Slutt: I dag blir Tungt 75 kilo lettere – sjåføren sier takk for seg
Av PASSE TUNGT? Tja, det er alltid vemodig å gi fra seg rattet, men av og til er det helt riktig. Nå takker jeg spesielt lastebil-leserne for tålmodigheten siste 15 år, andre oppgaver venter.
For meg er det på tide å løfte blikket fra asfalten og mot noe enda tyngre – metall og industri og kunstig intelligens. Men mer om det en annen gang.
For jeg synger litt på denne nidvisen nå:
- Lastebilbransjen, der ingen bedriftsleder har mindre enn tre hjerteinfarkt bak seg
- Lastebilbransjen, der alle gjørs på å skrive akkurat slik de snakker på facebook
- Lastebilbransjen, tenk at steike fine gardiner og oransje frontlys er selve lønnen
- Lastebilbransjen, hvor årets overskudd i beste fall kjøres inn mellom jul og nyttår
- Lastebilbransjen, der de beste cowboyene pisser på dekkene og driter på draget
Refreng: Nei nei nei – det er bare fordommer - med et snev av sannhet i seg
- Lastebilbransjen ser ikke sånn ut, men er råkjappe på nye teknologi når det lønner seg
- Lastebilbransjen jobber hardere enn alle andre, tenk om de kunne samarbeidet også
- Lastebilbransjen har de triveligste, mest jordnære, engasjerte og hardtarbeidende folkene jeg kjenner – så ja, det blir litt Tungt å si adjø.
Mye kjentfolk i kjøvannet
Altså, ikke bare forlater jeg Tungt i dag, jeg legger også bak meg 15 år som redaktør i norske transporttidsskrifter.
- Først fem år i Yrkesbil (etter Jørgen Seemann Berg)
- Så fem år i TransportMagasinet (etter Tormod Magelssen)
- Med Logistikk & Ledelse på si et par år (etter Henning Ivarson)
- Og de siste fem årene i Tungt.no (etter Svein-Ove Arnesen).
Og jeg vet nøyaktig hvor lastebil-diagnosen min ble unnfanget; sommeren 2010, bak rattet i en V8 hos Tungbilskolen i Drammen.
På de kjøretimene ble 90 prosent av IQen min brukt på å gire, resten til å flire.
Siden den gang har jeg irritert vettet av en del lesere (hihi), men forhåpentligvis også tilført både latter og noen doser nyttig viten underveis.
Høydepunktene for meg har vært alle de gærne, rare, hyggelige og engasjerte folkene i bransjen.
De som direkte eller indirekte har lært meg mer om lastebil, godstransport og bedriftsfilosofi enn jeg hadde trodd var mulig. Og summen av de utallige samtaler og artikler hvor spørsmålet har vært "Hva er suksessfaktoren?" kan kokes ned til tre punkter:
Hardt arbeid. Dyp innsikt. Og kanskje viktigst: Ekte passion for oppgaven.
Jeg tenker på folk som: Tom Holshagen, Rune Øvretveit, Frode Tellevik, Vegard Narmo, Geir A. Mo, Lars Thomas Utne, John Lauvstad, Frode Neteland, Torstein Magelssen, Alf-Egil Arnegård, Jan-Ove Halsøy, Harry Nilsen, Dag Rykkje, Jan Turlid, Terje Amlie, Gunnar Nordvik, Jarle Viuls, Kristian Røed,Jon Sandem, Sven Utsi, Erling Sæther, Olav-Kåre Thingwall, Hans-Petter Trondsen, Rune Holtan, Geir Jonny Hjertvik, Arne Tvenge, Kjell Olafsrud, Dag Nordvik, Terje og Audun Tandberg, Terje Amlie, Arild W (rip), Preben Ferre, Lasse B Sætre. Morten Kraft, Arvid Mytting etc etc. For å nevne noen få.
Listen over er kun et tilfeldig og ørlite utvalg av flere tusen mennesker jeg har hatt kontakt og dialog med i denne jobben. Jeg husker de fleste av resten av dere også! Men jeg kan ikke ramse opp alle her, så ikke gråt av den grunn (blunke-emoji).
