Martin fra Brumunddal: - Jeg var 31 meter med spesialtralle og tvangsstyring på alle tre akslinger
Av Eivind Bye
MENNESKENE PÅ VEIEN
“Jeg ser fram til flere oppdrag med spesialtransport”
- Sjåfør: Martin Opheim
- Bosted: Brumunddal
- Kjører: I hele Norge, men mest Østlandet og Nord-Norge.
- Bil: 2015 Scania R520 V8 Streamline, super 70 edition, med tandem
- Transporterer: Mest stål, men også en del landbruksutstyr og kontainer-kjøring for Forsvaret. Av og til spesialtransport med følgebil.
- Martin har kjørt lastebil to år, og vogntog i halvannet. Han jobber for Toten Stål & Spesialtransport AS.
- Instagram: @lastebilkusk
"På videregående gikk jeg på en linje for dataelektronikk og ville bli datanerd Det var liksom drømmen for den innadvendte «gameren» jeg var før. Jeg var utplassert på Elkjøp og andre elektronikkbedrifter, men jeg innså fort at dette kunne jeg ikke drive med. På grunn av ADHD så var det veldig vanskelig å sitte stille inne på et kontor å bare trykke på taster. Jeg skrinla derfor den utdannelsen, og begynte å jobbe litt rundt om. Litt i parkavdelingen i kommunen, samtidig som jeg jobba i kiosk.
En dag fikk jeg en vikarstilling på DB Schenker på Rudshøgda, og dermed endelig en fot innenfor transportbransjen. Jeg jobba som vikarierende godsekspeditør, og det var veldig artig, bra betalt, og jeg trivdes godt.
Men det trilla jo mye fint utstyr ut og inn av terminalen, i form av tunge kjøretøy. Det tok veldig mye av mitt fokus, og jeg husker godt at formannen kom flere ganger å sa at jeg måtte fokusere på jobben også.
Et helt annet syn på jobb
Drømmen for tunge kjøretøy har jo alltid vært der, helt siden barneskolen. Jeg spilte fotball, og husker godt de gangene jeg sto keeper og det kom en lastebil forbi. Da var ikke kampen så viktig lenger, og jeg snudde fort ryggen til banen og så heller på lastebilen som kom forbi. Så interessen for tunge kjøretøy har vært en stor del av meg helt fra tidlig alder.
Hvorfor jeg ikke valgte transport og logistikk på videregående, er jeg ikke helt sikker på. Det var nok litt usikkerhet i bilde, da jeg hadde mange interesser på den tiden. Jeg har jo alltid vært litt lat, det må jeg jo få innrømme, så jeg ville jo gjøre minst mulig på jobb. Men etter at jeg kom inn i transportbransjen fikk jeg et helt annet syn på jobb. Nå har jeg jo blitt arbeidsnarkoman. Jeg får rett og slett mark i rompa av å sitte for mye hjemme.
Jeg angrer ikke et sekund på yrkesvalget mitt. Jeg har fått prøve mye innen langtransport, både i inn- og utland. Jeg har kjørt i Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike og Sveits. Dette var gøy i starten, men ble ensomt og kjedelig når man var så mye borte. Jeg ble rett og slett mye deppa. Når jeg ble smittet av covid i Sør-Tyskland, så ble det litt redningen for å komme meg unna og få en annen type kjøring av bileier. Nå kjører jeg bare i Norge, og har nok finnet roen. Det sosiale er utrolig viktig for motivasjonen, og uten det så funker jeg rett og slett ikke i arbeid.
Måtte lære ting på egenhånd
Jeg husker godt den første uka hos min forrige arbeidsgiver. Det var en spennende uke. Jeg fikk en helt ny Renault T520, og det var litt kult og føltes litt uvirkelig ut. Selv om det var feil merke i grillen for meg, som Scania-frelst. Jeg fikk nøkkelen, og bileier ble med bort til fabrikken hvor vi henter ferdig lastet løs traller for Toten Transport. Jeg fikk ikke mye opplæring, bare grunnleggende på- og avkobling, og hvordan man sikrer de kurvene med aluminiumsprofiler. Så var det å dra igjen kapellet og reise første tur til utlandet. Den gikk til Skultuna i Västerås i Sverige.
Jeg fikk ikke noe opplæring i hvordan tollpapirer fungerer. Fikk bare beskjed om å be tollvesenet forklare meg. Det hørtes greit ut, men tollvesenet var ikke veldig interesserte i å vise meg hvordan dette fungerte, så her måtte jeg lære meg slik på egenhånd.
Det ble mye gps-bruk i starten, men nå etter snart to år i langtransporten bruker jeg sjeldent gps. Det å være yrkessjåfør gir meg en mestringsfølelse som gjør meg sterkere og jeg føler litt stolthet av å kunne ting jeg ikke interesserte meg for når jeg gikk på ungdomsskolen.
Erfaing som er gull verdt
En annen opplevelse som er verdt å nevne er noe jeg fikk erfare nå for noen uker siden, nemlig det å få kjøre spesialtransport med følgebil. Det var utrolig artig og utfordrende. Jeg lastet opp på Lunner / Roa på Hadeland. Lasten var en hammer og et 26 meter langt borr til en borerigg. Dette brukes til å borre hull til sprengstoff i blant annet fjell. Lasten skulle opp til Skatval, like nord for Stjørdal i Trøndelag. Jeg var 31 meter lang, og det var merkbart. Med ei Faymonville jumbo spesialtralle på 17,5" felg med tvangsstyring på alle tre akslinger og med fjernkontroll til å overstyre disse. Det var en utfordring som endte med en erfaring som er gull verdt å ha med seg videre. Jeg ser fram til flere oppdrag med spesialtransport.
Spesialtransporten gikk lettere enn forventet, og det økte motivasjonen min betraktelig. Jeg rodde jeg skulle "drite på leggen" flere ganger, spesielt i kryss, rundkjøringer og hårnålssvinger, men det gikk faktisk veldig bra. Det eneste jeg kjørte i stykker var tre markeringslys, to på høyre side og et på venstre.
I hverdagen som yrkessjåfør er det viktig med sosialt samvær, enten telefonsamtaler eller døgnhviler og pauser sammen med kompiser som også er yrkessjåfører. Kaffe, Redbull og god mat er også viktig. Ute på veien slår det aldri feil med en avslappet sittestilling og Asle Beck sin musikk på full guffe. Jeg har en kompis som er yrkessjåfør for Asko, og han har vært med på mange fine turer med meg i traileren. Det er veldig koselig å ha med meg selskap på tur, og jeg tror den gleden er gjensidig. Vi ble fort veldig gode venner med tanke på felles interesser.
Ute på veien er det flere steder jeg liker å kjøre, det kommer an på sesongen. Om sommeren så må det bli Nord-Norge, og da helst Lofoten og nordover. Ingenting er som den følelsen av å krysse grensa til Finnmark, med "Finnmark" av Asle Beck på full pupp på popanlegget. Om vinteren så liker jeg meg mest på Østlandet.
På fritiden har har jeg ikke noe spesiell hobby. Jeg er veldig lite hjemme, men om øl er en hobby så har jeg en hobby. Ellers så spiller jeg litt på pcen min om jeg har lite å finne på. Jeg er opptatt av sosialt samvær, for å ikke føle seg ensom. Jeg synes det er vanskelig å sitte hjemme hele helga å ikke gjøre noe, så prøver så godt jeg kan å komme meg ut å finne på noe, med venner og uvenner. Gode trofaste kompiser er gull verdt.
Opphav og kilder: Tungt.no
