23948sdkhjf

Følgebiler: - Ingen krav til opplæring av sjåførene skaper farlige situasjoner, sier trafikklærer

Seriøse aktører blir utkonkurrert, trafikklæreren blir forbanna, og det oppstår farlige situasjoner i trafikken.

TUNGE FØLGEBILUTFORDRINGER: I Norge er det ingen krav til sjåfører av følgebiler, i motsetning til våre naboer Danmark og Sverige. 

  • Sjåførlæreren: - Her i Norge kan «hvem som helst» kjøre følgebil.
  • Statens vegvesen: Det er ingen særskilte krav til fører.
  • Følgebilsjåfør: - Det virker som om at ingen «orker» å ta tak i problematikken med følgebiler i Norge.

I 2015 skrev vi på tungt.no artikkelen "Følgebilproblematikk: Minimale krav fremmer de useriøse!" I 2018 skrev vi om privatisering av brufølge, en oppgave Statens vegvesen utfører selv. Vel, lite har skjedd, og problematikken er like aktuell i dag.

- Jeg blir litt forbanna!

Arnt Petter Myrann er faglærer yrkessjåfør på Hønefoss, styremedlem i Norges Trafikkskoleforbund og medlem i tungbilgruppa i samme organisasjon.

I sin jobb med å utdanne yrkessjåfører ser han ofte mangel på kunnskap hos enkelte som driver med bred last transporter.

- Vi møter ofte bred last som har en følgebil bare et par sekunder foran. Vi har mange unødvendige og farlige situasjoner som oppstår på grunn av denne oppførselen. Når vi da i tillegg opplever at den som kjører bred last kjører i overkant fort, blir jeg litt forbanna, sier Myrann.

Han forteller at det ikke er noen krav til opplæring, hverken å kjøre bred last eller følgebil. Hvis vi ser til Danmark er situasjonen en helt annen. 

- Jeg har snakket med et utdanningssenter i Danmark, og de informerer om at det er strenge krav for å kjøre følgebil. I Danmark har det et helt annet søkelys på følgebilen og kravet til utdannelsen enn det er i Norge. Her i Norge kan «hvem som helst» kjøre følgebil, bare de har førerkort klasse B og bilen er utstyrt med det den skal utstyres med, sier Myrann.

Han viser til et eksempel som illustrerer problemet godt, sendt han på e-post fra en transportbedrift. Her er utdrag fra e-posten:

"Hei! Torsdag 20. august er jeg på vei nedover mot Jevnaker fra Lunner (Olimbshøgda). Jeg ligger bak en Schenker bil, og der møter vi en personbil med gult blinkende lys på taket. To til tre sekunder senere kommer deres bil med en hjullaster bakpå. I dette tilfelle går det bra...

Når dere kommer med spesialtransport MÅ vi som kommer med annen tungtransport få tid til å bremse ned og plassere oss før dere kommer. Det er vel strengt tatt også hensikten til en følgebil."

Myrann mener dette illustrerer godt dagens situasjon.

- Kravet til følgebilsjåfør bør være et obligatorisk kurs, og at du har førerkort i gjeldene klasser for den du skal hjelpe. Dette betyr at du i hver tfall har minimum kunnskap om tungtransport, sier han.

Krav om ledsagerkjøretøy

Fra Statens vegvesen avdeling Myndighet og regelverk Veg- og trafikkjuridisk får tungt.no følgende informasjon:

  • Krav om ledsagerkjøretøy (ofte bare kalt (privat) følgebil) er regulert i forskrift om bruk av kjøretøy § 5-11. Her finnes både innslagspunkt for når en spesialtransport skal ha ledsagerkjøretøy, og kravene til ledsagerbilen med mer.
  • I § 5-11 nr. 1 er det gitt en del krav som inntrer allerede når transporten blir bredere enn 2,60 meter og/eller har lengde mer enn 2 meter mer enn det som er alminnelig tillatt (dvs. i henhold til § 5-4 nr. 4). Merk at kravene ikke gjelder for modulvogntog og lange tømmervogntog, ettersom bestemmelsens overskrift viser til transporter som nevnt i § 5-6 til 5-10, mens tømmertransport og modulvogntog er regulert i § 5-5.
  • Krav om ledsagerkjøretøy inntrer når en spesialtransport har bredde over 3,00 meter og/eller lengde mer enn 6 meter mer enn det som er alminnelig tillatt, og alltid ved lengde over 23,50 meter, se § 5-11 nr. 2. For mobilkran er det litt andre innslagspunkter, se eventuelt nr. 3.
  • Kravene som gjelder når en transport skal ha ledsagerbil, er gitt i § 5-11 nr. 4. Av krav til selve ledsagerbilen gjelder at den skal ha tillatt totalvekt ikke over 4.500 kilo (bokstav b), at den skal ha varsellys som gir blinkende gult lys til alle sider (bokstav e), og at den ikke tillates brukt med tilhenger (bokstav f). I tillegg gjelder kravet i § 3-4 nr. 6 om skilt «lang/bred last».
  • Forskrift om bruk av kjøretøy stiller ingen særskilte krav til fører av ledsagerbilen.

