23948sdkhjf

Scania 45R elektrisk vs 770 R V8 - et lite drypp fra det elektriske skiftet

TUNGT PÅ TRYSIL: Her kommer noen opplevelser fra «flåtekundedagen» på Scania Winter 2024.

- Hehe, dette er jo stikk motsatt av vanlig tilstand, flirer en Scania-assistent lett storøyd mens vi kikker opp langs rekken av rundt 20 biler som står til disposisjon.

Les også: Kjørte el-lastebil til Paris – ble overrasket

For på en vanlig dag under Scania Winter, er det et race av sjåfører som kjemper om å komme seg inn bak rattet på de mange gromme bilene. Nå er halvparten av bilene fortsatt ledig, mens det former seg en kø av oppspilte «kontorfolk» som er dødskeene på å prøve det elektriske flaggskipet utlånt fra Asko.

Asko er på mange områder en bjellesau – og ikke minst for flåtekunder som vurderer Scania.

Les også: MAN starter serieproduksjonen av el-lastebiler – skal bygge 1000 i år

Men så lønner det seg kjenne folk som «kan» dynamikken på slike testdager, takk Espen, så jeg har allerede fått kjørt den. Hah. Og dermed fikk jeg kjørt mye 770 utover dagen, det er aldri feil. Men først:

Bilen, en 45R (45 er batterikapasitetsantydning, og den har R-hytte), kjerre og Asko-farger har vi jo allerede omtalt da den ble avduket på Vestby som «verdenspremiere» for noen uker siden. Og Asko rakk faktisk å ha bilen i ordinær trafikk en ukes tid, før den ble hanket inn igjen til Scania Winter på Trysil flyplass, som nå vel må kunnen sies å aspirere til verdensklasse for en-merke lastebileventer.

Hva bilen yter «på papiret» kan jo alle lese – 511 kW eller 695 hk for de nysgjerrige. Og hvordan bilen yter over tid, må vi ganske enkelt vente på at Asko eventuelt forteller oss. Men selve førstehånsopplevelsen av å «fyre opp bilen» - som i praksis begrenser seg til en melding i displayet – og seile lydløst ut på hyttemotorveien ned til Trysil gir i seg selv en bekreftelse på at «jøss, dette føles jo bra!».

Les også: Scania dobler ladehastigheten med megawattladeløsning

Interiør- og dashbordmessig er det 100 prosent gjenkjennelig Scania (nei, ikke det kommende storskjerm-dashbordet, ei heller med kameraspeil). Det er bare som en helt vanlig fin Scania, men med super akselerasjon, null motorlyd og færre vibrasjoner. Og nesten sømløst. I etterkant av kjøringen går det opp for meg at jeg ikke egentlig registrerte de seks trinnene i girkassen? Dette er altså bil og kjerre, og for anledningen lastet til 39 tonn.

Fordelene denne Scaniaen har i konkurransebildet for tiden skal vi være veldig forsiktige med å proklamerer, men sterk effekt, stort batteri, bra regenereringa av energi i utforbakke og meget rask hurtiglading er det vi lytter til.

De ganske mange tusen lesere som nå eller de siste 10-12 årene har vært på arrangementet Scania Winter, vet at det ikke mangler på biler og muligheter. Fristelsene er store, og det er fort gjort å surre seg vekk med for eksempel brøytebil eller skogtur med 93M-en fra Forsvaret eller en runde med bergingskolossen Haukeligubben.

Men jeg velger som en proff, og griper fatt i et «relevant» sammenlikningsgrunnlag: Tømmerbilen er en R770 V8 på 24 meter og med 60 tonn last. Bilen er definitivt på hjemmebane, annenhver lastebil man møter mellom Elverum og Trysil er en tømmerbil. Men for oss kontorfolk som bare kjører bil en gang hvert skuddår, er dette fortsatt en overveldende koloss.

770en er definitivt ikke vanskelig å kjøre. Man skal ha solid respekt for vekt og lengde, og det er et lite studium å bli klok på alle førerstøttesystemene som blir bedre og bedre for hver gang jeg kjører lastebil. Og da tenker jeg ikke på de begrensende systemene, men de smarte funksjonene i bremsekombinasjoner og akselerasjon.

Les også: Prisfall for europeiske el-lastebiler i det blå – og Tesla Semi blir trolig dobbelt så dyr

Og så er det noe helt eget og vanedannende ved Scanias V8-er. Og i maks power-modus er det brutal kraft som skyver oss opp og tilbake til Trysil flyplass. Den matcher riktignok ikke helt strømlokomotivet vi nettopp kjørte, men det er ikek langt unna, og det er to ganske forskjellige vekter vi snakker om; 39 kontra 60 tonn.

Ergo er sammenlikningen av disse to bilene en tanke søkt – for de er jo på ingen måte konkurrenter. Men den ene representerer fremmadstormende teknologi (med sine utfordringer som skal løses), den andre representerer toppen av den motorteknologi vår generasjon kjenner fra før (og som det er usikkert om utvikles videre).

Når jeg over en Scania-vaffel litt senere funderer over hva jeg hadde sagt om jeg byttet karriere til sjåfør og fikk en av disse «slengt til meg», da hadde jeg faktisk vært like fornøyd enten det ble den ene eller andre. 50/50 altså.

Så langt som 50/50 har det neppe kommet for bileiere ennå. Til det har drift av batteribilene for mange begrensinger i for mange sammenhenger, pris, drift, ladeinfrastruktur. Men vi er på vei, og den elektriske delen av årets Scania Winter ligger lysår foran tidligere erfaringer.

Tungt kommer tilbake med detaljer og innsikt litt senere.

Opphav og kilder: En originalartikkel fra Tungt.no

KLIKK for alle artikler i EKSTRA Tungt.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

    Nyhetsbrev

    Send til en kollega

    0.096