June "TruckerMother" Strømsnes er representativ for gruppen ikke-organiserte. Hun sier: - Grunnen til at jeg ikke er organisert er at det er ikke så veldig lett og finne fram til de organisasjonene som er best for lastebilsjåfører. Det er veldig mye forskjellig der ute og man må virkelig sette seg inn i tingene for å finne det rette. Så grunnen til at jeg ikke er organisert, er egentlig litt pga. latskap - og at det er knotete og finne frem til hva som passer best - synes jeg da. Foto: Privat

TUNGT UNDERSØKER: At organiseringsgraden blant lastebilsjåfører er lav, det er fakta. Men hvordan står det til blant "eliten" - de unge og oppadstormende?

På Tungt har vi i lengre tid kjørt serien "Menneskene på veien" - en feelgood, lavterskel intervjuserie med sjåfører som gjerne vil snakke om yrket.

Tilfedigheten vil ha det til at serien i stor grad handler om unge mennesker, la oss si under 30 år i snitt alder - og en veldig jevn fordeling mellom kvinner og menn. Og at dette er folk som rett og slett elsker yrket sitt.

Jevnt fordelt på forbundene

Det er altså ikke et tilfeldig gjennomsnitt av norske sjåfører - dette er engasjerte mennesker - og det gir nok utslag på prosentandelene.

Det vi så langt kan lese av den store andelen som har sagt Ja, de er organisert, er at fordelingen på de tre forbundene vi har skrevet egen sak om - KLIKK HER - er ganske jevn. YTF er noe sterkere enn Fellesforbundet og TLF som er like store.

Men besvarerene har i liten grad svart på hvorfor de har organisert seg.

Blant dem dem som IKKE er organisert, er det derimot langt mer interessante svar - og de kan i stor grad deles i tre distinkte grupperinger.

Pris, sommel...

Pris. I den første gruppen er flere av respondentene som sier rett ut av de ikke har råd - alternativt at de føler de ikke får nok igjen for pengene. Noen opplyser også at de har hatt dårlige erfaringe med å få hjelp når de faktisk trengte det.

Her er det åpenbart at forbundene fortsatt har et godt stykke arbeid å gjøre med både å tilpasse pris til arbeidstakergruppens lønnsnivå - men også til å forklare hva man faktisk betaler for. 

Sommel. Den andre gruppen, kanskje den største, er dem som av forskjellige årsaker "ikke har fått ut fingen" som vi sier i Bergen.

...ble nå trøbbel med betalinga når jeg skifta jobb så tok itj æ tak i dt å fikk itj vit nå om dt før æ fikk mail om at æ va utmeldt

 ...mine kolleger er ikke det heller, har ikke fått noe tilbud om det fra tillitsvalgt slik jeg har i andre jobber (utenom transport)

har rett og slett ikkje komt so langt og gjort de endå. Skal organisere meg den nærmaste tida va planen.

Så har vi dem som ikke trenger det...

Unødvendig. I sjåføryrket finnes det altså en stor gruppe som rett og slett ikke synes organisering er nødvendig. Men også i denne gruppen er det to høyst forskjellige årsaker:

• fordi fagforbundene er for dårlig
• fordi arbeidsgiveren er så god

... er ikke organisert pga føler dem kjemper for lite for yrket.. føler dei i organisasjonen godtar alt å setter ikke store nokk krav..

 Nei:) har en veldig ryddig arbeidsgiver så vi har ikke følt at behovet er der

Konklusjon: Forbundene har en jobb å gjøre

Vår undersøkelse er av den enkle typen. Følgende er likevel ganske åpenbart fra de mange gode fritekstbesvarelsene vi fikk:

Yngre og engasjerte sjåfører er i større grad enn gjennomsnittet organiserte, og de er bevisste på hvorfor de er eller ikke er organiserte.  Av dem som ikke er organiserte, er det tre grupper.

1. de som ikke har somlet seg til det ennå
2. de som synes forbundene gjør en for dårlig jobb
3. de som ikke synes det er nødvendig

For alle tre gruppene har forbundene en jobb å gjøre. Den store gruppe 1 er jo bare førstemann til mølla, ut å løpe folkens. Gruppe 2 og 3 er derimot hvor slaget mellom forbundene står på kvalitet og relevanse. 

Opphav og kilder: Tungt