To-akslet på vinterføre? Blomster-Morten klarer seg utmerket - men tralla er viktig
Av Eivind Bye
TO ELLER TRE: I forrige uke skrev tungt.no om kort eller lang trekkvogn. En annen evigvarende debatt er to eller tre akslinger på trekkvognen.
Mange er tilnærmet hårløse etter å ha revet av seg manken i irritasjon over de toakslete trekkvognene som står fast på norske vinterveier. Og det er 100 prosent garanti på "vogntog står fast" hvis du ferdes på norske fjelloverganger en ruskete vinterdag.
Morten Schüller har kjørt lastebil i mange år, både i Norge og utlandet. Nå kjører han vogntog på fast rute mellom Oslo og Stavanger, og han kjører en toakslet Volvo 500.
I artikkelen "Blomster-Morten: - Vi var ikke banditter, men pionerer i vår tid" i TransportMagasinet 10/2021 kan du lese mer om Morten Schüller, og hans mange opplevelser som yrkessjåfør. Eller KLIKK HER
To-akslet trekkvogn går helt fint
Strekningen Oslo-Stavanger kan om vinteren være tøffere enn mange tror. Det kommer fort mye snø som ofte er våt og tung.
- Det er utfordrende strekninger vest for Kristiansand, som mellom Mandal og Lillesand, Kvinesheia, Vikesåbakken og Runaskaret. Noe er utbedret, men i ruskevær kan det bli interessant, sier Schüller.
Og det er særlig på disse stedene hvor du kan møte på vogntog som står fast i motbakkene.
- Jeg har aldri måtte stoppe på grunn av føret, selv om jeg har toakslet trekkbil, men det hender naturligvis at jeg må sette på kjettinger. Enkelte utlendinger derimot stopper helt opp, sier Schüller.
- Jeg har løft på den fremre akselen på traileren, og det er viktig. Da får jeg overført en god del vekt til drivakselen på trekkvognen. Uten denne løsningen blir vogntog-kombinasjonen dårlige greier.
Han kjører en to-akslet trekkvogn med en tre-akslet trailer. En helt grei kombinasjon - så lenge man kan løfte den fremre akselen på hengeren.
- Med løft på den fremre akselen på traileren får jeg overført en god del vekt til drivakselen på trekkvognen. Uten denne løsningen blir vogntog-kombinasjonen dårlige greier. Det er altså i seg selv ikke et så stort problem med toakslet trekkvogn som mange vil ha det til, sier Schüller.
Han legger likevel til at om han fikk velge fritt, ville han kjørt med en treakslet trekkvogn med løfteboggi på utfordrende underlag.
Laster for mye vekt på trippelen
Den erfarne sjåføren mener utlendingene har en tendens til å laste ned trippelen på traileren slik at de unngår å få for mye vekt på drivakselen.
- Det er ofte det som gjør at de blir stående. De har ikke noe vekt på drivakselen, men derimot full tonnasje på trippelen. Hvis de i tillegg ikke får løftet fremre aksel på traileren så er de helt hjelpesløse, sier Schüller.
Han legger til at det samme skjer hvis man kjører med treakslet trekkvogn med boggi uten løft.
Schüller forteller om en gang da han kjørte et lass med fisk fra vest til øst, og skulle over Hemsedalsfjellet. Ved Borlaug, der han skulle svinge av E16 for å ta riksvei 52 over fjellet, stod det en svensk boggie-bil med fullt lass.
- Kjettingene var på, men vogntoget kom ikke engang av E16 for å starte på bakkene opp mot fjellet. Trekkvognen hadde ikke løft på boggien, og ble bare stående å spinne, sier Schüller.
Selv kjørte han den gang en tre-akslet trekkvogn med løft på boggien, uten kjettinger og med traileren full av fisk. Det var ingen problemer å komme opp på fjellet.
Schüller kjører nå fast for Blomsterringen, og i firmaet er 80 prosent av kollegaene hans fra Polen. De har fått erfaringen og utstyret, og er gode til å kjøre om vinteren.
To-akslet bør ikke være ulovlig
Schüller mener hetsen mot de to-akslede trekkvognene i Norge er bare tøys. En slik bil som går mest i Europa har tross alt 1,5 tonn mer nyttelast enn en tre-akslet.
- Hvis en sjåfør med en to-akslet trekkvogn tilfeldigvis kommer på en tur i Norge på feil tid, ja, da vet vi det sannsynlige utfallet. Likevel er det litt for ensporet å si at to-akslet skal være ulovlig på grunn av det, sier han.
