23948sdkhjf

Age fra Oslo: - Det var så jævla fint og en mektig følelse

MENNESKENE PÅ VEIEN
“Jeg elsket denne utfordringen”

  • Sjåfør: Age Miller
  • Bosted: Oslo
  • Kjører: Hovedsakelig mot Oslo og Kristiansand.
  • Bil: Scania R540
  • Transporterer: Dagligvarer med termo-trailer.
  • Age har kjørt lastebil i nesten fem år nå, og jobber for Råde-bedriften Holmskau Cargo AS.
  • Instagram: @millerage

"Jeg vokste opp på landet i Estland, og var ikke som mange jenter veldig interessert i å leke med dukker. Jeg var mer interessert i å leke med biler. Men i min familie var det ingen yrkessjåfører, så jeg hadde egentlig ingen drømmer om å skulle bli sjåfør. 

Da jeg ble større og fikk meg jobb, satt jeg en dag i kontoret mitt og skrev på datamaskinen. Jeg tenkte at jeg manglet noe i livet mitt, og savnet litt mer spenning. Kontorjobben var kjedelig, og jeg ble mer og mer desperat på å finne noe annet å gjøre. Jeg har alltid likt å jobbe selvstendig, men å sitte rolig på samme sted var ikke noe for meg. Så jeg bestemte meg for å slutte, og se meg etter noe annet å gjøre.

Jeg tok meg noen måneder fri og tenkte, søkte og prøvde ulike yrker for å se hva som ville passe for eventyrlysten min. Men jeg fant ikke noe, alt var på en eller annen måte kjedelig.

En dag sa en av mine gode venner at jeg burde bli yrkessjåfør. Først tenkte vi at det var en spøk, men jo mer jeg tenkte på det, jo mer ønsket jeg å prøve. Og plutselig hadde jeg meldt meg på kjøreskole uten egentlig å vite hva som ventet meg, men det virket så interessant og spennende.

Etter de første kjøretimene tenkte jeg at det var dette jeg hadde sett etter. Jeg elsket denne utfordringen, og etter at jeg fikk førerkortet på tung bil har hver dag vært som et nytt eventyr.

Tre måneder etter at jeg fikk lappen kjørte jeg min første tur alene. Jeg bodde fortsatt i Estland, og jeg skulle ut på en skikkelig langtur. Jeg husker hvordan hendene mine skal og jeg svettet på ryggen av frykt.

Denne første turen skulle ta meg til et fremmed land hvor jeg aldri hadde vært alene før, og jeg var veldig spent. Jeg fikk nøklene til Scania'en, og da jeg stod foran den store røde bilen sa jeg høyt: "Så skal du og jeg til Sverige i dag, og så til Norge."

Det hele var så nytt og jeg visste ikke hva som ventet meg. Turen startet fra Tallinn med første lass. Etter den første lossingen på en rampe var jeg så stolt av meg selv at jeg ønsket å rope til hele verden at jeg gjorde det.

Men så skulle jeg kjøre ombord på fergen i Paldiski, som skulle ta meg videre til Kapellskär i Sverige. Jeg hadde hørt at skipene var veldig smale å komme inn på, og at man måtte rygge inn på skipet. Det er ikke morsomt for en nybegynner. Mens jeg ventet på skipet spurte jeg meg selv mange ganger om hvorfor jeg hadde valgt dette yrket. Jeg var så nærvøs. Så var det min tur til å kjøre ombord i skipet. Jeg måtte ikke være redd, men bare følge instruksene fra mannskapet. Og jeg fikk det 17 meter lange vogntoget ombord på skipet, og det var en så jævlig fin og mektig følelse.

Fra Kapellskär gikk turen videre til Stockholm, Gøteborg, Langhus og Oslo.

Nå jobber jeg i Norge og trives godt med det. Jeg har vært i Nord-Norge noen ganger på sommeren, og det er virkelig vakker natur og svingete veier. Men om vinteren føler jeg meg tryggest på veiene i Sør-Norge.

I hverdagen er trafikksikkerheten det viktigste for meg. Alle trafikanter skal føle seg trygge i trafikken. Bilens sin tekniske tilstand og et stressfritt arbeidsmiljø er naturligvis også viktig.

Om sommeren reiser jeg mye med bil til Nord-Norge, hvor jeg elsker å gå tur med hunden min. Hvis vi er hjemme i Oslo noen helger, går jeg en tur om morgenen og sykler på terrengsykkel i skogen. Om vinteren prøver jeg å bruke mye tid på ski på fjellet, og jeg leser mange bøker."

Kilde: Tungt.no

KLIKK for alle artikler i Menneskene på veien.

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Se seneste nyhetsbrev ???id_11737???

Send til en kollega

0.095