23948sdkhjf

Lean Manufacturing: Slank produksjon gir bedre lønnsomhet

Lean Manufacturing:Slank produksjon gir bedre lønnsomhetNorsk industri har stadig større problemer med sviktende lønnsomhet. Nedbygging og flytting til lavkostland blir resultatet for stadig flere. De...

Lean Manufacturing:

Slank produksjon gir bedre lønnsomhet

Norsk industri har stadig større problemer med sviktende lønnsomhet. Nedbygging og flytting til lavkostland blir resultatet for stadig flere. Dette er ikke spesielt for Norge. Følger en med i utenlandske fora, ser en at dette er et fellestrekk for mange i-land. Men bildet er ikke helsvart. Det finnes også konkurranseutsatte bedrifter som klarer seg bra til tross for høyt kostnadsnivå. Dette gjelder også i Norge. Hva er det disse bedriftene gjør annerledes som gjør at de kan hevde seg i konkurransen?

Jarle Aaram

Det er vanskelig å finne noen enkel og allmenngyldig forklaring, men noen fellestrekk synes å gå igjen i flere av eksemplene. Det synes klart at mer avansert teknologi ikke er løsningen, i hvert fall ikke alene og i alle tilfeller. I flere av eksemplene blir prinsippene fra Lean Manufacturing framhevet som en vesentlig årsak til bedre lønnsomhet. Lean Manufacturing, eller Slank Produksjon på norsk, fokuserer på å forbedre lønnsomheten og bli mer konkurransedyktig gjennom å produsere stadig mer med stadig mindre.

Slanking av produksjonen vil si å fjerne «dødkjøtt», men ikke nødvendigvis å si opp personer. Snarere tvert imot, gjennom bedre konkurranseevne skal en øke volumet og dermed sikre flere arbeidsplasser. Holdningsendringer og å tenke annerledes er viktig for å oppnå dette. Slank produksjon kan beskrives som en holdning om å oppnå perfekt produksjon ved stadige forbedringer, fjerning av all sløsing og arbeid mot 100% kvalitet.

Fokus på verdiskaping, ikke kostnader

Den grunnleggende idéen i slank produksjon er å fjerne all sløsing, og sløsing er definert som alt som ikke bidrar til å øke verdien for kunden. Fokus blir dermed på å skape verdi for kunden. Første trinn i innføringen blir derfor å kjenne kundens krav og behov for å vite hva som er viktig for kunden. Vi skaper verdi for kunden ved å tilby en løsning på kundens problem eller behov. Da blir det oftest mye mer enn bare pris som blir viktig. Forhold som leveringstid, fleksibilitet, design, driftsstabilitet, drifts- og vedlikeholdskostnader eller at det er enkelt å ta i bruk kan telle vel så mye.

Når verdi for kunden er fastlagt, blir neste trinn å fjerne all sløsing ved å fjerne alle unødvendige trinn i prosessen og effektivisere de gjenstående. Best resultat oppnår en ved å se på alle ledd i hele prosessen fra råvareprodusent til sluttbruker i en verdistrømsanalyse.

Tradisjonelt skiller en mellom syv former for sløsing: ved overproduksjon (for mye eller for tidlig), venting, transport, i bearbeidingsprosessen, lager, unødvendig arbeid og reparasjon/ vraking. Men vi bør også være oppmerksomme på andre former for sløsing. Hva med selvpålagte restriksjoner i form av egen policy og unødvendig strenge krav? Som kjent er det «typisk norsk å være best». Vi kan gjerne være bedre enn alle andre, men er kunden villig til å betale ekstra for det?

Flyt i produksjonen

Et viktig prinsipp i slank produksjon er å skape flyt i produksjonen. God flyt er viktigere enn høy maskinutnyttelse. Materialer skal flyte jevnt fra start av arbeidsprosess til ferdig produkt med minimale stopp (køer, lager) underveis. For å oppnå dette må en ha små seriestørrelser. Det blir også lagt stor vekt på layout som gir minimal transport og muligheter for god kommunikasjon.

Det er kundens behov som skal styre produksjonen. Dette betyr ikke at det alltid skal være konkrete kundeordrer. Det kan også være et prognostisert behov, men når behovet er fastlagt, skal en bare produsere det som er nødvendig for å dekke dette. Et enkelt prinsipp er at der skal være minimale buffer av inngående materialer eller komponenter, og disse skal etterfylles etter hvert som de brukes i produksjonen. På denne måten skapes det et sug av varer fra ferdigvarer tilbake til råvarer.

