Uvitenhet, klipp og lim
Statens vegvesen beskriver noen standardfraksjoner og Håndbok N200 kapitel fem og seks beskriver dimensjonering av veioverbygning, og materialer og utførelse. I siste revisjon av N200 er antallet fraksjoner dessuten redusert og det anbefales at man forholder seg til noen få enkeltfraksjoner.
Likevel er det svært utbredt at det blir beskrevet helt andre og feil fraksjoner av konsulentene.
Uvitenhet
- I mange tilfeller blir det beskrevet av konsulenter hva og hvordan noe skal bygges for byggherre, entreprenør og oss leverandørene, forklarer Espen Rudberg, produktutviklings- og fagleder hos Feiring Bruk AS.
Han sitter i teknisk byggeråstoff-komite i Norsk Bergindustri. På et høstmøte i oktober 2019 hadde kollega Bjørn Mattson, kundeansvarlig på Feiring Bruk, et innlegg om standardiserte fraksjoner. Budskapet var at dersom alle bruker standardene slipper leverandørene å produsere sære fraksjoner og å splitte stein på ugunstig måte. Når man skal ha ut sære fraksjoner ødelegges fraksjonen under og over og det må knuses mer for å få ut de andre fraksjonene. Det er sløsing og dårlig for miljøet.
I innlegget sa Bjørn blant annet:
- Jeg ønsker av hele mitt hjerte at dette innlegget kan være starten på en diskusjon om at ved å standardisere pukkfraksjoner sparer alle parter. Produsentene sparer for de ikke behøver å ligge med så mange fraksjoner på lager, og dermed sparer byggherre fordi produksjonskostnadene pr. produserte tonn går ned. Og ikke minst sparer vi miljøet, noe jeg synes er vesentlig. Og bak alt dette ligger det lover og forordninger som regulerer mer enn kanskje mange er klar over. Det at en byggmester skulle snekre sammen et hus med trevirke som er saget utenfor standarden er helt utenkelig, men i vår pukkverk-bransje ser det ut til at mange synes dette er helt greit. Det er det etter min mening ikke, kommenterer Mattson.
Spør vi Bjørn Mattson direkte om dette, svarer han like direkte:
Hva det kommer det av at det blir beskrevet feil fraksjoner? - Uvitenhet, svarer Bjørn.
Hvor kommer de sære fraksjonene fra? - Vet ikke, klipp og lim, tror jeg.
Hvor utbredt er det? Veldig!
Hvilke byggherrer gjelder det? Kommunene, mellomstore og små byggherrer er nok ofrene her.
- Vi er ganske fortvilet over situasjonen og ønsker at det skal gå i den riktige retningen, legger han til.
Han tror rådgiverne ikke forstår problematikken og det er vanskelig å forklare dem dette siden de tar seg et par tusen kroner timen "for å vite best".
- Det er snakk om pukk til ubunden bruk, altså alt annet enn betong og asfalt, legger han til.
Slik beskrives problemstillingen
Om det skal bygges en vei eller gangvei, beskriver konsulentene hva som skal gjøres, men også hvilke fraksjoner som skal brukes i veldig mange tilfeller.
- Når byggherre får tilbake dette fra rådgiverne, stilles ikke spørsmål om materialvalget, fordi det har de jo betalt dyrt for å ikke gjøre, forklarer Mattson.
-Konsulenten beskriver eksempelvis en fraksjon som er utenfor standarden, det vil ikke byggherren merke fordi han gir dette bare videre til f.eks. fire entreprenører og ber de regne på jobben. Så må de innhente priser hos meg, og det er derfor jeg merker det. Og om de ikke besvarer oppgaven slik den er, så kan tilbudet bli forkastet. Så det blir egentlig latterlig, men det som skjer er at vi beskriver den steinen som er i nærheten. Entreprenøren vet at de ikke skal ha den "sære fraksjonen", men det har ikke byggherren skjønt enda, så man må prise det, forklarer han.
Får svi
En av de verste tingene med alt dette er at byggherre må svi for sære fraksjoner uten at de har bedt om det. De får regninga på det rare greiene konsulentene beskriver. Egentlig er det urettferdig.
- Benytt standardiserte fraksjoner, det kan vi bygge hva som helst med, så sparer vi på det alle sammen, byggherre, entreprenør, leverandør og miljøet, forklarer Mattson.
-Ikke nok med det, for om man bruker sære fraksjoner, noe som vil si at vi må blande standardiserte fraksjoner, flyr EPD-verdiene til himmels, forklarer Espen Rudberg.
Bruk NS-EN 13-242
Og i en tid hvor varene skal CE-godkjennes, vil ikke dette fungere uansett.
- Om de beskriver 0-60 vil ikke det gå i FDV-dokumentet, forklarer Bjørn.
Anleggsmagasinet har spurt flere av konsulentselskapene om tilsvar, men det var bare Asplan Viak som svarte:
Bruk N200, det er et godt verktøy!
Jostein Aksnes er sjefsingeniør på vegteknologiseksjonen i vegdirektoratet og er godt kjent med problemstillingen.
- Vi har en jobb å gjøre med å lære opp alle som beskriver, slår han fast.
Det var en diskusjon foran revisjonen og et ønske fra produsentene om å redusere antallet fraksjoner. I bærelag er det et fåtall og i forsterkningslag noen flere, men det er færre valg enn før.
- Om de leser N200, er det et godt verktøy, hinter han om.
Selv om det er en veinorm, ikke en standard, tar den utgangspunkt i den nevnte standarden.
- Dette er ikke for vanskelig og de som prosjekterer må sette seg inn i det.
- Det finnes regler, det er altså ikke bare å klippe og lime fra prosjekt til prosjekt.
-Vegdirektoratet arrangerer to-dagers kurs om dette, og de er populære, legger han til.
Fortsatt mye uklart
Njål Hagen, fagsjef bærekraft og miljø i Norsk Bergindustri, kan fortelle at deres medlemmer som leverer tilslag for bruk i veibygging ser at det er stor forskjell blant rådgivere/konsulenter om hvilken fraksjon de beskriver når anbud utformes. SVV beskriver noen standardfraksjoner og Håndbok N200 kapitel fem og seks beskriver dimensjonering av veioverbygning, og materialer og utførelse. Men det er fortsatt mye uklart der ute og alt er avhengig av erfaringen til den som beskriver hva som skal brukes.
- Utfordringen i forhold til tilslagsprodusentene at det beskrives ulike fraksjoner fra prosjekt til prosjekt, og av de ulike konsulentene, forklarer Hagen.
Tilsvar fra Asplan Viak:
Positivt at det tas opp
- Vi mener det er bra at dette blir tatt opp. Som konsulenter opplever vi at praksisen varierer. Noen av kommunene har egne normaler eller retningslinjer for hvilke fraksjoner de vil ha i forsterkningen og bærelaget i sine veier. Vi må da følge deres retningslinjer. Også Vegvesenet har egne retningslinjer for sine overbygninger med gitte fraksjoner som angis i deres håndbok N200. Vi følger altså betegnelsene som de kommunale og sentrale veinormalene og håndbøkene setter. I de situasjoner der det ikke er gitt krav til veinormal eller håndbok benytter vi gjerne materiale med fraksjoner som vi vet kan leveres fra pukkverk som standard fraksjon, sier Dag Hveding, avdelingsleder for samferdsel hos Asplan Viak.
