Lastebilsjåfør: Det er tre fagforbund for sjåfører – hvilket skal du velge? Les vår vurdering
TUNGT, MEN IKKE FORENT: Et hyppig spørsmål på facebook-grupper for sjåfører er om noen har tips og råd om valg av fagforbund. Det er gode spørsmål.
Grunnen til at Tungt applauderer dette, er at det å være organisert langt på vei er det samme som å tegne forsikring - i dette tilfellet for arbeidsforholdet ditt.
Som med all annen forsikring viser det seg forhåpentligvis at du ikke trenger "kaskodekningen" – men forsikringen det er å være organisert er skikkelig lønnsom hvis arbeidsforholdet ditt likevel "krasjer". Og det kan skje i de beste familier.
Fagforening vs Fagforbund
De to ordene høres ut som det samme, men har litt forskjelig betydning. En fagforening er en sammenslutning av arbeidstakere innenfor en eller flere bedrifter, både i mindre og større geografiske områder. Fagforeninger i en bedrift kalles som regel for en klubb. Fagforeningen tar vare på medlemmenes interesser. De fleste fagforeninger er knyttet til et fagforbund. Fagforbund er som regel landsomfattende organisasjoner bygd opp av lokale fagforeninger. De fleste fagforbund er tilsluttet en hovedsammenslutning.
I Norge er det fire hovedsammenslutninger. Disse er:
- Landsorganisasjonen i Norge (LO)
- Yrkesorganisasjonens Sentralforbund (YS)
- Akademikerne
- UNIO
Og i likhet med andre "forsikringer", bør du jevnlig sjekke hvilke tilbud du kan få.
Hvorfor det likevel er så få lastebilsjåfører som velger å organisere seg, forblir derfor en gåte. Men kan vi hjelpe dere gjerdesittere på vei?
Dette skal du vurdere: Pris, verdi, budskap
1 – Å organisere seg koster penger – eller «premie» som de så lurt sier det i forsikringsbransjen. Det er kort sagt penger du putter i potten i tilfelle noe skulle skje.
2 – Prisen må likevel veies opp mot hva du får – og hva du trenger. Mange forbinder foreningene først og fremst med lønn, men det viktigste er antagelig hjelpen du får ved konflikt eller krise.
3 – Hvilket forbund du velger sier også noe om hva du mener er viktig for deg, bransjen og samfunnet.
I tabellen under har Tungt gått gjennom hva de tre forskjellige forbundene kan tilby. Merk at det finnes andre alternativer for organisering, men disse tre er de klart mest sjåførorienterte.
| Kandidatene: |
|||
| Pris per måned: TLF er soleklar vinner hvis kun pris betyr noe. Tips: Lærlinger bør dobbeltsjekke hvilken dekning de får hos forbundene. For kontingent kan du i 2022 trekke fra inntil 5.800 kroner i skattepliktig inntekt (483 kr/mnd) |
Minst 480 kroner, for dem som har minstelønn, prisen er 1,5 prosent av brutto lønn pluss evt. lokal kontingent. Gratis for elever i vgs. |
Minst 480 kroner, for dem som har minstelønn, prisen er 1,5 prosent av brutto lønn pluss lokal kontingent, minimum 110 kroner. Lærlinger betaler 100 kroner, gratis for elever i vgs og til dels for pensjonister. |
Uansett 400 kroner, uavhengig av inntekt, gratis for lærlinger og pensjonister |
| Verdi: Lønn - et lite forsprang til de to store på lønn Fellesforbundet og YTF har sammen klart størst påvirkningskraft i «viktige» fora. |
Fellesforbundet deltar i nasjonale lønnsoppgjør, sammen med YTF. |
YTF deltar i nasjonale lønnsoppgjør, sammen med FF |
TLF deltar ikke i nasjonale oppgjør, har lokale avtaler. |
| Verdi: Hjelp ved konflikter - vi vurderer alle tre som like gode |
Ved konflikter ser det ut til at alle gir bred og solid hjelp |
Ved konflikter ser det ut til at alle gir bred og solid hjelp |
Ved konflikter ser det ut til at alle gir bred og solid hjelp |
| Verdi: Medlemsfordeler - gi blaffen. Tungt mener: Det er mulig du kan spare noen kroner på «fordeler». Vår oppfatning er at du i praksis IKKE gjør det, og at det ikke bør være grunn for valg av forbund |
Har en rekke andre medlemsfordeler |
Har en rekke andre medlemsfordeler |
Har nesten ingen andre fordeler - "vi tror medlemmene forstår at hvis man kan spare 200 til 300 kroner på forsikring, så hjelper jo ikke det hvis kontingenten er 600 til 700 kroner høyere" |
