23948sdkhjf

YSK for dummies – dette er YSK

Ca. 50.000 mennesker i Norge - dvs. lastebilsjåfører, bussjåfører og noen andre med jobber tilknyttet gods- og persontransport – er i dag underlagt YSK-regelverket. 

TUNGE BOKSTAVER: Bokstavene YSK er vår lokale bransjeforkortelse for YrkesSjåførKompetanse.

Innholdet handler altså om tre ting:

  • Yrkesfag
  • Sjåfører
  • Kompetanse

I et nøtteskall er yrkessjåførkompetanse den minimumsutdanningen en yrkessjåfør i dag må ha – i tillegg til gyldig førerkort for kjøretøyklassen – for å kunne utøve godstransport med lastebil og persontransport med buss som yrke.

OG: Kravet er likt for hele EU/EØS- området.

Det vil si… Den formelle formuleringen er «Du må ha yrkessjåførkompetanse hvis du mot vederlag transporterer personer eller gods med et kjøretøy som krever førerrett for tunge klasser».

Formuleringen er skrevet slik fordi kravet til YSK gjelder uansett, altså uavhengig om man har det som yrke eller bare kjører en gang iblant. Førerkortet er ikke nok i seg selv.

Det finnes riktignok noen unntak for dem som ikke kjører mot vederlag, det tydeligste unntaket er privat bruk.

Unntaksnisjen er likevel så smal (som kollega Tellevik glimrende har beskrevet i egen artikkel), at sjansene er store for at du bryter YSK-kravet nesten uansett. Er det noe element av yrkes- eller forretningsrelatert transport inne i bildet, trenger sjåføren høyst sannsynlig YSK.

Fra 2008-2009:

Regelverket rundt YSK var første gang på høring i Norge i 2002, før det tredde endelig i kraft fra 10. september 2008 for buss og 10. september 2009 for lastebil.

Grunnutdanning: De som har tatt sine respektive D (buss) og C (lastebil) førerkort etter disse datoene, har måttet gå gjennom en pliktig (komprimert) grunnutdanning på 140 timer (en utvidet grunnutdanning på 280 timer er også mulig).

Prøve: For å få godkjent grunnutdanningen, må man bestå teoriprøve ved en trafikkstasjon.

Læresteder grunnutdanning: I øyeblikket er det ca. 60 godkjente læresteder for grunnutdanningen. Stort sett alle disse er trafikkskoler/underavdelinger, selv om bla. Asko er registrert med egen skole

Etterutdanning: Sjåfører som tok sertifikatet før regelverket trådte i kraft, regnes for å ha erfaring tilsvarende grunnutdanningen. Imidlertid må alle uansett når de tok førerkortet gjennomføre en pliktig etterutdanning på 35 timer minimum hvert femte år.  

Med og uten prøve...

Men uten prøve: Til forskjell fra grunnutdanningen, er etterutdanningen godkjent ved at man har registrert fremmøte på 35-timerskurset – altså uten eksamen.

Beviset: Godkjent YSK dokumenteres i Norge ved påføring av kode 95 i felt 12 på baksiden av førerkortet, sammen med utløpsdato for gyldig YSK.

Merk at de ganske mange sjåfører i Norge som ikke har norsk førerkort, trenger et eget kompetansebevis for yrkessjåfører (og som også kan oppdateres ved en norsk trafikkstasjon etter gjennomført etterutdanning i Norge).

Læresteder etterutdanning: Her er det langt flere muligheter, med rundt 150 steder å gjennomføre YSK etterutdanning. Merk at en betydelig andel av disse ligger hos de større transportbedriftene selv.

Og hva lærer man så på etterutdanningen?

Slik skriver vegvesenet «Etterutdanningen bygger videre på den kunnskapen og erfaringen som du har tilegnet deg som sjåfør. Den legger vekt på erfaringsutveksling og refleksjon rundt egne erfaringer. Du skal utdype og repetere kunnskap som er viktig i din hverdag som sjåfør, og bli oppdatert på regelverket.»

Det høres jo litt vagt ut, men formålet er tydeligere:

«… å heve kompetansen ved å jevnlig tilføre ny kunnskap om de endringene som skjer i samfunnet, regelverket og den teknologiske utviklingen. Det skal også gjøre sjåførene mer bevisste på egen kjørestil, økonomi og miljø. Ett av målene er å bedre trafikksikkerheten på veiene. Øket kompetanse skal redusere antallet ulykker og uhell der tunge kjøretøy er innblandet.»

TIPS: Hva du helt konkret skal gjennom på 35-timers-kurset er faktisk glimrende beskrevet i et skjema på side 62 i «Håndbok V859 Læreplan yrkessjåførutdanning». Seksjon om etterutdanning begynner på side 59, og kan være nyttig å lese i sin helhet for dem som liker å være forberedt. Du finner den på internet hos Statens vegvesen, gratis.

Den største svakheten i denne ellers gode teksten, er at det hele tiden veksles mellom gods- og persontransport. Forfatteren kunne nok med fordel splittet dette i to forskjellige kapitler. 

19 timer skal tilpasses eleven

Merk at av de 35 timene, er 16 timer like for alle (i hovedsak ulykkesberedskap, lastsikring og økokjøring).

MEN, så er det altså hele 19 timer som er ment for å passe til hver enkelt sjåførs hverdag, altså til den kjøringen man faktisk driver.

  • Stykkgods- og distribusjon
  • Kjøl og frys transport
  • Renovasjon
  • Spesialtransport
  • Kran og kranbiler
  • Tankbiltransport
  • Dyretransport
  • Bygg og anleggstransport
  • Meieri og melketransport

Her er læreplanen ikke bare fleksibel, men også imponerende utfyllende og detaljert for svært varierte sjåføroppgaver. Vi må anta at det er i disse siste 19 timene av kurset at den store refleksjons- og diskusjonssuksessen kommer inn.

Ny i faget? Få utdanningsstøtte

Det er manko på yrkessjåfører i Norge, og staten har nå gjort det enklere å satse på en utdannelse innenfor dette området. Når du tar YSK for å bli yrkessjåfør, har du derfor rett på utdanningsstøtte fra Lånekassen. Du kan få opptil 15.000 kr i basislån og opptil 107.000 kr i skolepengelån. Hvis du bare skal ta førerkortet, får du ikke, da tiltaket er myntet på dem som velger yrket. Pengene får du når kjøreskolen bekrefter overfor Lånekassen at du har begynt på grunnutdanningen.

Kilde: Tungt.no

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Se seneste nyhetsbrev ???id_11737???

Send til en kollega

0.328