Ikke bra: Læreplan fortjener en real omgang

Denne kommentaren kan du lese i sin helhet, sammen med stoffet vi har laget om YSK, klikk for lenke til temasamlingen

Altså, Tungt.no er fornøyd med det meste. Der det skortet mest underveis i dette 140-timers-løpet, var oppbygging og innhold av selve pensum, eller læreplanen som det heter.

Hvorfor skal man sitte igjen med uggen følelse av å bli redusert til en industripotet?

Når man har man brukt mye tid og penger på å tilegne seg viktig kompetanse?

Ja, det ligger mye arbeid og system bak læreplanen som er laget. Tungt.no og TransportMagasinet har det siste tiåret vært i dialog med ildsjelen bak YSK i Norge flere ganger tidligere. Vi har lest forarbeider, vi har lest læreplan og observert revisjoner.

Ja, kompetanse er bra for alle. Det er ikke det vi bestrider. Og ja, som student skal man tåle både å lide og pugge litt for å bli bedre. Og ja da ja jadda, det skal både være ens for alle og favne over mennesker med temmelig forskjellige bakgrunner. Altså må man være litt romslig til ære for fellesskapet..

MEN! Det bør likevel være mulig å skape en yrkessjåførutdanning som gjør at eleven kommer ut til arbeidslivet struttende med styrket selvforståelse og kunnskap - ikke at man føler seg redusert til et medlem en yrkesgruppe med dårlige spisevaner og reduserte evner.

YSK-systemet er fra bunn av et EU-intiativ som har flere edle motiver (som å legge til rette for rettferdig konkurranse, arbeidstagerrettigheter og en mer kompetent og enhetlig utdannet yrkesgruppe). I tillegg har norske myndigheter tatt mål av seg å være en slags frontrunner for opplegget, beste i klassen, som man sier.

Problemet er at både EU og norske myndigheter i dette arbeidet har glemt at hver enkelt student og sjåførspire, på tross av forskjellige forutsetninger, også er et selvstendig menneske, ofte også temmelig motivert for yrket som skal utøves.

Myndigheten har nemlig gjennomført en så byråkratisk og delvis politisk tilnærming til oppgaven at gjennom YSK-opplegget kjemmes alle under en kam - og mer eller mindre blir indoktrinert på det dårlige omdømmet og svake nivået man innbiller seg at yrkesgruppen er og må være.

Ovenfra og ned-holdningene fra myndighetene kommer til uttrykk i:

Et pensum som er uharmonisk både i vanskelighetsgrad kontra tidsforbruk, relevanse for yrket kontra tidsforbruk - og tidsforbruk i det hele tatt.

I tillegg er det et manisk fokus på tidsforbruk og rekkefølge for innholdet som overhodet ikke står i stil til tyngden innholdet.

Og det er en skjult spiral-tilnærming i emnene som utelukkende er egnet til å vekke irritasjon og mistro til manipulasjon.

La oss ta ernæring. Vi mennesker har tross alt spist mat hele livet. Ja, det er nyttig å få en påminning og oppfrisking om hva som er sunt og riktig, og at kosthold påvirker evne til å yte og dermed trafikksikkerhet.

Men dette fenomenet hele Europas befolkning og en god del andre land. Folk flest er for feite og burde ta grep. Det står ikke om annet i media (nesten).

Men dette er almennkunnskap - det er ikke yrkeskompetanse, i hvert fall ikke i det omfanget det vies i pensum, og er en del av den stigmatiserende følelsen pensum etterlater.

La oss ta kriminalitet. Stort sett alle har vært oppmerksom på kriminalitet siden barnehagen eller før, enten som ofre eller overgripere.

Kriminalitet gjennomsyrer populærlitteraturen og avisforsidene. Smugling og svik er underholdning med så til de grader læreeffekt til at denne delen av pensum, hvor underholdende det enn er, kan kortes ned til en femtedel av den tiden som nå brukes. Eller forventes det at yrkessjåfører skal være teite?

La oss ta regelverk, refleksjon - og spiraltilnærming. Den beste pedagogiske delen av pensum, både på den teoretiske og den praktiske biten, er tiden som er satt av til refleksjon av hva man har lært.

Men der man sitter og følger med og gjør sitt beste og det plutselig demrer; men for tusan, er det ikke struktur og fokus i dette pensumet? Sauser man inn igjen emner man allerede har gjennomført og tweaker dem på en litt annen måte - uten å klargjøre det først?

Jepp. Første reaksjon på slik behandling er at dette man man jo ikke stole på, lurer de oss? Og slik skaper man vel kverulanter?

Det det blir ikke noe bedre at betydelige deler av pensum er viet de utallige regelverkene sjåfører må forholde seg til - som er greit nok, slik er verden. Men det er ikke egnet til å lære dem.

Bare at man blir flink til å lese seg opp på lovdata nok til å kunne kverulere med enhver utekontrollør og politimann og annen kontrollmyndighet man måtte møte på sin vei.

Det gir ingen godfølelse for yrket.

Det siste minner meg om da jeg tok førerkort, den gang det var nødvendig å kjøre opp på lastebil og buss med manuell girkasse. 90 prosent av kjøretimene mine ble brukt til å lære å gire, ikke til trafikkal adferd. Det er heldigvis endret nå.

Dermed blir det en dejavu nå at refleksen etter utdanning blir å studere lovdata mer enn å utvikle meg som yrkessjåfør.

Flere svakheter: Tiden brukt på den praktisk delen av yrket er for lav ift den teoretiske, det være seg kjøretøyets oppbygging, bruk, lastsikring og ulykkesberedskap. Totalt kunne YSK 140 vært redusert til 100 timer uten å miste relevanse.

Og har jeg bedre forslag enn bare å kritisere? Ja: Obligatorisk YSK for alle

Det er rett og slett helt naturlig å tenke seg YSK som del av førerkortopplæring. Svært mye av pensum henger sammen - og det er egentlig fint lite av dagens YSK som ikke er førerkortrelevant.

Jeg ser ingen god grunn til at ikke det faglige innholdet av YSK skal gjelde alle som tar fører kort på tungbil - og at ikke det som ikke er faglig tungbil- og bransjerelevant overføres til annen utdanning.

NB! Dette tankesettet har samtidig ganske stor betydning for den tidvis kraftig utskjelt etterutdanningen på 35 timer. Det åpner mulighet for både smartere gjennomføring og innhold til yrket.

OPPSUMMERT: Denne tilbakemeldingen til våre myndigheter er basert på faktisk gjennomføring av kursinnholdet som student - og med snart 15 år med øyne på faget, bransjen og behovet.

Dessverre har både bileiere og sjåførstanden for liten grad kraft både i Europa og Norge til å ta et oppgjør med problemstillingen - også fordi hverdagsproblemene rangerer høyere.

Men øverste myndigheter - og da tenker jeg ikke på de nesten øverste med kun sektoransvar - bør med jevne mellomrom ta seg råd til en uhildet sjekk: Får vi egentlig valuta for de uhorvelig store ressursene dette systemet krever? Eller sløses det så mye at det er det på tide med en ordentlig revisjon?

Jeg mener det siste.