Ennå ikke reelle knutepunkter for logistikk

«Vi har ikke fått det til ennå. Etatene for vei, bane og luftfart ser ikke på havnene som knutepunkter for logistikk slik fiskeri- og kystministeren var helt tydelig på i havnemøtet i Haugesund», sa havne- og næringssjef Eivind Hjellum fra Florø under innledningen til Ålesundkonferansen.

Nils Erik Langva

Arrangementet var altså knapt kommet «på vannet» før den første brottsjøen slo inn.

- Beklager, verktøykassen er tom, svarte departementsråd Jørn Krog i Fiskeri- og kystdepartementet, og etterlot liten tvil om at heller ikke de som ønsker mer gods fra land til sjø, kan forlite seg på penger fra oljefondet som smøremiddel.

Og siden konferansen knapt var i gang da dette synspunktet kom, var kanskje faren til stede for at man slingret videre uten styringsfart, med beklagelser til langt over plimsollermerket. Men nei da, så langt vi kunne konstatere var både gjester, deltagere og arrangør fornøyde, og vel belåtene, som sunnmøringene sier.

Kommet for å bli

Så kan man stille spørsmål om hvor mye praktisk logistikk det blir av enda en konferanse. Og det har vi gjort, ved å kontakte noen av dem som var til stede, etter at møteleder hadde klubbet for siste gang, bordene var ryddet, dørene stengt og de hadde hatt tid til å vurdere konferansen i ettertid.

- En suksess med stor nytteverdi, sier enhetsleder Roar Johansen i Kystverket. Samtidig slår han fast at Ålesundkonferansen er kommet for å bli, at den har etablert seg som et godt forum for sjøverts transport.

- Vi trenger de innspillene som kommer under konferansen. Men også forslagene som er resultat av debattene, påpeker Johansen som for øvrig er leder for en helt ny enhet i Kystverket, med oppgave nettopp å fremme sjøtransport og havner i den nasjonale transportplanleggingen.

200 % utgiftsdekning

Og at Ålesundkonferansen har sin berettigelse er de altså enige i, både havnesjefen i Florø, havnedirektør Wollert Krohn-Hansen fra Trondheim og administrerende direktør Siri Hatland i Fraktefartøyenes Rederiforening.

- Konkurranseforholdene mellom de ulike grenser av transporten og avgiftsystemet er av de forhold som er viktige i tiden fremover, påpeker hun.

- Trender og utvikling for sjøverts transport i årene som kommer?

- Samfunnet har økende fokus på miljøet. Verdenshandelen øker, og prognosene viser at denne økningen vil fortsette i mange tiår fremover. Vi tror at sjøtransporten vil vise sin berettigelse og komme enda sterkere etter hvert, som et av de mest miljøvennlige transporttilbud, sier Hatland som mener at myndighetene først og fremst må sørge for like konkurransevilkår for de forskjellige transportmodellene.

- Marintek leverte i 2002 en rapport som belyser virkningen av offentlige rammebetingelser mellom vei, bane og sjø. Den forteller at vei 40 % betaler av sine infrastrukturkostnader, bane 15 %, mens sjø betaler opp mot 200 % av «sine». Det er en overordnet politisk målsetning å overføre mer last på kjøl som det billigste og mest miljøvennlige transporttilbudet, men myndighetene gjør ingenting for å prioritere sjøveien. Tvert imot fortsetter ubalansen i avgiftssystemet, og sjøtransportens konkurranseevne svekkes.

- Hva står på agendaen deres i tiden fremover?

- Vi har mange jern i ilden. I vår strategiplan er fornyelse av flåten det viktigste. Vi har i dag i gang et internt prosjekt under ledelse av Møreforsk, med støtte fra Innovasjon Norge, og en søknad om et større prosjekt i regi av Marintek, gjennom MARUT. Formålet med MARUT er å etablere gode samhandlingsprosesser for nyskaping i norsk maritim næring. Selve søknaden er sendt til MAROFF (et program i Norges Forskningsråd). Prosjektet har betegnelsen KMB-prosjekt - kompetanseprosjekt med brukermedvirkning. Prosjektets hovedformål er design av standardiserte modulbaserte skip, som kan tilpasses forskjellige behov. Modulariserte løsninger legger til rette for kostnadseffektive produksjonsprosesser, effektiv og bærekraftig transport, forenklet lasthåndtering og lagring.

