Sensorer mot vårflommen

Sensorer skal overvåke et par trøblete stikkrenner under E6 i Gudbrandsdalen.

I en stikkrenne nord for E6 Hundtorptunnelen er det montert smarte sensorer.
I en stikkrenne nord for E6 Hundtorptunnelen er det montert smarte sensorer. Foto: Statens vegvesen
Publisert

– Vi ønsker å teste og ta i bruk utstyr som gir oss bedre oversikt over tilstanden på vegobjektene våre. Disse sensorene vil overvåke vannstanden ved stikkrennene, noe vi fram til nå bare har kunnet gjøre ved befaringer, sier Petter Storødegård ved Drift øst 1 i Statens vegvesen, i en pressemelding.

Det er mye snø i fjellet denne våren, og NVE har varslet fare for flom. Dette har bidratt til at Statens vegvesen har kastet seg rundt for å teste løsningen.

– Utstyret er montert før snøsmeltingen setter i gang for fullt i fjellet. Dette er et pilotprosjekt, som vil gi både oss som vegeiere og selskapet Pipelife Norge som leverer løsningen verdifull erfaring, sier Storødegård.

To utvalgte stikkrenner

Den ene stikkrenna er på E6 i Gudbrandsdalen ved Mageli i Øyer kommune. Her smalner elva Rolla inn mot E6, og her kommer det mye kvist, sedimenter og grus under vårflommene som samles i en propp ved innløpet til kulverten. To sensorer gir en ekstra sikkerhet i overvåkningen, dersom den ene sensoren skulle feile.

Den andre stikkrenna er nord for E6 Hundorptunnelen i Sør-Fron kommune. Her blir det montert sensorer som måler vannstanden på utsiden og innsiden av fangrista foran kulverten. Det vil gi oss en varsling om at en propp er under utvikling dersom det er høyere vannstand på utsiden enn på innsiden. Dette kan skje over natta ved store nedbørsmengder.

Koblet til nytt nett

Pipelife Norge leverer overvåkningsløsningen, som består av perforerte vertikale rør hvor det trenger inn vann til en trykkmåler som måler vannstanden. Dette er koblet til en batteridrevet Remote Terminal Unit (RTU) utviklet i samarbeid med startup-selskapet ASD i Trondheim.

NarrowBand IoT-teknologien (internet of things) Telenor leverer som er nøkkelen til den digitale overvåkningsløsningen. IoT-terminaler kan kommunisere i flere år på batteridrift ved å gå i hvilemodus over lengre perioder og kun være aktive ved behov. NB-IoT har lav båndbredde og dermed sterkere signalstyrke, i teorien ti mil rekkevidde og også kan sendes fra to meter under bakken. Dette gir muligheter i områder hvor det er dårlig 4G-dekning og hvor det ikke finnes strøm.

Automatisk varsling

– Dataene fra sensorene blir tilgjengelige via et dashboard, og vi kan konfigurere løsningen for hvordan vi ønsker å lese resultatene. Vi skal sette opp en alarmfunksjon, slik at vi får et automatisk varsel. Mottakerne vi setter opp på en varslingsliste vil få en sms, eksempelvis til våre kontrollingeniører eller direkte til driftsentreprenøren sier Storødegård.

Neste steg blir å utvide løsningen med et kamera, slik at det er mulig å få bilder fra stedet når sensorene melder om høy vannstand.