Stadige forbedringer er et annet viktig prinsipp. Hver feil eller hvert problem som oppstår, avslører et forbedringspotensial. Når dette er løst, kan produksjonen gjøres enda litt slankere. Dermed kommer en stadig nærmere det perfekte, men en kommer aldri i mål. «Når du er ferdig med forbedringer, er du ferdig»

Godt egnet for små og mellomstore bedrifter

Prinsippene for slank produksjon er mest kjent fra Toyota og flere andre bilfabrikker som etter hvert har tatt dem i bruk. Prinsippene blir derfor noen ganger sett på som løsninger for bilindustri og annen storskalaproduksjon. Dette kan virke misvisende, for prinsippene er generelle og like anvendbare for mindre bedrifter. Slank produksjon omformer tradisjonell masseproduksjon til storskalaproduksjon i små serier.

Det kan faktisk være enklere å innføre slank produksjon i små og mellomstore bedrifter enn i store bedrifter. Mindre bedrifter er mer oversiktlige, og det er lettere for de fleste å se helheten i bedriften og de totale konsekvensene av ulike tiltak. Avstanden mellom toppledelse og utførende ledd i produksjonen er mindre, og det er ofte mindre byråkrati. Mindre bedrifter er derfor ofte mer fleksible, og kan ha lettere for å tilpasse seg og ta i bruk nye prinsipper som slank produksjon.

Hvordan komme i gang?

Opplæring er avgjørende for en vellykket slanking av produksjonen. Det er de som møter utfordringene til daglig som også best kan løse dem. Dette forutsetter at de må forstå de grunnleggende prinsippene og kunne se hvordan de best kan nyttiggjøre seg disse i sin situasjon. Dette er normalt den beste måten for å finne de enkle, praktiske løsningene som fungerer godt og som gir stor effekt. Slike løsninger må tilpasses situasjonen i hvert enkelt tilfelle. Det er farlig å kopiere «geniale» løsninger fra andre ukritisk. Disse løsningene er normalt tilpasset en annen situasjon, og fungerer ikke alltid så bra i andre situasjoner. Derfor er det viktig å forstå de grunnleggende prinsippene, slik at en kan finne sine egne løsninger som kan gi en konkurransefordel. En blir ikke best av å kopiere andre.

Det blir noen ganger lagt stor på en rekke verktøy og teknikker som blir benyttet for å slanke produksjonen. Dette kan lett gi feil fokus, og bruken av disse kan føre til en blindvei hvis en ikke vet hva en skal fram til. Derfor må en først forstå prinsippene og finne en god løsning for sin situasjon. Deretter kan en velge hvilke verktøy som bør brukes for å komme fram til denne løsningen.

Skal en dra full nytte av prinsippene i slank produksjon, må en ta for seg hele verdikjeden og se på alle ledd i en helhet. Ideelt sett burde en derfor starte med et prosjekt som analyserer hele verdikjeden. For de fleste kan dette være lite aktuelt. Det kan bli et omfattende prosjekt som tar lang tid før en ser de konkrete resultatene. Dessuten kan det ta tid å overbevise leverandører om å være med, og det kan ofte være usikkerhet om hvordan arbeidet bør gjøres.

En mer pragmatisk framgangsmåte et starte med interne forhold i egen bedrift. Etter en rask statusgjennomgang og analyse kan en oftest velge ut et fåtall viktige «problemområder» som en vil fokusere på. Da blir problemstillingen mer oversiktlig, og en kan oppnå resultater hurtig. Dermed blir det også lettere å utvide til andre områder senere. Da får en heller akseptere at noen av løsningene må justeres noe etter hvert som en tar for seg større deler av verdikjeden. Det er bedre med «80%-løsningen» nå enn «kanskje 95%-løsningen» om noen år. Det viktigste er å komme i gang nå.

----------

Slank produksjon-prinsippene

er enholdning

om å oppnå produksjonperfekt

ved stadige,forbedringer

fjerning av allsløsing

og arbeid mot 100%.kvalitet

----------

Artikkelforfatter Jarle Aaram er partner og bedriftsrådgiver i Pharos AS. Hans viktigste arbeidsområder er styring av total vareflyt/logistikk, elektronisk handel, innføring og bruk av ERP/MPS-systemer samt analyser og forbedringer av produksjonssystem. Hovedvekten har vært mot produksjonsbedrifter innen mekanisk og prosessindustri samt farmasøytisk og næringsmiddelindustrien.

E-post: Internett:jarle.aaram@pharos.nowww.pharos.no

www.logistikk-ledelse.no© 2003

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.062