Statsbygg skriver i en pressemelding at de har jobbet med et pilotprosjekt der NTNU-studenter fikk designe et bygg som skulle 3D-printes – et forsøk på å teste nye måter å utvikle og industrialisere bygg på under norske forhold. Målet var et studentbygg, og vinnerbidraget i idékonkurransen ble konseptet Cirkahuset. Etter markedsdialog og anbudsutlysning i sommer ble det raskt klart at bransjen i Norge ikke er helt moden for å levere.
– Vi har fortsatt stor tro på disse teknologiene, men markedet er mindre utviklet enn vi håpet, og kostnadene ble høyere enn rammene vi hadde satt. De få tilbudene vi mottok oppfylte heller ikke de tekniske kravene, sier Morten Dybesland, avdelingsdirektør for forskning og innsikt i Statsbygg.
Erfaringene brukes i NTNUs gigaprosjekt
Selv om byggingen av Cirkahuset avlyses, stopper ikke teknologiutviklingen. Statsbygg arbeider parallelt med å utforske robotiserte produksjonsmetoder og optimalisert design gjennom NTNU Campussamling, et av landets største pågående byggeprosjekter. Her planlegges det å 3D-printe blant annet en bro, en trapp og flere fundamenter til lysmaster. Målet er å hente konkrete erfaringer med hvordan design, materialbruk og produksjonsprosesser kan effektiviseres gjennom nye metoder.
– Vi ønsker å hjelpe bransjen i Norge med å ta i bruk denne teknologien. Men teknologi alene er ikke nok. Det må kobles til nye samarbeidsformer, kontraktstrukturer og forretningsmodeller for å realisere potensialet, sier Dybesland.
Viktige læringspunkter
Statsbygg mener erfaringene fra Cirkahuset-prosjektet har vært avgjørende for å forstå hvordan slike innovasjonsprosesser påvirker hele verdikjeden – fra bestillerrollen til kontraktsutforming.
– Vi har lært mye om hvordan nye teknologier utfordrer tradisjonelle roller og krav. Innovasjon krever fleksibilitet og vilje til å ta høyere risiko. Dette prosjektet har gitt oss innsikt i hvor vi må tilpasse oss, og hvordan vi tar læringen videre, sier Dybesland.
Han understreker at videre utforsking må skje i tett samarbeid med både etablerte aktører, oppstartsbedrifter og akademia.
– Her har hele næringen mye å hente. Kunnskapen vil bidra til mer ressurseffektive prosesser, lavere utslipp og smartere bruk av ny teknologi – til beste for hele verdikjeden.