Håper på lysere tider

- Selvsagt er bedre rammevilkår og driftsmuligheter foreningens viktigste oppgave i den løpende virksomheten vår. Fra 1. juli i år er fraktefartøyene inkludert i nettolønnsordningen, og vi håper det vil være medføre lysere tider for vår næring. I tråd med forpliktelsen som følger med nettolønnsordningen arbeider vi med å utarbeide gode HMS-system for medlemsfartøyene, med fokus på verneombudsfunksjonen om bord. Rekruttering og utdanning er også et viktig område for oss, mangelen på norske sjøfolk er etter hvert merkbar. Og som det fremgår av hva jeg har sagt, offentlig gebyrstruktur står høyt på agendaen.

Om arrangementet i Ålesund, mener hun dette:

- Ålesundkonferansen er en viktig og nødvendig konferanse. Den belyser noen av sjøtransportens største flaskehalser; gebyrene, og virkningen av offentlige rammebetingelser mellom de ulike transportmodellene. Videre setter den fokus på samarbeidet havn/sjø, og det er en kjensgjerning at her er mye ugjort når det gjelder mer effektiv sjøtransport. Vi prioriterer derfor alltid deltakelse på denne konferansen. Etter vårt syn er dette en konferanse som må bestå. Deltakerantallet på konferansen kan også bekrefte dette.

Av de bedre

- Min kritikk innledningsvis gikk ikke på konferansen og dens innhold, presiserer havne- og næringssjefen i Florø Eivind Hjellum. Han ønsket å peke på at sektortenkingen i de offentlige etatene, som skal legge til rette for et samordnet transportsystem, fremdeles er til hinder for at havner og sjøtransport utvikler seg i en retning både myndighetene og aktørene er enige i:

- En havn er jo per definisjon et «knutepunkt for logistikk». Men skal havnene bli dette i et «samordnet transportsystem» som består av vei, sjø, jernbane og fly, er det ikke nok at Kystverket og Fiskeri- og kystdepartementet ser på havnene som knutepunkter. Da må også Statens vegvesen, Jernbaneverket og Samferdselsdepartementet legge samme oppfatning til grunn for sin politikk og sine disposisjoner, sier Hjellum og legger til at denne konferansen faktisk var av de bedre.

- Det var flott at brukere var invitert, og at vi fikk anledning til å høre deres syn på sakene. Jeg var også spesielt begeistret for innholdet i den såkalte «halekonferansen», som fulgte etter at den ordinære konferansen ble avsluttet den andre dagen. Så når spørsmålet er om konferansen har en fremtid er med her, må jeg svare et klart, ja.

Praktiske innspill

- Konferanser er hva man gjør, før man fortsetter med alt som før, hevder noen?

- Vi som administrerer kan lage systemløsninger og havnestrukturer så mye vi vil. Alt er fånyttes om ikke brukerne finner at sjøtransport er konkurransedyktig i pris. For brukerne gjelder lommeboken like mye i denne delen av bransjen, som i andre grener.

- Hva spår man om fremtiden, sett fra Flora?

- Jeg er usikker med hensyn til helt konkrete trender. Men vi må ikke glemme at sjø allerede tar hovedtyngden av godset, både inn og ut av landet og langs kysten. I denne sammenheng er det nok å peke på de store olje- og gasstonnasjene, og fiskeriprodukter. Slik vil også fremtiden bli. Ellers håper jeg at vi kan få til et bedre system for frakt mellom de ulike oljebasene, fra Stavanger, via Bergen og Florø, til Kristiansund. Her går veldig mye på vei, og havnene og fraktefartøyene bør kunne bli bedre og mer konkurransedyktige. Og kanskje kunne oljeindustrien se en oppgave i å gjøre logistikken bedre tilpasset de miljømessige utfordringene, og da bør sjøtransport være et naturlig valg.

- Hva med myndighetenes rammebetingelser?

- Jeg ser ingen vei utenom lette i avgiftsnivået.

- Noe nytt å melde fra lokalpolitisk hold?

- Vi har laget en havneplan, som nå bare venter på politisk godkjennelse fra bystyret, før den trer i kraft. Den vil signalisere klare ambisjoner for Florø havn.

Trenger konferansen

- Som arrangør føler vi nå at Ålesundkonferansen har etablert seg som en viktig, faglig begivenhet. Og ikke minst den veldig store og gledelige oppslutningen gjør at jeg våger å bruke et ord som suksess, sier enhetsleder i Kystverket, Roar Johansen.

- Men nytteverdien, utover litt hyggeprat, med gode kolleger, på gangen?

