Kvassere kontroll: Skal snart lese av fartsskriveren når lastebilen er i fart, før utekontrollen
NY TEKNOLOGI: Systemet gir utekontrollørene fartsskriverdata før lastebilen er kommet til kontrollplassen.
Tungt.no har tidligere skrevet om hva inspektørene ved en utekontroll vet om lastebilen allerede før den ruller inn på kontrollstasjonen.
I løpet av 2024/2025 skal Vegvesenet ta i bruk enda et system. Dette systemet gjør det mulig å lese av opptil 25 ulike data fra fartsskriveren mens lastebilen er i fart. Avlesningen skjer med en DSRC-antenne som er plassert på portal et stykke før kontrollstasjonen. DSRC står for «dedicated short-range communication» og brukes blant annet til å lese bombrikker.
Antennen kan også brukes mobilt. Da plasseres den på et stativ eller en bil før kontrollplassen.
- Hensikten er å gi et enda bedre grunnlag til å velge ut de riktige kjøretøyene til kontroll. Det betyr samtidig at de som har alt i orden, vil bare bli plukket ut til stikkprøvekontroller, sier seniorrådgiver Nils André Torsteinsen i Statens vegvesen.
Mer overvåking av yrkessjåfører?
Av kommentarene på Tungt.nos artikler på vår Facebook-gruppe kan vi lese at noen lastebilsjåfører mener at Statens vegvesen allerede i dag driver med for mye overvåking av yrkesgruppa. Seniorrådgiver Nils André Torsteinsen i Statens vegvesen sier følgende om graden av overvåking med det nye systemet:
«Innhentet data vil i dag ha en levetid på en time før de må slettes i vårt baksystem (i EU-bestemmelsene har man anledning til å lagre i tre timer). Intensjonen med å hente ut disse dataene er å kunne «sile» ut kjøretøy ute på veien. Har man alt i orden, blir man ikke valgt ut til kontroll.
Datafangsten vi gjør ute på veiene, er knyttet til kjøretøyet og ikke person. Vi vet ikke hvem som er fører, ei heller om det er flere førere som har bidratt resultatet. Dataene skal valideres av kontrollør og det er ingen automatiske reaksjoner basert på teknologien.»
Over: Illustrasjonsfoto fra selskapet Tekson på hva som kan leses av fra fartsskriveren. Foto: Tekson
Både generasjon én og generasjon to av de såkalt smarte fartsskriverne kan avleses. Avlesningen av generasjon én gir noen færre data enn for de nyeste.
Skal integreres til ett system
Utviklerne i Vegvesenet jobber nå med å integrere dette systemet med risikoklassifiseringssystemet som finnes fra før. Risikoklassifiseringssystemet fungerer kort oppsummert på denne måten:
Før kontrollstasjonen leses registreringsskiltet ved hjelp av et såkalt ANPR-kamera. Umiddelbart hentes data om tidligere resultater for kjøre- og hviletidskontroller og for tekniske kontroller av lastebiler fra foretaket. På noen stasjoner finnes i tillegg slynger under asfalten som veier lastebilen før den kommer til kontrollplassen.
Kontrolløren ser resultatene som trafikklysfarger på sin skjerm. Grønt er ok, mens rødt betyr at det er ting som ikke er på stell. Gult er signalet for dem som ligger midt imellom grønt og rødt.
Nå skal også fartsskriverdataene inn med trafikklysfarger på skjermen.
Hjelp til utvelgelsen
- Målet er å kunne selektere lastebilene før de kommer til kontrollen. På stasjonen skal bildet på skjermen til kontrolløren gi en indikasjon. Når kjøretøyet står stille på kontrollplassen, kan kontrolløren klikke seg inn på skjermen og se på detaljer fra dataene. Om det for eksempel er rødt lys for når forrige kalibrering fant sted, så vet kontrolløren hva han eller hun skal se etter, sier Torsteinsen.
Dataene fra avlesningen i fart må uansett valideres av inspektøren på stasjonen. Det er ikke slik at gebyr kan ettersendes basert på avlesningen i fart.
Valideringen handler om å ettergå dataene, forklarer Torsteinsen. For eksempel kan rød eller gul markering for forsøk på manipulering av fartsskriveren også skyldes stans i strømtilførselen til fartsskriveren. Dette kan skje blant annet ved ekstrem kulde, og dette må inspektøren finne ut av før det kan slås fast om det virkelig er snakk om manipulering.
44 antenner
Torsteinsen opplyser at Statens vegvesen foreløpig har 44 antenner som leser ett kjørefelt, og at disse er knyttet til 16 kontrollstasjoner. I tillegg kommer det mobile utstyret som kan flyttes mellom stasjoner som ikke har slikt utstyr, eller brukes ved mobile kontroller.
Seniorrådgiveren ser særlig fordeler med fartsskriveravlesningen på stasjoner med høy trafikk.
- På Taraldrud kontrollstasjon (på E6 sør for Oslo, red.anm.) kan det passere opptil 350 tunge kjøretøy i timen. Når skiltet slås på i dag, blir det kø av lastebiler på få minutter. Da må skiltet slås av, for da har kontrollørene nok med å håndtere dem som er inne på plassen. Nå bygger vi et baksystem som selektivt kan guide enkeltkjøretøy til kontrollplassen ved hjelp av et automatisk skiltsystem som vil aksjonere på alarmer fra lister og sensorer, sier Torsteinsen.
Det nye systemet bygger på teknologi som er tatt i bruk i Europa, men der brukes det på en annen måte. Avleseren kan for eksempel være montert i politibiler som oppsøker rasteplasser for lastebiler. Politiet kan da se fartsskriverdata for lastebilen de står ved siden av.
- Dette er ikke hyllevare, og vi bygger dette systemet selv. Først integrerte vi veiing av lastebiler i fart med risikoklassifiseringssystemet. Nå kommer avlesningen av fartsskrivere, og vi har piloter med avlesing av dekk, sier Torsteinsen.
Avleser fartsoverskridelser, men kan ikke gjøre noe med dem
Avlesningen av fartsskrivere i fart kan både vise tidligere hastighet og hastighet idet avleseren passeres. Statens vegvesen kan imidlertid ikke sanksjonere brudd på fartsgrensa.
Årsaken er for det første at dette er en politioppgave, og for det andre at norske regler tilsier at fartsovertrederen må bli «tatt på fersken» - politiet må avsløre bruddet idet det skjer.
- Men dataene kan gi indikasjon på om fartssperren er fjernet, sier Torsteinsen.
I så fall er dette noe kontrollørene må gå nærmere etter i sømmene.
Dekkskannerprosjektet kan du lese om her – blant annet kan mønsterdybden måles.
Dette kan avleses
Blant det som avleses fra fartsskriveren idet lastebilen kjører forbi, er fartsdata, om sjåførkort er i bruk, om sjåførkortet er gyldig og om det er satt inn under kjøring. Andre eksempler er datoer for foregående kalibreringer og forsøk på manipulasjon.
Fartsskrivere av generasjon to gir i tillegg informasjon om blant annet posisjon, tid for sammenhengende kjøring, lengste kjøretider for gjeldende uke samt kjøretid per uke og for de to siste ukene. Disse dataene er ikke knyttet til sjåførkortet – persondata overføres ikke. (Se bildet over for alle data som kan avleses.)
- Det er mulig å hindre avlesningen ved å dekke til antennen til fartsskriveren, men det er ikke lov. Klarer vi ikke å få en avlesning, er dette en grunn til å ta bilen inn til kontroll, sier Torsteinsen.
