Storrengjøring i varebilbransjen: Likevel tommelen ned for kravet om minstelønn
Av Eivind Bye
TUNGT OPPGJØR: I motsetning til lastebilbransjen finnes det ikke noen nedre grense for hvor lite man kan betale en varebilsjåfør. Dette har ifølge Yrkestrafikkforbundet ført til at sjåfører presses til å jobbe ulovlig lange dager for en svært lav timelønn.
Nå har altså Yrkestrafikkforbundet og YS fått nei til sitt krav om allmenngjort minstelønn for varebilsjåfører.
Regjeringen har varslet en storrengjøring i transportsektoren. Da må de også legge penger på bordet!
Tariffnemnda, som er det organet som avgjør om en tariffavtale skal allmenngjøres, viser i sin begrunnelse til betenkningene fra Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet har anbefalt å i første omgang innføre andre regler og virkemidler for å rydde opp i varebilbransjen. Tilsynet viser også til at de mangler ressursene de trenger for å gjennomføre kontroller.
Dette er allmenngjøring
- Allmenngjøring av tariffavtaler er et grep som er ment å stoppe sosial dumping.
- Dette skjer ved at staten setter en minstelønn i et begrenset område av arbeidslivet, som regel én bestemt bransje.
- Arbeidsgiverne kan da ikke betale lavere lønn enn dette uten å bryte loven, selv om verken bedriften eller de ansatte er organiserte i en arbeidsgiver- eller fagforening.
- Krav om allmenngjøring må være basert i en landsomfattende tariffavtale og framsettes av en organisasjon som er part i avtalen og som har innstillingsrett (det vil si fagforening med minst 10.000 medlemmer).
- Det er en statlig oppnevnt tariffnemnd som treffer vedtak om allmenngjøring. Nemnda består av fem medlemmer: Tre nøytrale, én representant fra arbeidsgiverne og én fra arbeidstakersiden.
I forrige uke ble mobilitetspakken del 1 aktivert i Norge, noe som skal bedre arbeidsforholdene for sjåfører i yrkestransport. Men i kjølevannet av denne blir det altså ikke minstelønn for varebilsjåfører.
I motsetning til lastebilbransjen finnes det ikke noen nedre grense for hvor lite man kan betale en varebilsjåfør. Dette har ifølge Yrkestrafikkforbundet ført til at sjåfører presses til å jobbe ulovlig lange dager for en svært lav timelønn.
- Det er dokumentert omfattende sosial dumping i varebilbransjen, men allikevel skal det fortsatt være lovlig å betale luselønn. Vi anerkjenner at bransjen er komplisert, og at det er nødvendig med flere virkemidler og økte ressurser til kontroll, men det er ikke et gyldig argument for å utsette implementering av det eneste virkemiddelet som gjør sosial dumping i bransjen ulovlig, uttaler forbundsleder i Yrkestrafikkforbundet Jim Klungnes.
Han mener regjeringen nå må komme på banen, og at de 25 millioner kronene regjeringen har satt av til kampen mot sosial dumping på langt nær er nok.
- Regjeringen har varslet en storrengjøring i transportsektoren. Da må de også legge penger på bordet, sier Klungnes.
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud er også uenig i avgjørelsen til tariffnemda.
- Varebilsegmentet har et omfattende innslag av sosial dumping. Her må svake grupper i samfunnet arbeide lange dager for uanstendig lav lønn. Sosial dumping undergraver også konkurranse- og arbeidsforhold for store deler av det seriøse arbeidslivet. Og dette fører også til urettferdige konkurransevilkår for de bedriftene som behandler sjåførene sine anstendig, sier Skjæggerud.