Her er et par av fyrene:
Den redaksjonelle innsatsen har vært solid teamwork
Teamwork er stikkordet for den supre gjengen som har jobbet og jobber på Tungt. Uten dem hadde det ikke sett såpass ut.
Redaktørens oppgave er ikke først og fremst å skrive, men å skape et helhetlig, vel-mixet, sprekt, provoserende, morsomt og opplysende totalprodukt, altså Tungt.
Jeg bukker for dere!
Apropos 1: Saklig tenkt
Rent presse- og publiseringsfaglig har også Tungt.no vært gjennom noen runder i min tid. Mye er vellykket, annet er bedre beskrevet som «erfaringer».
Perspektivet, altså stoffet vi favner om, er nå vesentlig bredere enn hva vi gjorde for 5 og 10 år siden. Men den som ikke våger, vinner ikke. Skal jeg tippe noe for fremtiden, er det tydeligere fokus.
Rekkevidde endrer seg også, i de gode tidene for 5 og 10 år siden hadde vi glatt en million visninger i måneden. Nå har vi betydelig færre, men også bedre økonomi på produktet.
Bissnissen da? Jo, abonnementsløsning bringer oss til en mer balansert modell for inntekter enn den gamle klikkbaserte løsningen – og det bringer også med seg bedre journalistikk.
Før kunne vi nøye oss med å lage det folk klikket på – i dag må vi lage det bransjefolk vil betale for. Og unnskyld meg, ikke ta det ille opp, men det gir oss også «bedre» lesere, og vi har mye bedre kontroll over distribusjonen av eget stoff.
Fortsatt vinner distribusjon i sosiale media over nyhetsbrev, google og forsiden, men der vi før måtte vi stole på eksterne facebook-grupper, har vi nå en solid base i vår egen facebook-side, drøyt 40.000 engasjerte lesere.
«Bedre» lesere, som kort sagt er de riktige leserne, gir også bedre og mer interessante kommentarfelt, og ikke minst kommentarfelt som i stor grad selv moderer når noen går over streken.
Jeg har alltid latt det være høyt under taket hos oss. Kanskje er det over kanten-kommentarer som har sluppet gjennom, men det aller meste er både bra og lærerikt. For: Den høyeste kompetansen på fagfeltene vi skriver om, det er det stort sett våre lesere som har.
En av mine hovedretningslinjer både før og etter abonnementsmodell har uansett vært det forslitte ordet kvalitet og presisjon.
Eller sagt på en annen måte, jeg har jobbet for at vi ikke kaster sten etter sten ut på nettet, men bygger opp Tungt sten på sten. At Tungt etter hvert vokser seg stort solid og mektig, fordi alle saker vi lager skal bidra og være helst være varige - og til nytte og underlag i fremtiden. Slik lager man en gullball på nett.
En annen bærebjelke har vært vær varsom-plakaten og redaktørplakaten og medieansvarsloven. Dette er selve grunnlaget for den «kontrakten» vi har med lesere, kunder og vår plass i næringskjeden i vårt samfunn.
I dag er dessverre troverdighet, faktaformidling og et balansert verdensbilde under sterkere press enn noen gang. Det gjelder også i «små» nisjer som transport, anlegg, logistikk. For uten disse nisjene hadde jo samfunnet stoppet opp, sant?
Alt jeg ikke fikk skrevet
Har jeg lykkes med Tungt? Tja. Det får som sagt andre vurdere. Det er jo fortsatt noen hundre saker til jeg gjerne skulle laget dersom tiden strakk til. Som for eksempel:
- De 100 mektigste mennene i transportbransjen… er kanskje ikke de du tror
- Lengdeskiltene bak på lastebiler, hvordan kunne det bli et slikt hysterisk kaos?
