Amund Olav fra Lom: - Det er viktig med gode og erfarne kollegaer
Av Eivind Bye
MENNESKENE PÅ VEIEN
“Det er mye planlegging med lasting og levering”
- Sjåfør: Amund Olav Rusten
- Bosted: Lom
- Kjører: Mest på Østlandet, og litt på Vestland, Møre og Trøndelag
- Bil: Volvo FH13 540 krokbil fra 2018. Ny bil er bestilt og kommer over nyåret.
- Transporterer: Stort sett kraftfôr i bulk for Felleskjøpet.
- Jobber for: Amund Olav tok CE-lappen i desember 2019. I dag kjører han for R Midtli Kran og Transport AS, som har hovedkontor i Sel kommune nord i Gudbrandsdalen.
- Instagram: @amundolav
Hva inspirerte deg til å bli yrkessjåfør?
- Jeg kommer fra familie hvor mange har maskiner og lastebiler i blodet, så grunnlaget for å bli noe innen yrkesfag lå i kortene ganske tidlig. Far, bror og noen av onklene mine har kjørt eller kjører lastebil.
Den personen som inspirerte meg til å bli yrkessjåfør er helt klart min onkel, Knut Rusten. Jeg var mye med ham i feriene da jeg var yngre. Han transporterer alt mulig med egen maskinsemi over hele Norge, og jeg syntes det var veldig gøy og interessant med all planleggingen for å få lassene til å klaffe med hverandre. Han er forresten 75 år og kjører ennå.
Jeg er oppvokst på gård, så det største ønsket mitt var å jobbe med noe innenfor landbruket som lastebilsjåfør. Melkebil var største ønsket en stund, men sånn ble det heldigvis ikke da jeg fant ut at det var mer spennende og variert å kjøre kraftfôr ut til gårdene. Så da fikk jeg lærlingkontrakt hos Litra Bulk og begynte som kraftfôrsjåfør først der. Jeg byttet senere lærlingplass til Midtli, og det er jeg glad for. Lokal transportbedrift med snill og folkelig arbeidsgiver, og en kjempefin sjåførgjeng. Jeg har bilen for meg selv, og får ta den med hjem når det passer seg.
Kan du beskrive en typisk arbeidsdag for deg?
- Når jeg starter dagen hjemmefra, så er det å stå opp tidlig, trakte kaffe og pakke niste. Komme meg i bilen mellom 06.30 og 07.00, og sette kursen mot en eller annen Felleskjøpet-fabrikk. Som regel laster og leverer jeg lasset på samme dag. Gjennom dagen så går det i Spotify eller P4 på stereoen. Men det blir en del telefonsamtaler med andre kollegaer og venner også. Da går dagen fort.
Er det noe spesielt du må tenke på/ha kontroll på i henhold til transporten du utfører?
- Ja, det er mye. Jeg kan nevne noen viktige ting. Det er kostbar mat til dyra dette her, så det må behandles riktig. Jeg kjører med to Hillevåg-kasser, og det er fem rom i hver kasse med mulighet for å stenge hvert rom. Det som er viktig med tanke på når man skal laste disse, er at første gården man skal levere på, må være bakerst i kassa. Det er fordi at det er en hydraulikk-drevet matesluse i bakveggen som man blåser av kraftfôret med, med hjelp av en blåsekompressor som er drevet av kraftuttaket på girkassa.
Ute på gårdene må man passe på så man er på rett gård og rett silo. Siloene er nummererte. Vi har oversikt over dette på et nettbrett i bilen med info fra Felleskjøpets app hvor vi får opp lassene våre. Men det er klart at lokalkunnskap og en telefon til andre kollegaer er en meget god og viktig hjelp om man er usikker.
Er det noe type transport du synes er artigere en andre?
