23948sdkhjf

Lastebilforbrytelser og straff – eller ikke

KOMMENTAR: Hvordan og hvorfor slippe unna med alvorlige feilvurderinger som yrkessjåfør og transportselskap.

TUNGT KOMMENTERER: Den siste ukens mest leste sak på Tungt handler om den litauiske sjåføren som hadde et uhell på vei over Storlien inn i Norge.

Bil og henger ble skadet i et sammenstøt der sjåføren ikke klarte å stoppe i tide på glatt føre, sjåføren måtte dessuten en tur på sykehus.

Men saken handler ikke om uhellet, derimot om det som skjedde etterpå.

Sjåføren valgte etter utskriving fra sykehus, og i samråd med (eller press fra) arbeidsgiver, å nødreparere bil og henger, for så å levere godset til mottager i Trondheim. Han hadde deretter ambisjon om å kjøre ekvipasjen hjem til Litauen for reparasjon der.

Den ambisjonen ble det brått stopp for ved papirfabrikken på Ranheim.

En våken medarbeider på bedriften, som for øvrig er en del av det frivillige tiltaket Trygg Trailer, valgte å tilkalle både politi og Statens vegvesen for å hindre at vogntoget fortsatte på offentlig vei i slik forfatning.

Politiet var først på stedet, men da det samtidig var behov for dem til andre oppgaver, overlot de sjåfør og bil til Statens vegvesens representanter da de ankom kort tid senere. Utekontrollen var helt enig med papirfabrikkens varsler om at bilen ikke hadde noe på veien å gjøre, og eskorterte den til nærmeste verksted.

Hva skjer så? Jo, hendelsen dukker opp i utekontrollens dagsrapport, og både Tungt og lokale media fatter interesse for saken. Hvilke reaksjoner kan sjåfør og evt. transportør vente seg fra myndighetene? Det er riktignok ingen skade skjedd. Men: Kjøre på offentlig vei med krasjet og nødreparert bil med store feil…

I dette tilfellet er det med 99,9 prosent sikkerhet gjennomført en transport i Norge med grove feilvurderinger fra sjåfør, og etter alt å dømme transportselskapet også. Statens vegvesen har da også forhindret videre risikotransport ved å inndra skilt og papirer og pålegge reparasjon før videre kjøring.

Vel, slik saken står nå, ser det ut til at transporten med en grovt trafikkfarlig bil ikke får noen konsekvenser. Niks, null og ingenting. Intet gebyr, ingen anmeldelse.

Tungt har fått opplyst at utekontrollen fra Statens vegvesen verken har gebyrlagt eller anmeldt forholdet. Og etter utallige ufruktbare henvendelser til politiet i Trøndelag, begynner det å bli klart at politipatruljen på stedet heller ikke har opprettet sak.

What? Her blir en for eksempel en stakkars entusiast som av ren godvilje vasker lastebilen på fritiden hundset og gebyrlagt for dette lenge etter hendelsen fant sted – og så slipper fører og eiere av en potensiell mordbil av kroken uten en skramme?

Slikt oppleves ikke riktig av verken Tungts redaksjon eller våre lesere.

Lastebilsjåfører er etter alt å dømme den mest nitid kontrollerte yrkesgruppen i Norge, rett foran lastebileiere. Men kontroller er til et felles beste, og de kan aksepteres så lenge det gjøres rettferdig og forutsigbart.

Dette oppleves verken rettferdig eller forutsigbart. Det fremstår i beste fall som tilfeldig – og i verste fall som forskjellsbehandling grunnet sjåførens ikke-norske nasjonalitet.

I dette tilfellet ser årsaken (heldigvis?) først og fremst tilfeldig ut: 

Politiet var på stedet, men måtte stikke av gårde til en viktigere sak, og avhendet saken til Statens vegvesen da de kom til. Oppe i dette ble det formidlet at det allerede var opprettet sak på sjåføren fra den første hendelsen – uten at det egentlig hadde noe med denne hendelsen å gjøre (evt. annet enn at personalia var sikret).

Utekontrollørene som overtok, regnet åpenbart med at politiet hadde gjort sin del av jobben relatert til transporten fra Storlien til Ranheim. Kontrollørene oppfattet dermed sin del av oppgaven til å eskortere bil, henger og sjåfør til verksted og sørge for at bilen ikke ble kjørt videre uten reparasjon.

I denne prosessen falt anmeldelsen etter alt å dømme mellom to stoler. Begge etatene hadde altså gjort sitt – men ingen hadde gjort jobben Tungt og leserne hadde forventet: Anmeldt.

Ifølge en kyndig kilde kunne - og kan da antagelig fortsatt - politi og vegvesen anmelde sjåføren for brudd på vegtrafikkloven § 23 for å føre kjøretøy som ikke er forskriftsmessig og forsvarlig stand.

Men igjen. Ingen skade skjedde. At denne hendelsen ble oppdaget og dokumentert var tilfeldig. Blant antagelig svært mange hendelser på veiene som ikke blir oppdaget.

Anmeldelse krever at minst en av etatene tar initiativ og gjør et arbeid for å dokumentere den. Det er dessuten lett å ha sympati for sjåføren, på tross av feilvurdering, som ganske sikkert ikke har det særlig bra etter hendelsen.

Så skal vi bare la det være, da? I neste uke er saken antagelig stort sett glemt, bortsett fra den nagende følelsen av at her er noe ufullført. Og av den del av hukommelsen i lastebilbransjen som lenge – og spesielt om man selv blir gebyrlagt for bagatellforseelser - vil huske at det er mulig å slippe unna ganske grove saker.  

Tungt mener: Nei, det beste for alle parter ville vært om politi eller vegvesen eller bransjen selv tok opp saken, fikk den behandlet og avsluttet – om det så bare blir henleggelse grunnet bevisets stilling. Slik saken står nå forblir den en liten, men ulmende verkebyll mellom transportbransjen og kontrollapparatet. Et eksempel på tilfeldigheter og forskjellsbehandling.

Kilde: Tungt.no

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Se seneste nyhetsbrev ???id_11737???

Send til en kollega

0.094