- Det er altfor enkelt å begynne å kjøre følgebil

Sitatet er hentet fra en artikkel tungt.no publiserte i 2015. Det er Håkon Oddvik i firmaet Håkons Følgebil Assistanse som mente dette. Og han mener det samme i dag.

- Ja, dette er fortsatt noe jeg mener og kan stå for. Det har ikke skjedd mye fra myndighetene sin side om krav og retningslinjer for å kunne kjøre følgebil i Norge. Det har vel heller blitt verre, sier Oddvik.

Firmaet hans tilbyr følgebil-tjenester, og Oddvik har selv jobbet i transportbransjen siden 1986. Han har førerkort for alt som kan kjøres på vei, og er blant annet utdannet og godkjent veitrafikkleder i Sverige.

- I 2015 sa du at dere opplever å miste følgebil-oppdrag fordi cowboyer i bransjen slenger inn pris uten å kunne spesielt mye om følgebilproblematikk. Er det fortsatt slik?

- Det har nok blitt bedre, men det skjer vel fremdeles at det kan «glippe» litt når det gjelder dette. Siste eksempelet er vel den transporten med tanksen til Rena leir, som aldri skulle ha forlatt kaia i Oslo. Her gjorde ikke representanten fra Statens vegvesen jobben sin, og transporten skulle vel i utgangspunktet heller aldri ha fått dispensasjon, sier Oddvik.

- Er det slik at det i Norden er store forskjeller på krav til følgebil og sjåføren av denne?

- Ja, det stemmer fortsatt. I Sverige må man ha minimum klasse C for å kunne kjøre «varningsbil». De har også noe som heter «Vegtransportledare» som har begrenset politimyndighet og kan anvise og stoppe annen trafikk. I Norge har en følgebilsjåfør i utgangspunktet ikke rett eller lov til å stoppe annen trafikk. Unntaket er hvis en spesialtransport for eksempel skal krysse en vei for å komme inn eller ut fra et anleggsområde, sier Oddvik.

Norge og Sverige har noen av de samme reglene, for eksempel samme profilering på en følgebil for at andre bilister skal kjenne igjen en følgebil. Ut over det er det ikke mye likt.

- En annen problemstilling er jo at de som tar førerkort i dag knapt vet hva en følgebil er, og langt mindre hvilke oppgaver den har i trafikken, sier Oddivk.

- Hva med brufølge? Det var på vei til privatisert?

- Per i dag er det kun Statens vegvesen som kan foreta brufølge i Norge. Det er kanskje like greit med tanke på at det er over 2.500 bruer som er svekket og i dårlig forfatning i Norge, og jeg vil ikke ha det ansvaret. Vi som kjører følgebil får heller ikke tilgang på slik informasjon fra Statens vegvesen. Se bare på den brua som «datt» ned ved Tretten tidligere i høst. Det skulle tatt seg ut om vi som følgebilsjåfør hadde fått ansvaret for det. Da hadde vi vært gjeldsslaver resten av livet, mens Statens vegvesen ikke hadde hatt noe ansvar. Nei takk, sier Oddvik.

Han legger til at det faktisk er noe som har blitt bedre de siste årene, og det er at vegvesenet ved sine kontroller faktisk sjekker at følgebilen er i den stand den skal.

- Men hva med kompetansen til sjåføren? Eller sjekke hvor mange timer de har kjørt i strekk? Det er det ingen kontroll på i dag. Jeg vet om flere som har kjørt døgnet rundt, og det sier seg selv at det ikke er smart, sier Oddvik til tungt.no.

Opphav og kilder: Tungt.no

KLIKK for alle artikler i Trafikk og utekontroll.

Kommenter artikkelen (5)
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.093