- Suksessfaktorene bak generasjonsskifter i familiebedrifter i godstransporten
- Dette tjener de beste sjåførene – og slik blir du en av dem
- Teknologikalkulatoren: Tast inn din kjøring, og vi forteller når du bør bytte til elbil
- Survivalguide: Slik lever lastebilsjåfører i ukesvis uten dass og dusj
- Bremsemysteriet er løst: Derfor får Statens vegvesen stadig tyn av havarikommisjonen
- Best av Volvo vs Scania - den endelige og uomtvistelige fasiten
- De 100 beste transportselskapene i Norge kapittel 2025
Og da har jeg jo ikke nevnt noen av de seriøse sakene jeg har lyst til å lage!
Men så har vi jo de sakene jeg angrer på også, de kjedeligste og minst leste… Og siden det er mange tusen av dem, skal de få dø i stillhet.
Apropos 2: NLF i gapestokken?
Neida, men en redaksjonell oppgave underveis i hele min tid har vært å holde NLF ørlite på tå-hev.
Det er flere som har gitt uttrykk for at de mener redaktøren og Tungt har hatt et horn i siden på Norges Lastebileier-forbund, både når det kommer til ledervalg og ikke minst gjennom serien «Fair Transport under lupen». Se eksempel-lenke under.
Det stemmer ikke. I den forstand vi redaksjonelle skal like noe, har jeg sans for både organisasjonen og menneskene som jobber både i styret og administrasjonen.
Men NLF har tatt på seg rollen som den viktigste organisasjonen for lastebilbransjen i Norge. Og som et tidsskrift for den samme bransjen, med de samme bedriftene og utøverne som «kunder», er det vår oppgave å kontrollere at NLF fyller rollen.
Gjør de? Svaret er både ja og nei. Den såkalte medlemsstyrte organisasjonen NLF har en lang og vakker historie, det ER gjort mye bra. Men selv i dag er det en «svak» organisasjon gitt bransjens tyngde og betydning for det norske samfunnet.
Organisasjonsgraden er svak i bransjen, på begge sider av bordet. Omdømmet og rekruttering og kjønnsbalanse henger sammen, altså ikke så mye å skryte av. Lønnsomheten har de siste fire fem årene løftet seg fra å være kritisk til ikke så kritisk, men det var det mest covid og EU som løste.
De eneste som kunne ha gjort mer med disse og andre sentrale problemstillinger, gjennom alle årene som har gått, er medlemmene selv. Bransjen.
Det ville vært urettferdig å si at NLF har feilet. Til det har forutsetningene vært vanskelige, ikke minst bransjestrukturen med utallige små «bedrifter» og alt for få mellomstore og store lokomotiver.
Men med høyere kollektiv bevissthet om felles styrke, og med vilje til å løfte fellesskapet mer enn å holde naboen ute – og kanskje en lederskikkelse eller fire som ser og ånder for den nøkkelkraften bransjen representerer i samfunnet – da hadde NLF vært verktøyet til å plassere «godstransport på vei» betydelig høyere blant samfunnskreftene i Norge.
Det hadde både bransjen og samfunnet vunnet på.
Det jeg angrer på at jeg ikke har tatt meg tid til, er:
A – at jeg ikke har tatt meg tid til å kjøre flere av de mange fete bilene som lanseres og bygges (jeg har fortsatt gyldig YSK og alle bokstaver om noen inviterer). Denne Sisuen med 900 hester har vi dog ikke hørt så mye mer om
B – at jeg ikke har skrevet flere kommentarer. Det er mer enn nok av lite kjente problemstillinger vi kan løfte til dem som bestemmer i Norge. For vi vet at saker på Tungt leses langt opp i korridorene – i samferdselsdepartemente, i vegvesenet, i politi og toll - og blant de tunge transportkjøperne.
Så takk for meg, dere to som har lest så langt!
Nederst legger jeg ved et privatbilde jeg setter pris på selv. For veldig mange av dere jeg har truffet, når vi er ferdig med den faglige og saklige i praten, viser seg å ha felles interesser på to hjul. MC er passion nesten like sterk som lastebil og transport, og de hører underlig godt sammen.
Etter inspirasjon fra underteksten til nyhetsbrevene til Dagens Næringsliv en periode, understrekes at verken KIer eller AIer er mishandlet i utarbeidelsen av denne teksten.
Følg Tungt på reisen videre - og kjør vakkert!