- Ja, material- og kornkjøring. Det har hendt seg det har vært materialkjøring i rolige tider med kraftfôr. Det har vært en fin avveksling, for da har det vært en del turer på Vestlandet, og vestlandstur på sommeren er fint. Pluss at da får jeg brukt stropper og kommer på hvor lettvint det er å kjøre kraftfôr. Der lukker man bare igjen lokka på toppen når man har lastet ferdig. Kornkjøring på høsttiden er også fint, for da kjører vi til FK Vestnes. Kjøre gjennom Romsdalen i høstfarger er fint.
Hvilke andre typer transport har du drevet med tidligere?
- Jeg har hovedsakelig kjørt kraftfôr hele tiden, men litt annet har det også blitt etter jeg begynte hos Midtli. Med krokbil så blir man meget fleksibel. På rolige tider med kraftfôr så kan jeg transportere andre ting. Da har det vært traktorer og landbruksutstyr, skiferstein, materialer, spaltplank, gjødsel eller butikkvarer for FK, pluss mye annet diverse. Om høsten er det mye kornkjøring og litt potetkjøring. Alt dette med en og samme bil. Krokbil er rett og slett genialt.
Hvilke arbeidsoppgaver har du utenom selve kjøringen?
- Det er mye planlegging med lasting og levering, men det er lett for meg nå etter noen år med denne kjøringen. Det kan være en utfordring for folk som ikke har erfaring med dette. Om vinteren kan det være en del kjettinglegging. Det er nok sikkert mange ganger jeg har lagt på kjetting selv om det ikke har vært helt nødvendig, spesielt på gårdsveier jeg aldri har kjørt på før. Men jeg liker å være sikker, det er stort sett bedre å legge på kjetting en gang for mye enn en gang for lite, mener jeg. Man kan ikke være allergisk mot kjettinger når man skal drive med slik kjøring her.
Har du satt ditt eget preg på utstyret du bruker i jobben?
- En av tingene jeg har gjort for å få litt særpreg på bilen, er at jeg har lakkert hjulnavene i FK-gul. Det er 7-8 biler som kjører kraftfôr oppover Gudbrandsdalen, men bilen min er den eneste med gule nav. Pluss, jeg har ikke reklame på kraftfôrkassene mine, bare gul refleksstripe rundt. Mye renere og penere å se på mener jeg.
Hva er det som gjør jobben din spennende?
- Alt. Heldigvis er ingen dag er lik når man kjører kraftfôr, og man vet aldri hva hver tur bringer. En dag laster man komplett lass i Trondheim til en gård på Østlandet, og en annen dag så laster man fult lass til Gudbrandsdalen eller Valdres med åtte til ni leveringspunkter. Om vinteren kan det være ekstra spennende med tanke på kjøreforholdene.
Hva tenker du om vilkårene for yrkessjåfører?
- Det er nok mye lønnsforskjeller i transportbransjen i Norge. Slik er det bare. Men jeg vil tro at vi sjåfører har det ganske bra i Norge mot mange av de utenlandske sjåførene som fort bor flere måneder i lastebilen for null og ingenting i lønn, og blir sosialt dumpa av arbeidsplassen.
Hva mener du må til for å rekruttere unge yrkessjåfører, men også bevare yrkessjåførene over tid?
- Det er å ha god oppfølging og opplæring hele veien, og passe på så de blir inkludert og hørt på. Ikke gi dem «drittkjøring» og utrangert utstyr. Man kan tenke med seg selv når man hadde ferskt førerkort og var i opplæringsfasen. De er i starten av jobblivet som lastebilsjåfør, og bør derfor få best mulig inntrykk for yrket så de blir i yrket. Det er også viktig å ha gode og erfarne kollegaer å rådføre seg med i firmaet du kjører for i læretiden.
Hva tenker du om kjønns- og aldersfordelingen blant yrkessjåfører?
- Jeg synes det er en jevn spredning i alle aldersgrupper blant yrkessjåfører. Ser at det er en del flere jenter bak rattet i storbiler nå enn det var før for noen år siden, og det er bra.
Opphav og kilder: Tungt.no