| Profil - opp til hver enkelts smak. Foretrekker du: Å søke den store kollektive styrken (Fellesforbundet), den noe spissere bransjetilnærmingen (YTF), eller den nære og helhjertede lastebilkompetansen (TLF) |
Tidligere Norsk Transportarbeiderforbund hadde over 120 års historie da det ble nedlagt i 2019. Da gikk det inn i mye større og sterkere Fellesforbundet, med 160.000 medlemmer i privat sektor, og er en del av LO. Fellesforbundet har med andre ord stor tyngde og en sterk arbeiderprofil, men hvor transport og lastebiler deler oppmerksomhet med veldig mange andre sektorer. Forbundet har imidlertid en egen avdeling for selvstendig næringsdrivende lastebil og varebileiere, og opplyser at de driver påvirkningsarbeid. Synlig i den offentlige transportdebatten er de likevel ikke. |
Yrkestrafikkforbundet er et bredt forbund for transportsektoren, og er en del av hovedorganisasjonen YS. I motsetning til LO er YS partipolitisk uavhengig, men har også betydelig færre medlemmer enn LO.Uten politikken som bakteppe, er målet for YS/YTF helt enkelt «å jobbe for at du har en arbeidsdag å leve med og en lønn å leve for». Av YTFs 12.000 medlemmer, er bussfolket klart størst, resten er fra gods, lager og logistikk, bane, funksjonærer, taxi, bilbergere, anleggstransport, kran, miljøtransport, mobilitetsbransjen og parkering. |
Transport- og logistikkforbundet er med sine snaue 1600 medlemmer den rake motsatsen til de to andre. Forbundet er «nytt» og tuftet på rødglødende engasjement for godstransport og lastebilsjåfører spesielt. Ulempen er at TLF foreløpig ikke har samme tilgang til maktens korridorer, og har heller ennå ikke tiltrukket seg så mye kjøttvekt som ønskelig. På plussiden har TLF en unik kontakt med sjåførstanden og solid innsikt i de mindre gode sidene av godstransporten. |
| Konklusjon: |
Fellesforbundet passer best for dem som søker trygghet i den store tradisjonsrike mengden med LO-profil. |
YTF passer best for dem som vil ha tydelig transportprofil og et mindre politisk bakteppe. |
TLF er billigst, har høy kunnskap om lastebiltransport, et engasjert talerør for lastebilsjåførene |
Tungt mener: Ta ansvar, sjåfører, meld dere inn
Tar du alle norske arbeidstagere, er andelen som er organisert rundt 50 prosent. I bussbransjen er andelen kanskje oppe på 80 prosent. Men for lastebilsjåfører ligger det et sted mellom 10 og 20 prosent.
Man kan selvsagt spekulere på årsaken, men uansett betyr det at:
- Veldig mange lastebilsjåfører i Norge stiller svakere enn andre arbeidstagere dersom det skulle bli konflikt med arbeidsgiver.
- Veldig mange lastebilsjåfører i Norge stiller svakt dersom de kommer i konflikt med myndighetene grunnet hendelser i trafikken.
- Lastebilsjåfører som gruppe stiller svakt ved lønnsdannelse og skiller seg ut fra resten av samfunnet på en negativ måte.
- At norsk transport er svakt organisert er – om vi trekker linjene litt lenger – faktisk en svakhet for Norge som sterk og selvstendig nasjon.
Når det kommer til de tre fagforeningene som er naturlig for lastebilsjåfører, må vi jo først si at det ikke i utgangspunktet er fordelaktig å fordele "kjøttvekta" på tre foreninger. Det betyr kort sagt bare mer administrasjon og mindre kraft.
Man skal likevel ikke undervurdere effekten av konkurranse.
Da den unge foreningen TLF så dagens lys i 2017, var Tungt og TransportMagasinet menings-støttende til initiativet på tross av faren for utvanning - ganske enkelt fordi eksisterende foreninger beviselig ikke hadde fått det til.
Daværende NTF og YTF trengte konkurranse. Og uten å dra for drastiske konklusjoner, er det vår oppfatning at TLF så absolutt har sparket sine etablerte konkurrenter tilstrekkelig både på leggen og høyere opp til at innsatsen er betydelig skjerpet.
Fasit er likevel:
Fortsatt er antall organiserte sjåfører totalt alt for få. Uansett hvilket av de foreningene du velger å organisere deg i – og argumentene kan være gode for alle tre, avhengig av hvem du er – da gjør du både deg selv, transportbransjen og Norge en tjeneste.
LES UTDYPENDE SPØRSMÅL FRA TUNGT TIL FORBUNDENE PÅ LINKENE UNDER:
Opphav og kilder: Tungt
