23948sdkhjf

Olav fra Osterøy: - Jeg kjører sakte fra den, men orrhanen angriper siden på bilen og bakhjulene

MENNESKENE PÅ VEIEN
“Orrhanen går mot bilen mens den klukker og slår med vingene”

  • Sjåfør: Olav Reigstad 
  • Bosted: Osterøy 
  • Kjører: Over det meste av Hordaland, men mest i Nordhordland og Gulen.
  • Bil: Volvo FH500 2017-modell med 21 pallers Ekeri skap med underliggende aggregat, og en 17 pallers kjerre, også den med aggregat.
  • Transporterer: Stykkgods til private og bedrifter. Alt fra pakker til paller og større kolli. Han  kjører også kjøl/frys og fisk. 
  • Olav tok førerkortet på Os Videregående skole i 2008, og begynte som lærling hos Nettlast i Bergen 1. desember det året. Siden 2011 har han kjørt for System Trafikk AS.
  • Instagram: @olarei

"Jeg har egentlig alltid hatt lyst til å kjøre lastebil. Også ligger det nok litt i genene mine i tillegg. Både morfar, to av onklene mine og pappa har kjørt lastebil, og jeg jobber i dag for min onkel.

Jeg var mye i System Trafikk da jeg gikk på ungdomsskolen og videregående, som arbeidsuker og utplassering på videregående. Jeg vasket også lastebilene i helgene mens jeg gikk på ungdomsskolen. Alt dette dempet ikke akkurat interessen min for å en gang kjøre selv, så gleden var stor når jeg fikk sertifikatet i hånda.

En av de første turene jeg hadde, som jeg husker husker spesielt godt, er når jeg som lærling fikk kjøre på egenhånd med den nyeste containerbilen til Nettlast, en Scania R560 og slephenger. Jeg kjørte fra containerterminalen på jernbanestasjonen i Bergen og opp til Hansa på Kokstad med to fulle containere med Cola.

Han som jeg var med på opplæring hadde blitt syk, så da fikk jeg beskjed på morgenen om att jeg måtte klare meg selv.

Da var det å finne de rette containerene og kjøre opp til mottaker og losse. Lossinga foregikk ute med truck, så den var enkel og grei. Så kom det som jeg hadde kvidd meg mest til; å rygge med slephenger inntil en rampe for å laste returvarer. Det var dårlige striper og lite med oppmerking inn mot rampen, men med litt knoting og sikkert ti ganger ut og inn av bilen for å se bak hengeren, så kom jeg inntil såpass att leppa på rampen gikk inn i containeren. Så var det inn og laste fullt opp med øl av diverse typer, før det bar ned til toget igjen og bytte ut containerene.

Noe av det mest spesielle jeg har opplevd bak rattet er en fin naturopplevelse. Dette var om våren for åtte ni år siden, og jeg var på veg fra Hosteland og mot Kringla, langs Masfjorden. Jeg kommer rundt en sving og ser att det sitter en stor, svart fugl på vegen.

Lastebilen siger rolig bort mot fuglen, og når jeg da kom nærmere ser jeg att det er en orrhane. Den begynner da å flakse med vingene, og går mot bilen mens den klukker og slår mot bilen med vingene. Jeg stopper helt opp, og fuglen kommer da rundt mot førerdøra mens den klukker og flakser.

Jeg kjører sakte fra den, men orrhanen angriper siden på bilen og bakhjulene. Når jeg til slutt har passert fuglen stiller den seg på ny midt i vegen, klar til å angripe neste inntrenger.

Det som jeg synes er viktig for meg i hverdagen er att jeg får lagt opp ruta mi på best mulig måte, med mest mulig av godset i rett rekkefølge og minst mulig omstuing av bilen før neste levering. Ellers er der viktig å ha god kontakt med kundene, og ha tid til en kaffekopp.

Jeg liker meg best på en smal, svingete veg langs en fjord, eventuelt over en fjellovergang på høsten, akkurat når fargene er på sitt sterkeste. Den fineste strekningen som jeg kjører er på sørsiden av Sognefjorden, mellom Ortnevik og Oppedal. Der er det like fint sommer, som vinter.

På fritiden går det mye i fisking og fjellturer. Det er veldig godt å kunne stå med ett stille vann, og vente på att ørreten biter etter en lang uke."

KLIKK for alle artikler i Menneskene på veien.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.047