23948sdkhjf

Kvikkleire: - Ny metode gjør det mer miljøvennlig å stabilisere kvikkleira

Prosjektleder Eivind Juvik i Statens vegvesen sier til Anleggsmagasinet at han håper teknologien KlimaGrunn har utviklet vil utkonkurrere dagens metoder for grunnstabilisering.

TUNGT OG KVIKT: En ny metode skal gjøre det sikrere og mer klimavennlig å bygge i områder med kvikkleire.

Innovasjonspartnerskapet KlimaGrunn er nå i mål med ny teknologi som gjør det mulig å redusere klimagassutslipp og kostnader i tilknytning til grunnforsterkning.

Men vel så viktig er bieffekten; som er økt kontroll på kvikkleiren i byggefasen. Med andre ord; bedre sikkerhet.

Måleteknologi

I slutten av april arrangerte leverandørsiden i KlimaGrunn et sluttseminar på Bygdøy i Oslo, der Statsbygg bygger det nye Vikingtidsmuseet på kvikkleiregrunn. Her har KlimaGrunn utført sitt siste forsøk for å bekrefte effekten av den nye teknologien.

Prosjektleder Eivind Juvik i Statens vegvesen sier til Anleggsmagasinet at han håper teknologien KlimaGrunn har utviklet vil utkonkurrere dagens metoder for grunnstabilisering.

Han understreker at det handler om ny måleteknologi, som kan brukes for å dokumentere oppnådd styrke i stabilisering av kvikkleiregrunnen.

– Dette er svært lovende. Den nye målingen kan redusere utslipp med 40-60 prosent i en bransje som er kjent for å være «klimaversting». CO2-utslipp fra grunnforsterkning har tradisjonelt vært en av de største kildene til utslipp, sier Juvik.

Han tilføyer at Statens vegvesen, Bane NOR og Statsbygg deler nøyaktig samme utfordring enten det skal bygges vei, jernbane eller bygg. Norge er et land som har mye kvikkleire i grunnen. Det krever mye grunnstabilisering, som er både dyrt og lite klimavennlig.

 Mindre Farlig

Så viser det seg at ny måleteknologi også gjør kvikkleiren mindre farlig. Det vil ha stor betydning for et land der de beste og tryggeste arealene allerede er bygd ut.

– Vi får mye bedre kontroll på byggefasen og hva vi faktisk oppnår nede i grunnen. Og vi får en kontinuerlig overvåking av pælestyrken. Vi kan også forutsi hvordan styrkeutviklingen vil bli, sier Eivind Juvik.

- Kunne denne metoden forhindret for eksempel kollapsen på Skjeggestad bru eller Gjerdrum-raset?

– Nei, dessverre. Brukollapsen ble utløst av en masseflytting, og på Gjerdrum var det erosjon i en bekk. Grunnforsterkning har vi drevet med i mange tiår, men vi vil aldri kunne garantere noen mot kvikkleireras.

 
Kalksementpeler blir sterkere over tid, men med dagens testmetoder er det vanskelig å dokumentere oppnådd styrke etter lang tid. Foto: Linda Grøstad/Statens vegvesen

Altfor Mye

– Metodikken er ikke akkurat grunnforskning, forteller Juvik. – Vi har tatt i bruk måleteknologi som allerede finnes, men har utviklet den til nytt formål.

Juvik forklarer at kalksementpeler herder og blir sterkere over tid. Med dagens testmetoder er det vanskelig å dokumentere oppnådd styrke etter lang tid, mens den nye teknologien gir presis kunnskap om dette.

Det å ikke kunne fastslå hvilken styrke man oppnår, har ført til at man «for sikkerhets skyld» har brukt ekstra mye kalk og sement for å være helt sikker på å oppnå tilstrekkelig styrke. Dette har bidratt til overforbruk av bindemiddel og unødvendig høyt klimagassutslipp.

Her er et miljøeksempel: Under utbyggingen av nye E6 mellom Trondheim og Melhus, en strekning på åtte kilometer, ble det satt ned 47.000 kalksementpeler. Hvert borehull var opptil 25 meter dype. Samlet lengde på pelene var nesten 1000 km, og det ble brukt flere tusen tonn bindemiddel.

KlimaGrunn er et innovasjonspartnerskap (støttet av Innovasjon Norge) hvor Statens vegvesen, Bane NOR og Statsbygg sammen utvikler nye metoder for grunnstabilisering.

Det er store klimagassutslipp knyttet til bygging av ny infrastruktur og bygg. Statens vegvesen og Bane NOR har som målsetning å redusere klimagassutslippene i sine utbyggingsprosjekter med 40 % innen 2030. Statsbygg stiller krav om å redusere klimafotavtrykket for både nybygg og totalrehabiliteringer.

KlimaGrunn skal utvikle ny teknologi for å redusere klimautslipp i forbindelse med grunnstabilisering i bygg- og anleggsbransjen. Hensikten er å redusere CO2-utslipp ved å unngå overforbruk av grunnstabiliserende materiale.

Den valgte leverandøren for innovasjonspartnerskapet er et konsortium bestående av firmaene Multiconsult, Cautus Geo og Heidelberg Materials (tidligere Norcem), med firmaet Argeo som underkonsulent. 

KLIKK for alle artikler i AnleggsMagasinet GULL.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.063