Han mener utstyr og erfaring er viktig. I møte med en glatt motbakke må man ha fart og flyt, og ikke gire midt i bakken.
- Jeg har sett mange tilfeller der sjåførene sniker seg bort i bakken, og først der gir de full gass. Det fungerer dårlig. Mange av yrkessjåførene fra Øst-Europa har ikke utstyret, hjelpemidlene eller erfaringen til å kjøre i Norge. Det gjør at de blir stående. Jeg vet at jeg kommer opp med min to-akslede, men står det noen fast litt lenger opp i bakken så blir det også stopp på meg, sier Schüller.
To eller tre?
En tre-akslet trekkvogn med løfteboggie har en stor fordel om vinteren, da den kan få mer vekt på drivakselen hvis det trengs. Hvis man derimot ikke kan løfte boggien, så er den tre-akslede en ulempe.
- Det er flere utlendinger som kjører med tre-akslet bil på norske vinterveier, og blir stående fast. De får ikke løftet boggien. De får i beste fall avlastet, men man får uansett ikke avlastet mer enn lovlig trykk på bilen, sier Schüller.
På en toakslet trekkvogn har man samme trykk på drivakselen hele tiden. Hvis man får løftet den fremre akslene på traileren så går det i tillegg rundt 1.500 kilo over på trekkbilen.
- Mange utlendinger som kjører i Norge med en treakslet trailer, får ikke løftet den fremre akselen. Dermed har de en kombinasjon som ikke egner seg på glatt underlag, sier Schüller.
Tror ikke EU vil endre på reglene
I Tungts artikkel fra 2013 (og foregående artikler) kan du lese om bakgrunnen for de særnorske reglene vedrørende akselløft: - EU-kommisjonen har bekreftet at Norge kan ha egne nasjonale krav for akselløft av hensyn til sikkerhet og fremkommelighet på norske veger, sier samferdselsminister Marit Arnstad.
Men det er allerede åtte år siden. Tungt.no har derfor spurt Dag Nordvik, fagsjef teknikk i Norges Lastebileierforbund (NLF), om status for regelverket rundt boggi-bruk i Norge og EU.
- Begrepet "norsk boggi". Er dette noe helt særnorsk?
- Norsk boggi er nettopp løsningen hvor man kan gå noe utover hva lovverket sier, men den er ikke bare norsk. Sverige og Finland har samme praksis, sier Nordvik.
- Er det fare for at det vil komme strengere krav fra EU rundt boggiløft?
- Nei, jeg kan ikke tenke meg at EU endrer dette.
- Hva kan du si om Vegdirektoratets holdning til bruk av boggiløft?
- I den dialogen vi har hatt med Vegdirektoratet i dette er det trafikksikkerheten som gjelder først, dernest vegslitasje. Trafikksikkerhet omfatter ikke bare fremkommelighet, men også egenskaper ved oppbremsing og unnamanøvre. Utekontrollen gjør ofte en helhetlig vurdering av ikke bare bilen men også trafikken, vær- og føreforhold med mer, sier Nordvik.
Dette sier EU-reglene om boggiløft
- Reglene gjelder alle land i EU/EØS-området. Enkelte land i mellom- og øst-Europa aksepterer ikke løsningen med løft, og kan dermed ha 3-akslede trekkere uten mulighet til å løfte pusher- eller boggiakselen, sier Dag Nordvik.
Trekkvogn: Med 30 prosent over tillatt aksellast vil man kunne komme opp i nær 15.000 kilo (11.500 kilo + 30 prosent) på drivaksel. Dette er ment som starthjelp på glatt underlag, og bilene skal være programmert til at dette opphører i hastigheter over 30 km/t. Her er det viktig å være oppmerksom på at en del biler er slik at akslingen er løftet i hastigheter under 30, men automatisk senket i hastigheter over, men som kan medføre at akselen går opp igjen i det man blir vinket inn til kontrollplass. Dermed blir mange tatt for overlast om de ikke passer på at bryteren som regulerer dette er avslått.
Semitrailer: Når det gjelder løft på semitrailerens 1. aksel er dette regulert på samme måte i regelverket, nemlig at dette skal være starthjelp for å få mest mulig tyngde på bilens drivaksel (-ler). Her er det også viktig å huske på at ved løft av førsteakselen vil svingsenteret bak i traileren flytte seg bakover, og på den måten i noen tilfeller påvirke sporingskravet som er innersirkel på minst 5300mm. Dette kommer an på svingskivens senter i forhold til bilens svingsenter, og akselavstanden i traileren.
Kilde: Utdrag fra EU-forordning 1230/2012, og bilag IV, forklart av Dag Nordvik i NLF.
