2

Bilder

Av Eivind Bye 19. november 2022 05:00

MENNESKENE PÅ VEIEN
“Valget var ikke vanskelig”

• Sjåfør: Bente Byenstuen Espeland
• Bosted: Brumuddal
• Kjører: Stort sett på Østlandet, men håpet om en langtur står høyt på lista.
• Bil: Scania R 580 Streamline 2015-modell semi. Av og til en 2014-modell MAN som brukes til distribusjon oppover Gubrandsdalen.
• Transporterer: Kjører termo, for det meste for Q-meiriene, Asko og Nortura.
• Bente fikk C-lappen i januar, og CE i mai. Hun kjører for Sonny Strandvik Transport.
• Instagram: @bentehbe

"Min far kjørte storbil en liten stund da jeg var liten, og jeg fikk være med på noen turer. Han kjørte Iveco og Scania for Løvenskjold i 1994. Jeg har også onkler som har kjørt og kjører ennå. Men min interesse kom vel for fullt da jeg ble sammen med  "gubben". Gubben heter Tor Åge, og er mannen jeg er gift med.Han tok meg med på en tur med lastebilen, og etter det var jeg med så fort jeg hadde muligheten. Han er yrkessjåfør, og familien på hans side driver godt innenfor transporten.

Tor Åge har lært meg mye. Å har alltid et tips,triks eller kloke ord når jeg er ute å kjøre på egenhånd. Det er godt å ha en så stødig kar i ryggen når man er "ferskis". Å det er jo veldig fasinerende den størrelsen, kreftene som finnes i bilene og ikke minst den fine utsikenten vi kan ha. å så har jeg prøvd mange forskjellige yrker. Å det har rett og slett ikke passet for meg. Så når jeg fikk prøve første gangen viste jeg veien jeg skulle gå. Valget var ikke vanskelig.

Et spesielt jobbintervju

Jeg husker godt hvordan jeg fikk den første turen min alene etter at jeg tok C-lappen. Jeg var ikke ansatt noe sted, og skulle bare på jobbintervju hos Sonny Strandvik Transport på Furnes. Jeg må legge til at daglig leder der, Sonny Strandvik, er en sikkelig trivelig sjef.

Før jeg kom til jobbintervjuet ringte Sonny meg og sa at han ikke hadde noen ledige sjåfører til et oppdrag fra Strandvik til Asko Oppland på Leira som ekstra bil, og lurte på om jeg kunne ta det. Jeg er ikke skuggredd, så jeg sa at jeg kunne det. Det var veldig veldig rart å kjøre alene uten Tor Åge eller den hyggelige kjøreskolelæreren Knut.

Jeg var heldigvis ikke alene på turen, opg hadde hjelp og følge av Jan Rune som er en godt rutinert sjåfør som har drevet med dette i lang tid. Jeg skal likevel innrømme at det var veldig deilig, men samtidig veldig rart, å ikke ha en person siden av meg som retter og korrigerer på alt jeg gjør. 

Siden den gang har jeg vært hos Sonny på Strandvik. Vi fleiper litt med "hvor blir det av det jobbintervjuet". Jeg stortrives i Strandvik, med en herlig gjeng med kolleger.

Jeg fikk kjøre gullbilen

Den første turen min med CE-lappen var spennende. Jeg skulle på Q-meieriet i Gausdal og laste melk til Coop på Gardermoen. Sonny sendte "ferskisen" i gullbilen i firma, Scania Nextgen S 580. Bilen til sønnen Walter.

Livredd for at jeg skulle ødelegge noe og være uheldig for at jeg skulle ripe opp noe, satt jeg kursen opp mot Gausdal. Da kom den første utfordringen. Jeg skulle komme meg til rampe. De som har vært der vet det kan være litt dritt når rampene står i alle retninger. Jeg skal være ærlig å si at det gikk over 40 minutter før jeg kom meg på plass.

Utfordingen sto i kø den dagen. Jeg fikk med et par plasser til som var vanskelige å kom inn til. Men som de kloke hoder sier rundt meg, ta tiden med hjelp. Det gjorde jeg. For når jeg kom til Coop på Gardermoen, så gikk det til rampe på første forsøk. Da var jeg stolt.

Tur opp igjen til Asko gikk som smurt, bare litt kje i hilsehånda. Men slik er det når man bruker flaggskipet i firma. Jeg parkerte den dagen med et stor smil om munnen og jeg var meget fornøyd.

I hverdagen forsøke jeg å være serviceinnstilt og yte maksimalt. Jeg ønsker å klare ting selv. Jeg har nemlig den innstillingen at selv om man er dame bak rattet, så skal man klare å utføre jobben på lik linje som mannfolka. Jeg vil være et godt forbilde og ikke minst blid og hyggelig. Jeg takker ikke nei til en utfordring, selv om det er veldig A-B kjøring jeg har nå.

På fritiden går det også i lastebil og ting som durer og bråker. Vi er en lastebilfamilie delux. Så mye av den ledige tiden går med på det. Barna er som regel med på vasking, gnikking, skruing og montering og lignende. Det har vært lite tid til andre hobbyer den siste tiden, men jeg liker å tegne og perle bilder. Da får man koblet litt av og ikke minst slappet av litt."

Opphav og kilder: Tungt.no

KLIKK for alle artikler i Menneskene på veien.