olje inn dit det skal være nitrogen. Men siden maskinen går på to skift fra seks om morgenen til ti om kvelden, får han bare tid til en rask nødreparasjon i form av å trykke inn 30 nye bar med nitrogen.

Foto: Frode Tellevik 

Mens han er ute på verkstedsjobbene senker han hele bakenden på bilen, så innsteget til verkstedet blir behagelig lav. Han kan også velge om han vil åpne hele bakveggen eller bare inngangsdøren. Dette er nok væravhengig, vil vi tro. Når snøen fyker på utsiden, er det et lunt og koselig verkstedslokale på innsiden.

Her inne finner vi alt som trengs for å gjøre jobben effektivt. To oljetromler og to fatpumper. Spilloljetank på 280 liter, vanntank på 150 liter med steamer, slangetromler for sveisegass og strømkabler både for inngående og utgående.

Frank kan koble seg opp hos kunden og forsyne hele bilen med strøm derfra, så han slipper å starte aggregatet, hvis det er mulig. Inne i skapet har han 12 stikkontakter til rådighet.

Foto: Frode Tellevik 

Aggregatet og kompressoren har fått plass i hvert sitt verktøyskap på utsiden, så han slipper å høre dem mens han jobber. Reoler med et utall av smådeler og filter legger beslag på resten av veggplassen.

- Av deler tar jeg med det jeg føler jeg trenger for hver jobb. Det viktigste er å få maskinene i drift. Det trenger ikke alltid se så vakkert ut. Det viktigste for kunden er å unngå ståtid, slår den trivelige anleggsmaskinmekanikeren fast.

Han liker å følge opp maskiner han har vært med å levere som ny. Med denne bilen er han bedre rustet enn noen til å kunne klare akkurat det. Til og med på et sted der ingen skulle tru at nokon ville skru…

Opphav og kilder: AnleggsMagasinet #6-2009.

KLIKK for alle artikler i AnleggsMagasinet GULL.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.05