23948sdkhjf

INNLEGG: Invasjonen av Ukraina - hvilke konsekvenser kan dette få i bygg- og anlegg?

Prognosesenteret analyserer konsekvensene for norsk økonomi, og hvordan det kan påvirke bygg- og anleggsnæringen.

ANALYSE FRA PROGNOSESENTERET: Dette er en analyse og kommentar gjort av Prognosesenterets sjeføkonom Nejra Macic:

Konflikten i den østlige delen av Ukraina har pågått siden prorussiske separatister erklærte sin uavhengighet fra landet i 2014.

Det ble brått mer anspent mandag 21. februar da Putin anerkjente utbryterregionene Donetsk og Luhansk som uavhengige fra Ukraina, og torsdag våknet verden til dystre nyheter. Russland er i ferd med å invadere Ukraina og en fullskalakrig mellom to land i Europa er dessverre et faktum.

Det er uunngåelig å bli selvsentrert og lure på hva dette betyr for oss. Hva blir rekkevidden av konsekvensene for norsk økonomi, og hvordan kan det påvirke bygg- og anleggsnæringen?

Usikkerheten er usedvanlig stor, og vi må regne med at frykt vil prege markedene en stund. Vi har en verktøykasse full av økonomiske teorier som sier noe om hva de ulike konsekvensene kan bli av sjokk som dette, men med så stor uro som vi opplever nå, kan man jo lure på hvor rasjonelle aktørene vil være og hvor nyttig teoriene er.

Høyere gass- og strømpriser

Den russiske invasjonen av Ukraina vil helt sikkert påvirke husholdninger og næringsliv i Europa gjennom ulike kanaler, men den mest åpenbare kanalen er gjennom enda høyere gass- og strømpriser. Eksperter på feltet mener at de skyhøye prisene vil vedvare til neste år. Avhengigheten av russisk gass kan reduseres ved å øke importen av nedkjølt flytende gass (LNG), der Midtøsten (spesielt Qatar) eller USA er de aktuelle leverandørene. Men dette blir trolig langt mer kostbart enn den russiske gassen og vil ta lang tid før volumene kan bli tilstrekkelig store til å erstatte russisk gass. Uansett hvordan utviklingen blir fremover, antar vi at krigen isolert sett påvirker energiprisene positivt. Konsekvensene blir nok mindre kostnadsøkende for husholdninger og næringsliv i Norge enn i resten av Europa, som er mer gassavhengig, men det siste årets utvikling i strømprisene her hjemme har vist vår økende avhengighet av det som skjer på kontinentet.

Høyere energipriser, lenger enn ventet, vil bidra til høyere inflasjon. I tillegg øker andre råvarepriser som følge av krigen. Vi venter at noe av dette vil smitte over på byggematerialkostnadene, som trolig vil falle mindre i 2022 enn tidligere ventet. Flere økonomer mener at krigens inflasjonsøkende konsekvenser vil føre til at rentene må enda mer og hyppigere opp. Da er det viktig å minne om at det nå er snakk om "cost-push" inflasjon, som ikke er det samme som etterspørselsdrevet inflasjon. Dermed tror vi at denne typen inflasjonspress, kombinert med skyhøy internasjonal usikkerhet, neppe vil føre til at rentene i Europa økes mer eller tidligere enn det som har vært varslet. Om noe, kan effekten av krigen heller bli omvendt, altså at rentebanen for de kommende par årene i Norge og resten av Europa kan bli nedjustert.

Ingen betydelig effekt på trelastprisene, men stål og aluminium påvirkes
Russland var inntil nylig en stor eksportør av tømmer, men innførte strenge restriksjoner med total eksportstans for tømmer fra 1. januar 2022, med mål om å øke bearbeidingsgraden innenlands. Russland eksporterer enn så lenge lite bearbeidet trelast, og kan trolig se langt etter å bli en stor aktør i dette markedet de kommende årene. Dermed tror vi ikke denne krigen vil ha noen betydelig effekt på trelastprisene hverken internasjonalt eller her hjemme.

Stål- og aluminiumprisene kan derimot påvirkes positivt av krigen, i hvert fall på kort sikt. Russland står for rundt 10 prosent av den globale aluminiumeksporten og rundt 13 prosent av den globale ståleksporten. Det kan bli innskrenkinger på tilbudssiden som sender prisene opp på kort sikt. Samtidig er aluminiumprisene allerede på historisk høyt nivå, og stålprisene er også fremdeles på et høyt nivå – til tross for sterk nedgang i siste kvartal 2021. Det er mulig man nærmer seg et pristak der etterspørselen begynner å dabbe av på grunn av det høye prisnivået, spesielt for aluminium. Derfor tror vi ikke priseffekten blir langsiktig. Samlet sett er vurderingen vår at materialkostnadene vil falle mindre gjennom 2022 enn det vi ventet før krigen. Materialkostnadene står for rundt en tredjedel av de totale byggekostnadene for en boligblokk, mens arbeidskraftkostnadene står for halvparten og resten går til transport og annet.

Russland er en liten økonomi relativt til innbyggertallet. Ifølge EU-kommisjonen er Russland EUs femte største handelspartner, mens Russland ikke har en viktigere handelspartner enn EU. 37 prosent av Russlands utenrikshandel er med EU, selv om det helt siden annekteringen av Krim i 2014 har vært innført sanksjoner og handelen har avtatt disse årene. Det er først og fremst Russlands økonomi dagens sanksjoner vil svi for. Likevel vil omfattende restriksjoner og sanksjoner være alvorlig for bedrifter som er avhengig av å importere vareinnsats fra Russland. Finland er kanskje det vesteuropeiske landet som vil bli mest påvirket av eventuelle handelssanksjoner. Selv om enkelte norske bedrifter kan bli rammet, ser Norge samlet sett ut til å slippe relativt billig unna.

