Korrupsjon - en fortiet side av internasjonal logistikk?

At korrupsjon kan være en utfordring i internasjonal logistikk er det liten tvil om. Men - enten vi tar for oss omdømmerisiko, straffbarhet og økonomi er det nå et mye skarpere lys på korrupsjon enn for bare fem til ti år siden. Vi møtte generalsekretær Guro Slettemark og spesialrådgiver Gro Skaaren-Fystro i Transparency International Norge, to pådrivere i antikorrupsjonsarbeidet.

Olav Hermansen

I årenes løp å har jeg hørt en rekke «felthistorier» i forbindelse med internasjonale vareforsendelser som vanskelig kan betegnes som annet enn korrupsjon (se egen tekstboks). Riktignok er det Transparency International (TI) omtaler som storstilt eller grov korrupsjon gjerne knyttet til andre aktiviteter enn selve vareforsendelsen. Men heller ikke logistikkaktører går fri når det gjelder «tilretteleggingsbetalinger». Så det kan være på tide å bryte tausheten.

Tollere og andre syndere

En korrupsjonsklassiker i internasjonal logistikk er tolleren som stopper transportøren og krever «ekstragebyr» for å slippe ham videre.

- Flere og flere bedrifter vil i dag ikke uten videre godta slike tilretteleggingsbetalinger.

- Det høres jo fint ut i prinsippet, men hvordan reagere?

- Det er flere måter å reagere på. Man kan ringe overordnede i egen organisasjon og be dem ta en runde med tolleren eller hans nærmeste sjef. Det går også an å henvende seg til en norsk utenriksstasjon eller en av våre lokalavdelinger. Transparency International er i dag representert i nærmere 100 land. Eller rett og slett nekte å betale.

- Men hvis man likevel velger å betale?

- Da er det et poeng at dette kommer fram og blir kjent. Be om kvittering! Før det opp i regnskapet! Generelt oppfordrer vi til å lage bråk, enten selv eller via nettverk.

- Hva med andre offentlige kontrollmyndigheter enn tollvesenet?

- Det skal i rettferdighetens navn sies at en rekke nasjonale tollvesen har vært gjennom en betydelig moderniseringsprosess siste år, noe som også har påvirket graden av korrupsjon. Generelt har derimot politiet i mange land ennå et dårlig ry hva gjelder korrupsjon.

Hva så med utenlandske agenter? Mens mange norske bedrifter tidligere her «ønsket å vite minst mulig», opplyser Slettemark og Skaaren-Fystro at de nå ser en markant holdingsendring med henhold til å undersøke og følge opp utenlandske agenters arbeidsmåte. Uvitenhet om korrupsjon er derfor en dårligere unnskyldning, både strafferettslig og ellers.

- Finnes det situasjoner hvor korrupsjon kan forsvares?

- Hvis det dreier seg om situasjoner hvor liv og helse direkte er truet, kan vi ha forståelse for at man må betale seg ut, sier Slettemark. - Som oftest er det her tale om ganske ekstreme situasjoner, som for eksempel under første delen av hjelpearbeidet knyttet til jordskjelvkatastrofen på Haiti, legger hun til.

Korrupsjon ødelegger - også for giveren

Hvis vi går fra «smør og brød» eksempler til å se på korrupsjon i et mer forretningsstrategisk lys er det verdt å merke seg hvor strengere straffereaksjonene på korrupsjon har blitt i dette årtusenet. I den norske straffeloven kom det i 2003 inn tre nye paragrafer om korrupsjon (korrupsjon, grov korrupsjon og påvirkningshandel).

- Men hva når korrupsjonen skjer i utlandet?

- Også tilretteleggingsbetalinger overfor utenlandske tjenestemenn rammes av den norske straffeloven. I tillegg kommer OECD-konvensjonen mot bestikkelser av offentlige tjenestemenn, som Norge har underskrevet, til anvendelse. Sist, men ikke minst vil vi nevne USAs Foreign Corrupt Practises Act, som omfatter langt mer enn USA-bedrifter.

Bestemmelsene i den loven har for øvrig blant annet rammet logistikktilbyderen Panalphinas aktiviteter i Nigeria, noe som igjen har fått ringvirkninger i Norge.

