23948sdkhjf

Norsk Vann: Nå er tallet 360 milliarder

Eldrebølgene er over oss, men egentlig er den under oss: Mange norske rør stammer fra 60- og 70-tallet.

MEN IKKE TUNGTVANN: Norge må bruke 360 milliarder kroner de neste 18 årene for å sikre vann i springen og avløp.

- For å sikre vann- og avløpstjenestene våre er investeringsbehovet nå kommet opp i 360 milliarder kroner, forklarer Frode Skår, kommunikasjonsrådgiver i Norsk Vann.

Da prater han om både anlegg og ledningsnettet. I tillegg kommer det private nettet, så tallet er egentlig mye større legger han til.

Beløpet vokser

Vi har en eldrebølge på rørene i Norge hvor mange ble lagt på 50-, 60- og 70-tallet. 

Klimaendringer, befolkningsutvikling, urbanisering, strengere regler, korte tidsfrister gjør at det er svært mye som må gjøres på kort tid.

Om det høres kjent ut, stemmer nok det. Det er bare ett år siden at avdelingsleder i Norsk Vann, Yngve Wold, fortalte om et investeringsbehov på 332 milliarder, nå er altså tallet allerede mye høyere.

Norsk Vann kommuniserer vanligvis at ca. 70 prosent av årsproduksjonen av vann- og avløpstjenester i kommuner og interkommunale selskaper går til kjøp av varer og tjenester i det private markedet.

- Vi er helt nødt til å starte på dette nå, bedyrer Frode Skår.

Men det er flere utfordringer her. Det finnes ikke nok kapasitet på rådgiversiden. På konsulentsiden har Norsk Vann regnet ut at Norge mangler 300 årsverk.

- I tillegg er det utfordrende for kommunesektoren å få tak i nok kompetanse og kapasitet til å ivareta sin del av jobben, forklarer Skår.

På toppen kommer behovet for langt mer kompetanse og kapasitet i direktorat og hos statsforvalterne, som både skal sikre at investeringene oppfyller de krav og målsettinger Norge har satt seg fore i regelverk og forpliktelser. 

Han tror entreprenørene har kapasitet dersom de orienterer seg mer mot VA. Rådet til Skår er klart: Entreprenørene må ruste seg for å ta VA-jobber.

Må øke investeringene

I 2021 ble det brukt 18,4 milliarder kroner på kjøp av varer og tjenester på feltet. Nå trengs det kapasitet til langt mer.

Det nye avløpsdirektivet skal gjelde helt ned til 1000 pe (personekvivalenter), altså det vil gjelde mange. Det blir dramatisk for hele kysten pga kravet om sekundærrensing.

- Det blir mye jobb på entreprenørene, slår han fast.

Det er mange og komplekse prosjekter som krever samhandling, derfor krever Norsk Vann og KS en nasjonal handlingsplan. Det er også stort behov for standardisering. I dag har 149 kommuner sine egne VA-krav og norm. 

- Det er krevende å forholde seg til for både rådgivere og entreprenører som skal gjøre jobben og holdes ansvarlig.

Norsk Vann håper at arbeidet med ny Vannstandard skal bidra til å rydde opp i det.

Kostnadene ved investeringene som er nødvendig for å sikre rent vann i springen og forsvarlig renset avløpsvann må innbyggerne ta, og de må forvente en betydelig økning i vann- og avløpsgebyrene i årene som kommer.

Estimert gebyrvekst for vann og avløp i prosent frem til 2040:

Nordland: 206
Troms og Finnmark: 164
Møre og Romsdal: 164
Trønderlag: 140
Innlandet: 125 
Vestland: 113
Vestfold og Telemark: 112
Agder: 111
Rogaland: 110 
Viken: 95 
Oslo: 94 

Opphav og kilder: Anleggsmagasinet

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.087