Fullverdig finanskrise i Russland

De siste dagers utvikling viser at det er svært sannsynlig at Russland vil få en fullverdig finanskrise. Den russiske valutaen stuper, og mandag morgen koster én amerikansk dollar rundt 115 rubler. Til sammenligning måtte russerne punge ut med 84 rubler for én dollar rett før helgen, og 75 rubler for to uker siden. Den russiske sentralbanken responderer med å sette opp styringsrenten til 20 prosent, men trolig til lite nytte for valutaen – ingen ønsker å sitte med rubler nå uansett hvor høy rente de kan lokke med. Likviditeten i russiske banker skranter, og flere russiske banker skal utestenges fra det internasjonale betalingssystemet Swift. Balansegangen er vanskelig – for at Europa skal fortsette å få den russiske gassen de er helt avhengige av, vil de trolig ikke utestenge banker som muliggjør betaling for gassen. Foreløpig er det ikke tegn til at en finanskrise i Russland vil bety noe nevneverdig for det finansielle systemet i Europa. Det er heller ingen tegn til at norske banker rammes direkte.

Kronekursen rammes, derimot, både direkte og indirekte. Dersom den globale usikkerheten fortsetter å øke fremover, vil investorene flykte fra krona til dollar og andre trygge havner. Dette til tross for økende oljepriser, som isolert sett er positivt for kronekursen. Oljeprisen må fortsette å stige mye for at kronen ikke skal bli negativt rammet av økt global usikkerhet og uro. Effekten på kronekursen vil avhenge av hvor langvarig krigen og usikkerheten blir, og hvor utbredt konsekvensene blir. En kronesvekkelse vil være positivt for norsk eksport, men vi må samtidig regne med at alt vi importerer blir dyrere slik at det også bidrar til inflasjonspress. Igjen er det ikke snakk om etterspørselsdrevet inflasjonspress.

Fryser investeringene til Oljefondet i Russland

Oljefondet er heldigvis ikke tungt investert i Russland. Investeringene er på rundt 25-27 milliarder kroner, som utgjør omtrent 0,2-0,4 prosent av fondets verdi, avhengig av måletidspunktet. Regjeringen har bestemt at de «fryser» sine investeringer, som bare betyr at de ikke skal gjøre noen nye investeringer i Russland for øyeblikket (virker ganske opplagt), og i tillegg starter prosessen med å selge seg ut av eksisterende russiske aksjer. Disse aksjene har allerede falt veldig mye i verdi, og flere er kritiske til om det i det hele tatt er mulig å selge dem. Men Oljefondet og Norge trenger ikke gråte over spilt melk, de ekstreme olje- og gassprisene sender norske inntekter til værs. Hvis kronen svekker seg, vil det også øke fondets verdi. Dermed ser det ikke ut til at krigen isolert sett vil endre mulighetsrommet for offentlig pengebruk, som er en viktig driver for både anleggsmarkedet og offentlige bygg.

Nettoinnvandringen kan bli mer positiv

Krigen kan potensielt få konsekvenser for den demografiske utviklingen i Norge. Det er ifølge FN over en halv million ukrainere som har forlatt hjemmene sine, og noen av dem har allerede funnet veien til Norge. Nøyaktig hvor mange ukrainske flyktninger vi får, er veldig usikkert på dette tidlige stadiet. Da undertegnede ankom Norge som krigsflyktning fra Bosnia, tok Norge imot 12-13.000 kvoteflyktninger. Ukraina-krigen kan påvirke befolkningsveksten i Norge positivt, gjennom at nettoinnvandringen tar seg opp. Nettoinnvandringen i Norge har mer enn halvert seg siden 2012, og pandemien forsterket denne trenden ytterligere. Uavhengig av denne krigen, var det utsikter til noe høyere nettoinnvandring etter at pandemirestriksjonene forsvant. Likevel ser vi ikke for oss at en ukrainsk flyktningbølge vil utløse noe økt byggebehov på kort sikt, siden det står mange tomme asylmottak i Norge.

Økt usikkerhet fremover

Samlet sett kan trolig de langsiktige konsekvensene av invasjonen i Ukraina bli mye større enn de kortsiktige, dersom dette rokker ved den geopolitiske stabiliteten i Europa, og kanskje er rekkevidden større enn det man klarer å se for seg nå. Men akkurat nå, med de opplysningene vi har, virker konsekvensene for norsk økonomi og bygg- og anleggsnæringen begrenset. I prognosene våre for bygg- og anleggsmarkedet fra høsten har vi allerede tatt høyde for at de økte byggekostnadene vil ha en negativ effekt på byggeaktiviteten i 2022. Samlet sett tror ikke Prognosesenteret at byggeaktiviteten i Norge vil påvirkes nevneverdig av denne krigen. Eventuelt kan den ha en svakt negativ effekt på byggeaktiviteten gjennom økt usikkerhet og svekket investeringslyst. Dersom Norges Bank nedjusterer rentebanen på grunn av svekket investeringslyst, så kan det demme opp for den negative effekten, sånn at byggeaktiviteten i sum får en nøytral effekt av krigen. Noen faktorer trekker opp, og andre trekker ned – men nøkkelordet er økt usikkerhet.

Kilde: Prognosesenteret

KLIKK for alle artikler i Ukraina.

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Se seneste nyhetsbrev ???id_11737???

Send til en kollega

0.096