- Vi som etat trenger, konferansen og de mange innspillene og faglige diskusjoner som følger av dem. Vi ønsker en tett dialog for å bli bedre på det vi gjør som fagetat, og samtidig gi våre signaler ut til havner, vareeiere og brukere av sjøtransport. Som transport-

etat tilbyr vi sjøtransporten viktige brukerfinansierte tjenester, samtidig som vi er en tilrettelegger av infrastruktur gjennom et sikkert og fremkommelig farledsnett langs kysten. Her møter vi mange utfordringer, som ikke minst setter krav til at vi evner å tenke nytt på en rekke områder. Skal vi lykkes trenger vi å kjenne brukernes behov og vi må kommunisere med dem. Den nye enheten for sjøtransport og havner, som jeg leder, er uttrykk for økt oppmerksomhet fra Kystdirektoratet mot nettopp denne del av Kystverkets arbeid i tiden framover, sier Johansen som tror at konferansen ikke bare er nyttig for dem som byråkrater.

- Man trengte ikke følge spesielt godt med for å registrere at mange hadde svært nyttige menings- og erfaringsutvekslinger, også utenfor selve programmet. Så jeg kan love at vi skal by inn til konferanse neste år også.

- Tiden som ligger foran, sett fra etatens ståsted?

- I tillegg til å bli en bedre tjenesteyter som etat, ser jeg for meg store utfordringer for havnene, som følge av økt krav til sikkerhet, kommersialisering av havner og at havneterminaler kan bli enda mer effektive. Det siste er også noe Kystverket må jobbe aktivt med, og da spesielt i forhold til gode tilknytninger til de viktigste terminaler både fra sjø og land. Mange venter nå i tillegg på ny nasjonal lovgivning for havner og farleiene. Både vi og aktørene har nok å henge fingrene i for de kommende årene, dersom politikernes mål og mer gods til sjø skal bli virkelighet.

I tråd med forventningene

- I forhold til de forventninger jeg hadde på forhånd må jeg si at konferansen i år lå i overkant av dette. Jeg synes programmet og deltagerlisten denne gangen resulterte i et arrangement som var veldig bra, sier havedirektør Wollert Krohn-Hansen i Trondheim Havn, som kunne sole seg i mange lovord, også fra talerstolen. Samarbeidet mellom havnen i Trondheim og brukerne gjennom arbeidet med Trøndelagterminalen ble trukket fram av flere. Trondheim har for øvrig sammen med Orkdal og Stjørdal etablert Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS. Dette blir av mange betegnet som en suksess.

- Fra den enkeltes deltakers eget ståsted kunne programmet selvsagt vært annerledes, men det er jo grenser for hvor spisset det kan være også, sier Krohn-Hansen, som tror at Ålesundkonferansen nå har etablert seg som en av de store og nødvendige begivenhetene for Havne-Norge.

- Møteplasser er viktige, så vi ikke stenger oss inn på hvert vårt kontor. I denne sammenheng skal man ikke bagatellisere nytten av de mange samtalene «på gangen», selv om det offisielle programmet har førsteprioritet, naturlig nok. Vi kommer til å delta ved senere konferanser, og at jeg var alene denne gangen var mer utslag av tilfeldigheter. Ellers har vi pleid å være flere.

- Dine vyer for fremtiden?

- Skal havnene bli en enda viktigere aktør i logistikkjeden, må vi som steller med dem tro på utviklingen selv. Det er første bud, og kan være en utfordring for noen. Vi er også nødt til å finne en ny og bedre rolle, som resultat av en ny måte å tenke på, og som innbærer at vi blir en bedre, tjenesteyter, som andre også har pekt på.

Videre ser han det som den viktigste oppgave for det offentlige å legge til rette for å binde sammen de forskjellige transportformene.

- Vi må ha politiske svar på de konkrete utfordringer vi står overfor i tilknytning til å øke sjøfartens andel av transporten. Her har myndighetene en utfordring. Og personlig er jeg enig med dem som slår til lyd for at myndighetene må se på avgiftene som påhviler skipstrafikken.

- Nyheter for brukere av Trondheim Havn?

- Vi kommer nok til å by på noen, ja. Vi har akkurat gjort ferdig en mulighetsstudie for Trøndelagterminalen, som ikke minst tar for seg samarbeidet med næringslivet, der vi allerede er godt i gang. Før vi går i gang med nye tiltak skal mulighetsstudien opp til nøye vurdering hos våre lokale politikere. Men rundt nyttår håper jeg vi kan gå i gang med å planlegge konkrete prosjekter, avslutter havedirektør Wollert Krohn-Hansen.

www.logistikk-ledelse.no © 2006