23948sdkhjf

Fikk 64.550 kroner i gebyr etter forglemmelse: - Helt urimelig, sier NLF-advokat

TUNGT GEBYR: Sjåføren hadde glemt å senke den tredje akselen. Gebyret fra Statens vegvesen får NLF-advokat Odd Robert Aksnes til å tenne.

Sjåføren hadde akkurat kjørt ut på veien da han ble stoppet i kontroll i trondheimsområdet torsdag i forrige uke. Under kontrollen oppdaget inspektørene at tredje aksel ikke var senket (se bildet).

- Han hadde glemt å senke den, sier kontrolleder Nina Pedersen til Tungt.no. – Han la seg flat, legger hun til.

Det hjalp ikke stort å legge seg flat. Med tredje aksel oppe fra asfalten ble lastebilen for en toakslet lastebil å regne, ifølge kontrollrapporten. Dermed var den overlastet. Gebyret til bedriften sjåføren kjørte for, ble på hele 64.550 kroner.

- Fullstendig urimelig, sier NLF-advokat Odd Robert Aksnes i Advokatfirmaet Vectio.

- Ikke rom for skjønn, sier SVV

Tungt.no har spurt både Statens vegvesen og advokat Aksnes om det er rom for bruk av skjønn i et slikt tilfelle der det er snakk om en forglemmelse.

- Nei, ikke i denne saken. Her er det et regelverk som er brutt, svarer kontrolleder og seniorinspektør Nina Pedersen i Vegvesenet.

- Vi forholder oss til «Forskrift om gebyr for overlasting» og «Forskrift om gebyrsatser for overlasting med kjøretøy på offentlig veg». Dette er fastsatt av samferdselsdepartementet, og ikke noe vi har funnet på, sier hun.

Paragraf 1 i «Forskrift om gebyr for overlasting» sier, noe forenklet og omskrevet, at dersom et kjøretøy over 3500 kg har blitt brukt på offentlig vei og last av aksel/akselkombinasjon eller totalvekt har vært for høy, så skal det betales gebyr.

Paragraf 4 i samme forskrift sier at «overlastgebyr skal ilegges transportør». Bruk av skjønn er ikke nevnt i forskriften, men det finnes en paragraf om frafallelse av gebyr. Ifølge paragraf 9 kan dette skje i «særlige tilfeller», uten at det er definert nærmere hva som kan være et særlig tilfelle.

Hele forskriften kan leses her, og gebyrsatsene er her

- Er det rimelig med så heftig gebyr for det som framstår som en forglemmelse?

- Det blir ikke mer trafikksikkert selv om det er en forglemmelse, og veien blir like overbelastet og skadet. Ute på veien må alle behandles likt, og det må klages på gebyret for å få vurdert om det kan utvises skjønn i et enkelttilfelle, sier Pedersen.

- Jo, skjønn kan og skal brukes, mener NLF-advokaten

NLF-advokat Odd Robert Aksnes (bildet under) er av en helt annen oppfatning, og han bruker en annen lov for å begrunne det.

- I dette tilfellet er det snakk om å ilegge foretaket, altså arbeidsgiver, en administrativ sanksjon. I slike tilfeller kommer forvaltningslovens paragraf 46 i forvaltningsloven til anvendelse, der det både må konstateres skyld hos noen som har handlet på vegne av foretaket, og det skal foretas en skjønnsmessig vurdering om det i dette konkrete tilfellet bør ilegges et administrativt gebyr. Når en sjåfør bryter instruksen om å senke akslingen når det kjøres med last, er det ikke gitt at kjøringen er utført «på vegne av foretaket».  Dette har Høyesterett uttalt i «Hagen-saken», som gjaldt et gebyr til foretaket for sjåførens brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelsene.

Saken med Hagens Transport kan du lese om her.

- Forvaltningslovens paragraf 46 tillater dem og pålegger dem å bruke skjønn, men Statens vegvesens tolkning av loven gir ikke noe rom for å utvise skjønn, mener Aksnes.

Paragraf 46 sier at det kan ilegges gebyr overfor et foretak, og at en rekke hensyn kan tillegges vekt både når det avgjøres om det skal ilegges gebyr og i vurderingen av hvor stort gebyret skal være.

Aksnes mener at regelverket og gebyrsatsene er utformet ut fra at det er noen som spekulerer i å ta med seg for tung last, og som dermed skaffer seg en konkurransefordel sammenlignet med dem som driver lovlig.

Etterlyser forholdsmessighet

- Hvor ligger forholdsmessigheten eller rimeligheten når vi har en ren forglemmelse? Og hva ønsker myndighetene å oppnå? Sjåføren har ikke gjort denne forglemmelsen med vilje. Ingen har tjent på det, og det er et hendelig uhell. Staten beriker seg på en forglemmelse, mener Aksnes, som i tillegg peker på et annet element ved gebyret som han mener er helt feil.

- Det er meningsløst at et foretak skal bli ilagt gebyr for sjåførens forglemmelse. Hvis dette skal virke preventivt, er det sjåføren som må få gebyr, og han skal ikke ha gebyr i denne størrelsesorden, sier Aksnes.

NLF har flere rettssaker gående der det er gitt gebyrer til bedrifter for det forbundet mener er menneskelige feil begått av sjåføren. I en av disse sakene er det ventet dom innen kort tid.

KLIKK for alle artikler i Trafikk og utekontroll.

Kommenter artikkelen (1)
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.25