Om resultatoppgangen for transportørene: - Vi er på rett vei, sier Geir A. Mo
Av TUNGT OG ØKONOMI: Da regnskapstallene i år kommer svært sent grunnet utsettelser i frist for levering av regnskapene, har vi Tungt.no valgt å utvide våre klassiske «Topp 100»-saker til en mer generell «2500 største»-guide.
Ved å summere kolonnene for driftsinntekter og resultat før skatt, kan vi slå fast at bedriftene på listen samlet sett ikke står for omsetningsvekst fra 2019 til 2020, men at de har en solid økning i resultat før skatt.
Gjennomsnittlig resultatgrad ble 4,9 prosent i 2020, opp fra 3,1 prosent i 2019.
NLF: Arbeidskraft over grensen har vært viktigere enn tilskudd
Største bedrift omsetter for en milliard, minste for en million. Og det betyr at store deler av NLF sin medlemsmasse havner på listen.
- At en bransje/sektor skulle oppleve såpass resultatvekst i koronaåret 2020 var det antagelig veldig få som så for seg i pandemiens første fase. Hva tenker NLF rundt at bransjen faktisk har klart seg så bra?
- Vi er selvfølgelig svært glade for at svært mange av våre medlemsbedrifter har greid seg bra gjennom pandemien! Det skulle egentlig bare mangle, slik som de har stått på for å holde forsyningslinjene og vareflyten åpen i en tid der veldig mye annet stengte ned og folk gikk inn på hjemmekontorene sine, sier adm. dir. Geir A. Mo i NLF
- Vi har målt utviklingen gjennom hele pandemien via regelmessige undersøkelser, og er ikke overrasket over utviklingen. Det har også vært styrende for vårt arbeid med rammebetingelse gjennom pandemien. En av de forholdene vi har brukt mest tid på er således å hjelpe bedrifter i å få arbeidskraft inn over grensene i stedet for å stå i kø i Stortinget og kreve statlige overføringer.
- Dersom tallet på 4,9 % stemmer er det kun et par – tre prosentpoeng opp til det som tradisjonelt sett er snittet for norske allmennaksjeselskaper så slik sett er vi da på rett vei.
Transport bør ha samme resultagrad som andre bransjer
- Hva kan dette tenkes å bety for bransjen i år og neste år?
- Jeg frykter dessverre at når det roer seg ned etter pandemien og de store kundene igjen har full tilgang til utenlandske lavprisaktører, så vil bildet endre seg negativt igjen. Det som kan motvirke at vi faller tilbake på svake resultater igjen, er at den voksende sjåførmangelen gjør at tilgangen på useriøse bunnprisselskaper ikke blir så god som den har vært. Da er det mitt håp at norske, seriøse kvalitetsleverandører vil oppleve økt betalingsvilje hos kundene sine.
- Det er egentlig ingen fornuftig grunn til at virksomheter som driver transport skal ha lavere resultatgrad enn andre. Svaret er kun en til dels usunn konkurranse på ulike vilkår. Denne utviklingen kan også bidra til et varig skifte ved at kundene i større grad tar ansvar for å velge kvalitet fremfor lavpris. Slik sett kan det komme noe godt ut av både pandemi og sjåførmangel.
Om enkeltpersonforetak og aksjeselskap
– Svakheten i Tungts liste er at vi ikke fanger opp enkeltpersonforetakene. NLF kjenner kanskje denne gruppen bedrifter bedre enn noen andre – har dere inntrykk at de har klart seg like bra?
- Det er selvfølgelig også slik at noen segmenter har hatt det vanskelig. Noe av dette har vært ENK med kunder i segmenter som stagnerte under pandemien. Heldigvis greide de fleste å omstille seg og få kjøring andre steder, ikke minst innen bygg og anlegg. Totalbildet ble derfor ganske bra. Vi skal nå gjennomføre vår egen store konjukturundersøkelse og vil da finne ut mer om dette.
- Har NLF noen form for policy eller råd til sine medlemmer rundt det å velge ENK eller AS som organisering av virksomheten?
- NLF har ingen entydige råd om ENK eller AS, det er fordeler og ulemper med begge, men det er klart at et AS stiller den enkelte i en annet sikkerhetssituasjon enn et ENK, forutsatt at en ikke må gå inne med personlige pantstillelser etc. Da er en ofte like langt. Dette har nok også noe med størrelsen på bedriftene å gjøre. Dess større en blir dess mer utfordringer med ENK.
Opphav og kilder: Tungt.no