- Er korrupsjon skadelig i mer enn strafferettslig forstand?

- Ja. For det første bidrar korrupsjon til at varer og tjenester blir dyrere - og noen, det vil si du og jeg - er de som betaler. Så slik sett har også selskapene selv et ansvar for å motvirke korrupsjon.

I dagens nettilknyttede verden har dessuten omdømmerisiko blitt en meget aktuell problemstilling. Mange selskap i dag frykter, og med rette, konsekvensene av å bli hengt ut på internett eller i andre medier som en korrupt aktør. I vår globaliserte nettverden er det langt færre gjemmesteder enn tidligere. Undersøkelser viser at bedrifter som praktiserer korrupsjon også undergraver arbeidsmoralen hos de ansatte. Sist, men ikke minst kan korrupsjon representere en betydelig merkostnad og ineffektivitet. I et land som Hellas, hvor allehånde tilretteleggingsbetalinger er utbredt, har man regnet ut at dette i gjennomsnitt koster hver familie 1.450 euro eller nærmere 12.000 kroner ekstra i året. (Se også tekstboks om korrupsjon og mangelfulle logistikkytelser.)

Antikorrupsjonsarbeid - felles normer, tilpasset strategi

TI i Norge har engasjert seg sterkt i dette arbeidet, blant annet ved å gi ut en egen håndbok om antikorrupsjon.

- Noen råd i den forbindelse?

- Korrupsjonsarbeidet må alltid starte hos bedriften selv. Og med engasjement fra og oppslutning hos ledelsen. Det finnes store bedrifter i dag som har nulltoleranse overfor korrupsjon som en del av sin firmapolicy.

- Det kan jo være fint for de store og sterke. Men hva med små og mellomstore bedrifter?

- For enhver bedrift er det greit å vite at dette dreier seg både om god etikk og god butikk. Dessuten er, som vi har påpekt, risikoen, både med henhold til omdømme, arbeidsmoral og strafferettslige reaksjoner klart til stede ved å innlate seg på korrupsjon. Varslere kan i dag få mer omfattende hjelp av myndighetene enn tidligere, det være seg Utenriksdepartementet, Riksrevisjonen, Økokrim og TI. Likevel skulle vi ideelt sett ha ønsket oss et eget varslingsorgan.

Et effektivt antikorrupsjonsprogram må fokusere på de viktigste risikoene for bedriften, identifisere høyrisikoområder og tilpasse rutinene deretter.

- Man må ha særlig fokus på de medarbeiderne i bedriften man antar er særlig utsatt for å bli stilt i korrupsjonsdilemmaer, avslutter Guro Slettemark og Gro Skaaren-Fystro.

----------

Hva er korrupsjon?

Transparency Internationals (TI) definisjonen ligger nært opp til dette:

«Korrupsjon er misbruk av makt i betrodde stillinger for personlig gevinst».

TI skiller mellom korrupsjon «ifølge regelen» og korrupsjon «på tross av regelen». Det første omfatter bestikkelser for å oppnå en fordelaktig behandling som mottakeren er forpliktet av loven til å utføre. Det siste omfatter derimot bestikkelser for å oppnå en behandling som mottakeren ikke har lov til å utføre.

Kilde:www.transparency.no

----------

Korrupsjon og mangelfulle logistikkytelser

Undersøkelsene « », utgitt av Verdensbanken i 2008 og nå på nytt i 2010 er en verdensomfattende oversikt over kvaliteten på internasjonale logistikkytelser. Spørreundersøkelsen utført i 2009 omfattet 155 land.Logistics Performance Index

I den siste undersøkelsen er også forekomsten av korrupsjon knyttet til internasjonale vareforsendelser belyst.

Generelt er det en påfallende sammenheng mellom land som scorer dårlig på «Transparency Internationals Corruption Perception Index» og lavt på Verdensbankens «Logistics Performance Index». Sagt med andre ord er logistikkytelsene i land med ubredt korrupsjon gjennomgående både dårligere og dyrere enn i inntektsmessig sammenliknbare land.

www.logistikk-ledelse.no © 2010