Er sentral godkjenning en god eller dårlig vits?

Noen aktører murrer om sentral godkjenning, og mener den har mistet all troverdighet. Andre mener den er god. Hvem har rett, tro?

Sentral godkjenning ser ut til å spille liten rolle for mange aktører.
Sentral godkjenning ser ut til å spille liten rolle for mange aktører. Foto: Geir Hasle
Publisert Oppdatert

BETRAKTNINGER: I 2019 var rundt 13.200 norske virksomheter i bygg og anlegg innlemmet i sentral godkjenningsordning, men trenden er nedadgående de senere år. Det rimer godt med inntrykket vi får fra flere aktører i bransjen.

Uten betydning

Daglig leder Torgeir Lian i levangerbedriften Kjell Lian AS forteller at sentral godkjenning ikke er fornyet hos dem.

– Det betyr jo ingenting lenger, og er iallfall ikke noe kvalitetsstempel.

– Offentlige oppdragsgivere kan ikke lenger kreve sentral godkjenning i sine innkjøp. Hva skal man da med ordningen? For oss ble ordningen bare en verdiløs klistrelapp, som ikke sier noe som helst om seriøsitet eller kvalitet, sier Lian.

– Jeg vil nødig oppfattes som en gretten, gammel gubbe, men sånn er det.

Etterspørres ikke

Kjell Lian AS var blant de aller første interessentene da sentral godkjenning ble introdusert i 1998. Men i mai i fjor valgte bedriften å gå ut, og noen fornyelse kommer ikke på tale.

– Det etterspørres sjelden eller aldri blant våre private oppdragsgivere. Det er blitt en utvasket ordning uten praktisk hensikt.

– Mange som fortsatt betaler avgiften gidder ikke engang å sette på klistrelappen, fnyser Lian.

Skal ordningen igjen bli aktuell for ham, må det innføres mer substans og håndfaste krav.

– Det er aldri noe snakk om hvem som har og ikke har sentral godkjenning. Den er rett og slett irrelevant.

Nei, ikke riktig

Meningene og virkelighetsoppfatningene er delte. Carl C. Fon leder Fon Anlegg, og sitter dessuten i MEFs hovedstyre. Han mener omlag det stikk motsatte av Torgeir Lian.

– Jeg vil tvert imot hevde at sentral godkjenning aldri har vært mer relevant enn nå, framholder Fon.

– Aldri har det vært mer kontroller enn de siste par årene, legger han til.

– Og å hevde at det er for enkelt å skaffe godkjenningen er direkte galt, etter min mening. Det har vel aldri vært strengere.

Mye strengere

Carl C. Fon kan berette om flere tilfeller, der godt etablerte firmaer har mistet sentral godkjenning, fordi de ikke tok kompetanse og seriøsitet alvorlig nok.

– Det er eksempler på folk som har drevet i bransjen i 30 år uten en anmerkning, og som uten den formelle kompetansen mister godkjenningen.

– Som sagt, alt har blitt mye strengere enn det noen gang har vært, og godkjenningsbeviset henger høyt, mener Fon.

– I MEF sliter vi egentlig mer med den motsatte problemstillingen enn det kritikerne hevder. Nemlig at Direktoratet for Byggkvalitet og Kunnskapsdepartementet har begynt å sette for store krav etter vår smak.

I Direktoratet for Byggkvalitet medgir kommunikasjonssjef Gro Maren Mogstad Karlsen at ordningen har vært gjennom en periode med lavere tilslutning. Kommunal- og moderniseringsdepartementet utnevnte i 2018 et ekspertutvalg, Byggkvalitetutvalget, som skal foreslå virkemidler som er best egnet for å sikre forsvarlig byggkvalitet. Utvalget skal blant annet vurdere ordningen med sentral godkjenning og levere sin innstilling 1. februar 2020.